Helt uenige om prøvepress i skolen
Mathilde Tybring-Gjedde (H) forsvarer nasjonale prøver for alle elever. Inga Marte Thorkildsen (SV) vil ha utvalgsprøver. Under en politisk morgenduell på Nathionaltheatret torsdag ble det ampert.
Publisert
Sist oppdatert
Stortingsrepresentant Mathilde Tybring-Gjedde og byråd Inga Marte Thorkildsen er rykende uenige om hva slags vurderingssystemer skolene bør ha.
Debattleder Magnus Marsdal, leder for Tankesmien Manifest, hadde problemer med å holde tømmene da de to politikerne skulle forsøke å svare på spørsmålet «Er fellesskolen til barnas beste?» da Manifest arrangerte frokostmøte på Nationaltheatret.
Marsdal åpnet med følgende spørsmål til Tybring-Gjedde:
– Bør det knyttes prestisje til resultatene på nasjonale prøver?
– Jeg synes det å snakke om prestisje er irrelevant. Så ser også jeg at en ulempe med åpenhet er at man kan bruke resultatene til støtte for eget syn. Senest for to dager siden var SV ute og tok Finlandsmodellen til inntekt for seg, sier Høyre-politikeren og fortsetter:
– Men det jeg mener det bør knyttes prestisje til, er å klare å løfte de elevene som sliter gjennom hele skoleløpet. Da vil jeg ta et tilbakeblikk til 1990-tallet, da vi fikk Reform 97 der man stilte mange detaljkrav til hvordan lærerne skal undervise.
Tybring-Gjedde oppsummerte evalueringen av Reform 97 slik:
– Det skulle være 60 prosent undervisning og så tema- og gruppearbeid. Man drev med mange aktiviteter, men som ikke var læringsfremmende. Man hadde veldig lave faglige forventninger til elevene, særlig til de elevene som trengte oppfølging aller mest.
– Dette var også elever med foreldre med lav utdanning og som ofte falt ut av videregående skole. I Høyre er vi opptatt av lesing, skriving og regning, men det kan selvsagt læres på ulike måter. De yngste barna lærer ikke ved å pugge foran tavla. Men vi må følge med på at barna lærer.
Flere barn med stressdiagnose
Stein Førde, overlege og spesialist i barne- og ungdomspsykiatri ved Rikshospitalet, innneldet. Han er en av Norges fremste eksperter på barn og ungdoms psykiske helse. Førde fortalte om den jobben han og kollegene gjør.
- De vi får inn er barn med kroppslige symptomer på stress. Det er pasienter som man ikke har funnet årsak til symptomene for. Man har lett i helsevesenet og i barne- og ungdomspsykiatrien uten å finne svar. Da kommer de til to ukers tverrfaglig utredning hos oss. Symptomene er kramper, besvimelser, synstap, hørselstap og lammelser. Det er barn fra 5 til 18 år, sa Førde.
Grunnen til at Førdes avdeling ble kjent rundt i landet, var at det over fem år var registrert en 500 prosent økning i antall henvendelser. På spørsmål fra Marsdal om de viktigste årsakene til stress, sa Førde at foreldrekonflikt og skolesituasjon er avgjørende faktorer. Elevene har betydelig skolefravær, noen over flere år.
Om stresset elevene opplever, sa Førde at det kan påføres fra undervisningen.
- Hvis en lærer sier «nå må vi jobbe hardt, så dere klarer dere i ungdomsskolen», da kan det bringes inn en faktor som ikke er under kontroll hos barnet. Noe vi nylig oppdaget, er at dette særlig er hos barn som er følsomme, omsorgsfulle og moralsk tilstede at dette kan feste seg. Disse egenskapene setter vi samtidig virkelig pris på i vårt samfunn. Stresset kan også overføres til foreldre, dersom foreldre for eksempel blir bedt om å skrive under på at de skal gjøre lekser med barna, sa Førde.
Skoler senker krav og tar ut elever
Tybring-Gjedde mener det verste for en elev er å ikke klarer å følge ordinær undervisning.
– I tillegg tror skoler at tilpasset opplæring er å senke kravene – enten ved å ta elever ut av undervisningen, noe man har gjort alt for mye med spesialundervisningen – eller gi elevene lettere oppgaver som ikke er læringsfremmende og si at det er tilpasset opplæring, sa Tybring-Gjedde og fortsatt i raskt tempo:
– Da får ikke elevene mestringsfølelse og de tror ikke at læreren eller skolen mener at de kan greie ting. Dette har mange gutter i norsk skole slitt med. Så ideen om at det holder at elevene trives sosialt og at vi ikke skal ha faglige forventninger til dem, er grunnleggende feil, slo hun fast.
Ifølge Høyre-politikeren viste evalueringen av Reform 97 at skolene hadde veldig mange elever med svake grunnleggende ferdigheter.
- Det handler om å være profesjonelle kompetente lærere, skoleledere og kommuner som følger med på resultater over tid, i stedet for prestasjonskonkurranser. Og ikke det noen kommuner gjør, nemlig ikke bry seg om forskningsresultater i det hele tatt, sa Tybring-Gjedde.
SV-statsråd skapte ro rundt nasjonale prøver
Magnus Marsdal minnet om at det var mye bråk og uro rundt innføringen av de de nasjonale prøvene da tidligere kunnskapsminister Kristin Clemet innførte dem. Men etter at statsråd Kristin Halvorsen (SV) fikk endret dem, skapte hun ro i skolesektoren. Marsdal ville vite hva Thorkildsen mener om det i dag.
- I SV har vi vært opptatt av å gjøre prøvene til utvalgsprøver. Ved bare å ta ut noen elever, slipper vi den voldsomme konkurransen og det sterke stresset og presset i skolen. Det mest alvorlige er rangeringen av skolene og resultatene, sa hun.
Thorkildsen la til at mediene også har bidratt til å forsterke konkurransepresset.
Marsdal viste til en skolekonkurranse i Sandefjord der 11-åringene som scoret best fikk pizza, mens de som scoret dårligst ikke fikk noe.
Tybring-Gjedde var mindre skeptisk til pizzakonkuransen enn Thorkildsen.
Høyre på kakebesøk til gode skoler
- Det er press på de som ligger nederst, men også på de som ligger øverst hvis de ikke fortsetter å ligge der. Mathilde sier nå at man ikke skal være så opptatt av enkeltresultater. Men det er akkurat det Høyre har vært. Dere har politikere som har vært på besøk hos skolene som scorer best med kake, sa byråden og fortsatte:
- Jan Tore Sanner har også trukket fram skoler som gjør det bra målt med skolebidragsindikatorene. Og jeg har blitt bedt om å kommentere resultatet av kartleggingsprøver, prøver Utdanningsdirektoratet sier ikke skal brukes til sammenligning av skoler. Alt dette siver ned til lærere og rektorer som føler presset.
Marsdal hevdet alle partier har brukt målbare resultater for å vise hvor bra de gjør det.
- Venstresiden har for eksempel påpekt at PISA-testene ikke viser fremgang 20 år etter innføringen av den såkalte Clemet-skolen. Deltar dere ikke dermed i den samme prestisjekonkurransen, spurte Marsdal?
- Jeg synes kritikken vi har kommet med er relevant, så lenge PISA-resultatene er blitt brukt til å gjøre store endringer i skolepolitikken. Mye bra gjøres, men andelen elever som ikke fullfører videregående er fortsatt den samme, sa Thorkildsen.
Dyktige rektorer - svake resultater
- Samtidig har vi på noen skoler fått et økende problem med utagering, med elever som uteblir over lang tid. Det bekymrer meg veldig. Og så synes jeg at alle vi politikere nå skal tone ned den hangen vi har til bare å snakke om de målbare resultatene. Det gir oss en fordummende skoledebatt, sa Thorkildsen.
Thorkildsen snakket også om de store utfordringene i en delt by som Oslo.
- Noen av mine beste rektorer er på skoler med svake resultater. De svake resultatene skyldes ikke at de er dårlige rektorer, men at de er rektorer på skoler i bydeler med store levekårsutfordringer. Skolen klarer ikke å løse alle problemer knyttet til sosial utjevning alene. Derfor må vi politikere hjelpe til med andre tiltak, sa hun.
I Osloskolen er nå finansieringssystmet lagt om på en måte som gir større skjevfordeling mellom skoler. Det er en omlegging Tybring-Gjedde støtter.
Thorkildsen lovet i tillegg at det skal jobbes mer med å bygge relasjoner.
