Skolebygg skal ikke gå på helsa løs

Dette er en kommentar, som gir uttrykk for skribentens synspunkter.

Det siste halvåret har Utdanning og Utdanningsnytt fortalt om lærere som er blitt syke på grunn av inneklimaet på jobben. En av dem er Geir André Østensvik.

Han hadde nettopp begynt som elektrolærer på Askim videregående skole da han høsten 2009 spurte hvorfor det stod en vannbøtte midt på golvet i ett av oppholdsrommene. Han fikk til svar at den hadde samla dråper fra taket siden 1996. Etter å ha pusta inn soppsporer i en årrekke, har han nå utvikla kronisk astma. Det samme har kona Lene, som også jobber ved skolen.

I oktober fortalte også Annette Kleppa på Jørpeland at hun måtte slutte i jobben på grunn av den dårlige lufta ved skolen.

Halvparten av ventilasjonsanleggene må fikses

Dette er bare enkelte eksempler på konsekvensene av en svært alvorlig helsetrussel som lærere og elever daglig utsettes for. 44 prosent av grunnskolelærerne sier de har dårlig inneklima mer enn en fjerdedel av arbeidsdagen, gikk det fram av en undersøkelse fra Statens arbeidsmiljøinstitutt fra 2019. Ifølge en kartlegging selskapet Multiconsult har gjennomført, har 45 prosent av de 6000 skolebyggene som selskapet har opplysninger om så dårlig ventilasjonsanlegg at det krever utbedring.

Dårlig luft, fukt og soppsporer kan føre til ødelagt helse, tapte arbeidsår og i verste fall tidlig død. Arbeidsmiljøloven skal sikre ansatte i skoler et fysisk trygt arbeidsmiljø. Det samme skal opplæringsloven sikre elevene. Likevel brytes loven på dette punktet landet over. Ifølge Multiconsults beregninger har norske skolebygg et etterslep på vedlikehold på 96 milliarder kroner.

Tirsdag 21. mars behandla Stortinget et representantforslag fra Freddy André Øvstegård og Grete Wold i SV om en oppussingsplan for skolene i Norge. Det gikk vel omtrent som det pleier å gå når rikspolitikerne diskuterer problemer som kommunene og fylkene har ansvar for. Regjeringspartienes representanter og kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap) sa seg skjønt enige i problemet, men advarte samtidig mot å overstyre kommunene og fylkene.

Behov for oversikt

Det virker i dag som det ikke bare er pengene som mangler, men også oversikten. Noen kommuner og fylker har skolebruksplaner med en god kartlegging av tingenes tilstand. Andre har definitivt ikke det.

I det kommunale selvstyrets navn ville ikke stortingsflertallet bli med på SVs forslag om en nasjonal kartlegging av inneklimaet, som Kunnskapsdepartementet hadde anslått ville koste rundt 160 millioner kroner. Da er det ikke desto mindre viktig at kommunene og fylkene uansett gjennomfører denne nødvendige informasjonsinnhentinga.

Lufta ansatte og elever puster i hver eneste dag, påvirker livet og helsa til hver enkelt. En massiv og nødvendig oppgradering av byggene vil koste, klart det. Men kostnadene ved å utsette eller la være, vil også kunne telles i kroner: De samfunnsøkonomiske sidene ved tidlig uførhet, medisinsk behandling og andre sosiale kostnader.

Dette er utgifter som i stor grad staten må dekke. Da er det også rimelig at staten også bidrar til at elever og ansatte får luft til å puste i.

Staten bør ta sin del av regninga

Det er ingen tvil om at skolene er kommunenes og fylkenes ansvar, og derfor vil forhåpentlig spørsmålet om vedlikehold av skolebyggene bli et tema i den lokale valgkampen mange steder. Men det er også svært viktig at regjeringa og Stortinget også tar del i dette nødvendige spleiselaget; enten i form av bevilgninger med klare føringer på hva pengene skal brukes til, eller ved å gi kommunene og fylkene gode nok økonomiske rammer til at de selv lettere kan prioritere kartlegging og utbedring.

En gjeninnføring av ordningen med rentefrie lån til vedlikehold av skolebygg kan også være et nyttig verktøy i dette arbeidet.

Milliardene som må til for å sikre god luft i skolene, er ikke bare utgifter til vedlikehold. Det er en investering i folkehelse.