En fordomsfri og inkluderende skole

Det er ikke sånn at funksjonsnedsettelse er synonymt med redusert arbeidsevne. Men for å få billetten inn til arbeidsmarkedet kan det være helt avgjørende å bli sett av en barnehagelærer, en lærer eller en arbeidsgiver. Historien om Ragnhild Kaata er et sterkt vitnesbyrd om magien som kan oppstå når en lærer ser hvilke muligheter som bor i eleven.

Mirakelet på Hamar

Ragnhild Kaata ble født i fattigslige kår i Valdres i 1873. Da hun var tre og et halvt år gammel, ble hun hardt rammet av skarlagensfeber, noe som førte til at hun mistet både syn og hørsel. Som en følge av dette kunne hun heller ikke snakke lenger. Ragnhilds triste skjebne ble kjent for det norske folk gjennom en artikkel i Verdens Gang, og så startet en pengeinnsamling for å få gitt jenta skolegang.

14 år gammel kom hun til Hamar Døvstummeinstitutt. Den unge bestyreren ved skolen, Elias Hofgård, ante ikke hvordan han skulle undervise Ragnhild. Redd, frustrert, og uvitende om hva som skjedde rundt og med henne, reagerte hun med å skrike, spytte, slå og sparke rundt seg. Hofgård hadde uendelige mengder tålmodighet, og etter hvert fant han ut hvordan han skulle få henne til å føle seg trygg. Først og fremst skulle læringen være morsom og lystbetont. Syntes ikke Ragnhild det var noe gøy, ble det ingen læring, mente bestyreren. Da avbrøt han, og så danset de sammen. Gjennom fantasi og glede fant de sammen ut hvordan Ragnhild både kunne forstå hva andre sa til henne, og hvordan hun selv kunne snakke.

Det var et mirakel som skjedde på Hamar den gangen mot slutten av 1800-tallet. Ragnhild Kaata og Hofgård ble forbilder for selveste Helen Keller og hennes lærer. Hun ble også kalt et mirakelbarn, og ble verdensberømt for å skrive bøker og holde foredrag enda hun var døv og blind. Keller hadde lært å føle andres tale, og å snakke. Men metoden, den var det Ragnhild Kaata og Elias Hofgård som hadde utviklet. Det skjedde fordi en lærer fordomsfritt valgte å se muligheter foran begrensninger og barrierer, og tilpasset undervisningen til hennes behov. Helen Keller ble et forbilde for verdens døvblinde og kampen for et likeverdig liv.

Viktigheten av høyere utdanning

Funksjonsnedsettelser kan omfatte alt fra bevegelseshemminger, til redusert syn og hørsel, men det kan også være nedsatt kognitiv funksjon, allergier, hjerte- og lungesykdom, eller annen fysisk eller psykisk sykdom samt sosiale og emosjonelle utfordringer. Bufdirs statistikker viser at mellom 15 og 18 prosent av barn og unge mellom seks og 15 år har en funksjonsnedsettelse. Det er med andre ord ganske vanlig at det finnes elever med funksjonsnedsettelse i ethvert klasserom.

Rundt tre prosent av elevene har problemer med å se, fire prosent har vanskeligheter med å høre. Nesten to av ti barn og unge har nedsatt funksjon på grunn av psykiske plager. Åtte prosent av alle elever i grunnskolen mottar hjelp i form av støttelærer, ekstra hjelp eller individuelle læreplaner. Gutter mottar mer hjelp enn jenter, og omfanget øker med alderen.

40 prosent av personer med nedsatt funksjonsevne har ikke utdanning utover grunnskole, mot 25 prosent i befolkningen totalt. Langt færre mennesker med nedsatt funksjonsevne har høyskoleutdanning. Samtidig er effekten av høyere utdanning 4,5 ganger så stor for personer med funksjonsnedsettelse enn den øvrige befolkningen når det gjelder deltagelse i arbeidslivet.

I 2020 var i alt 73 prosent av befolkningen sysselsatt, men bare 40 prosent av personer med nedsatt funksjonsevne var i arbeid. Vi har ikke råd til å la disse ressursene gå til spille, hverken som samfunn eller på individnivå. Og dette kan vi gjøre noe med. Elevene må møtes med et åpent sinn, kreativitet, og uten fordommer, slik at de går videre i utdanningssystemet, og til slutt kommer inn i arbeidslivet.

Inspirasjon for lærere

Ragnhild Kaata vokste opp i en tid hvor det ikke fantes diskrimineringslovgivning, slik vi har i dag. Skoleeiere har ansvar for at skolelokalene er like tilgjengelige for alle elevene uavhengig av funksjonsnivå. De har også ansvar for at lærere og pedagoger har nødvendige ressurser og kompetanse. Lærerne har ansvar for å se alle elevene og tilrettelegge på en god måte. Tilrettelegging fra skoleeier samt god spesialundervisning er grunnleggende, men det personlige engasjementet fra hver enkelt som jobber med barna, er helt avgjørende.

Likestillingssenteret har samlet et knippe dyktige og erfarne forelesere til en konferanse om holdninger og handlinger for en inkluderende skole, først og fremst for å inspirere lærere, men også for alle andre som er engasjert i inkludering og tilrettelegging i skolen. Konferansen arrangeres i samarbeid med Høgskolen i Innlandet.

Likestillingssenteret håper at vi med konferansen kan vise hvilken kraft som kan finnes i møte mellom elev og lærer, når eleven blir møtt med færrest mulig fordommer, og kan hjelpe i gang refleksjoner om hvilke barrierer barn og unge med funksjonsnedsettelser står overfor.

Konferansen avholdes 30. mars og bærer Ragnhild Kaatas navn fordi hun er et lysende symbol som viser hvordan vi kan utvikle våre evner og ressurser når vi får riktig hjelp. I forbindelse med at det er 150 år siden Ragnhild ble født har Hamar bibliotek i mars en liten utstilling om henne. Vi ønsker å hedre Ragnhild Kaata og ønsker at hun fortsatt kan være en kilde til inspirasjon.