Vranglesing om lek og læring
Debatt: – Hvis førsteklassingenes læringsaktiviteter ikke skal være pålagt, men kunne velges av barna, vil dette være en oppskrift på å øke, heller enn å redusere forskjellene.
Publisert
Sist oppdatert
De to lærerne Marit Landgraff Hansen og Elisabeth Gjøsund Røstøen har helt rett i at vi ikke må velge bort læringsaktiviteter i første klasse og at elevene kan engasjeres i læring gjennom lekbasert undervisning. I kronikken «Vi må skape undervisning på barnas premisser, ikke de voksnes» 19. januar, påstår Hansen og Røstøen at undertegnede stresser når jeg får nyss om at regjeringen hinter om at mer lek må inn i timeplanen.
Dette framstår som vranglesing. Lek er allerede løftet fram i læreplanen fra 2020, og jeg har ikke hørt noen hint fra regjeringen om at de har tenkt å endre på læreplanverket for grunnskolen med det første.
I innlegget mitt i Dagsavisen 4. januar, skreiv jeg at «det er gledelig å lese at norske lærere bruker mye tid på å etablere gode og trygge klassemiljø, og at lekpregede og kreative aktiviteter sammen med fysisk bevegelse og utforsking er de mest brukte arbeidsformene.» Når jeg tar til motmæle mot at førsteklassinger skal kunne velge bort læringsaktiviteter, er det rettet mot utvalgslederen som la fram evalueringsrapporten av seksårsreformen.
Da rapporten ble lagt fram, sa utvalgsleder Elisabeth Bjørnestad til NRK Dagsrevyen at det vil ta motet fra veldig mange 5-åringer at de skal begynne å lære å lese og skrive allerede høsten i første klasse, og at det burde tas store grep og skapes et førklasserom med mer valgfrihet i læringsaktiviteten. Læringsaktivitetene burde ikke være pålagt, men kunne velges av barna.
Dette er etter min mening en oppskrift på å øke, heller enn å redusere forskjeller, som jo var en av intensjonene bak seksårsreformen. Satt på spissen, så vil vi øke heller enn å redusere forskjeller hvis Ida og Tomas får velge å leke skole og skrive fortelling i norsktimen mens Sina og Vetle velger å leke katt og hund. At lærere bruker lek til å fremme skriving og lesing, er derimot helt topp!
Som Hansen og Røstøen skriver, har svært mange skoler gått over til å introdusere to bokstaver i uka, og mange elever møter derfor alle bokstavene før jul i første klasse. Dette er kanskje ikke så radikalt, i og med at en gjennomsnittlig skolestarter kjenner lyden til mer enn halvparten av bokstavene ved skolestart, og mange av dem kan nesten alle. Forskning viser at særlig elever som har lave leserelaterte ferdigheter ved skolestart, profitterer på å få introdusert bokstavene tidlig i skoleløpet og at det er en mindre andel elever med svært svake leseferdigheter på slutten av første klasse i klasser der bokstavene introduseres tidlig og kan arbeides med over tid.
Les også: Det må skje snarlige endringer i leseopplæringen
Det varierer nemlig fra elev til elev hvilke bokstaver de allerede kan og hvilke de eventuelt synes at er vanskelige. Bokstavene er meningsløse i seg selv, og hele poenget er jo å kunne bruke dem til meningsfull skriving og lesing, slik man kan gjøre ved å utforske gode og engasjerende tekster eller å arbeide med meningsfulle og lekbaserte lese- og skriveaktiviteter. Når lærere bestemmer at elever skal leke skole slik Hansen og Røstøen beskriver, kan det neppe defineres som fri lek. Likevel viser eksempelet at lærerinitiert lek kan være en god arbeidsmåte for å engasjere elevene i læring og å tilpasse undervisningen til den enkelte.
Selv om jeg mener at vi må jobbe med fag i første klasse og at det er lurt å komme tidlig i gang med lese- og skriveopplæringen, betyr ikke at det at leken må velges bort. Gode førsteklasselærere klarer å kombinere lek og læring på en god måte. Jeg ser heller ingen grunn til å stresse eller å gi barna en dårlig følelse om de ikke husker alle bokstavene etter første gjennomgang.
Ved å bruke bokstavene i meningsfulle sammenhenger til skriving og lesing, for eksempel gjennom å leke skole slik Hansen og Røstøen gjør, får elevene mange repetisjoner. Samtidig må vi ikke «vente og se» når elever har uventa store vansker med å lære bokstaver. Å gi disse elevene målrettet, god hjelp så tidlig som mulig, er noe av det viktigste vi kan gjøre for å sikre at de opplever mestring og deltakelse gjennom hele skoleløpet. Repetisjon er viktig for læring, men virker ikke undervisningen, finner gode pedagoger nye tilnærminger gjennom prøving og feiling og gjerne gjennom lekbaserte tilnærminger.
Lenker
https://www.dagsavisen.no/debatt/2023/01/04/de-minste-har-lyst-til-a-laere/
https://tv.nrk.no/serie/dagsrevyen/202212/NNFA19121322/avspiller
https://psycnet.apa.org/fulltext/2020-72586-001.html
https://www.tandfonline.com/doi/full/10.1080/10888438.2019.1615491
