Mener beregningsblemme er ny grunn til å fjerne nasjonale prøver

– Når vi nå nok en gang får eksempel på at de nasjonale prøvene har åpenbare svakheter da må vi tørre å si stopp, sier leder i Utdanningsforbundet Geir Røsvoll. 

Han viser til en artikkel i Aftenposten om at analysene, som viser utviklingen over tid, er blitt utført på et «utdatert billig-program som ga feilaktige beregninger». 

– Det høres nesten ut som en vits, men er dessverre en pinlig sannhet. Dette er bare ett av mange eksempler som viser hvor problematisk det er å legge stor vekt på nasjonale prøver som styringsinformasjon, mener Røsvoll.

Motstanden mot de nasjonale prøvene er ikke ny fra forbundet. Under fjorårets landsmøte ble det vedtatt at Utdanningsforbundet skal jobbe for å fjerne prøvene. 

Prøitz-utvalget (kvalitetsutviklingsutvalget) foreslo også å fjerne de nasjonale prøvene i fjor. 

– Spikeren i kista

Røsvoll sier at det viktigste argumentet for at nasjonale prøver ble etablert, var behovet for sikker styringsinformasjon. Nå mener han de har bidratt til at nasjonale myndigheter og norske kommuner har tatt beslutninger på syltynt grunnlag. 

– Det mener jeg er uholdbart, sier Røsvoll.

 – Hvorfor er en beregningsfeil som nå rettes opp en ny grunn til å fjerne prøvene?

– Utdanningsforbundet er ikke imot nasjonale prøver på grunn av beregningsfeilen. Kvalitetsutviklingsutvalget har vist oss at nasjonale prøver ikke har gitt noen av de resultatene de lovet. 

Han viser til at de ikke har gitt bedre resultater, at de gir begrenset informasjon, og at de fører til at det blir fokus på det som kan måles. 

– Elevenes opplevelse av stress øker med prøvene, og flytter oppmerksomheten bort fra læringsaktiviter. Når det nå i tillegg viser seg at det vi i ti år har skulle basert utdanningspolitikken vår på, er heilt feil tall, så må det være spikeren i kista på dette systemet, sier Røsvoll.

Utdanningsnytt har vært i kontakt med Kunnskapsdepartementet som ikke ønsker å kommentere saken.