«15-åring tiltalt for vold mot politiet». «To politi- betjenter slått på Oslo S – ungdommer anmeldt». Dette er to overskrifter hentet fra norske aviser. To eksempler på treffene du får om søker på «ungdom» og «vold mot politiet» i Google. Bytter du ut «politiet» med «lærer» får du også mange treff, men få av dem handler om anmeldelser og dom. Det til tross for at lærere og politiet har det Psamme særskilte vernet mot vold og trusler i straffeloven. 

Hvert år utsettes tusenvis av lærere for vold og trusler fra elever – og foresatte. En opptelling Utdanning gjorde i vår, viste at det kom inn 20.000 slike avviksmeldinger i Norges tjue største kommuner i fjor. Bare et lite fåtall av disse sakene ender i retten. En av årsakene kan være at paragrafene er lite kjent. Resultatet blir uansett at de er lite verdt. Dersom lovverket skal beskytte, må det håndheves. I praksis betyr det at flere elever må anmeldes.

Om noen truer eller slår en politimann, blir det anmeldt. I fjor skrev fagbladet Politiforum at 1520 voldshendelser mot politifolk ble anmeldt bare i 2019. Som overskriftene over viser, handler det tidvis om barn. Men om de samme 15-åringene slår en lærer er det ikke gitt at det får de samme konsekvensene. For i skolen finnes ikke de samme rutinene. 

Mange lærere kvier seg nok for å anmelde elevene, selv når de slår. Det ligger i lærersjela å vise omsorg for barn og unge, også når de knekker nesa di eller truer med å ta familien din. Derfor er det så viktig å få på plass rutinene. Det er skoleledelsens ansvar å følge opp lærere som blir utsatt for vold og trusler. Det må også være deres ansvar å avgjøre hvilke saker som skal politianmeldes, så får det være opp til påtalemyndigheten å avgjøre hvilke som skal ende som straffesak. 

Flere anmeldelser ville synliggjort problemet med vold i skolen. Og bidratt til at paragrafen blir mer verdt enn papiret den er skrevet på.