– Jeg ble så redd for at han skulle gjøre alvor av truslene at jeg ikke turte å være hjemme. Da det skjedde kontaktet jeg politiet, de lovet at de skulle ha kort rykketid om nødvendig, men jeg turte ikke annet enn å ta med familien og dra på hytta.
Det forteller den mannlige læreren til Utdanningsnytt. Han har jobbet over 25 år i skolen. For drøye tre år siden ble han truet av en far til en elev ved skolen der han jobbet. Av hensyn til eleven ønsker læreren å være anonym.
Bakgrunnen for truslene var en pågående mobbesak ved skolen. Læreren forteller at han observerte at en elev kløp eleven som ble mobbet i baken.
– Da det skjedde for andre gang tok jeg tak og fjernet eleven som kløp. Han forsvant ut av rommet og før jeg fikk snakket med ham hadde han ringt hjem. Rett etterpå lå den første trusselen på min telefonsvarer.
På svareren lå denne meldingen, ifølge dommen:
«jeg tror det er jævlig lurt av deg å ringe meg opp igjen, ellers kommer jeg hjem til deg» .
Like etter sendte far fire tekstmeldinger.
'"Feige faen... får tak i deg til slutt...", sto det i en av dem.
Læreren gikk da til rektor som var enig i at han ikke skulle svare på truslene. De kontaktet i stedet politiet. Det var bare denne aktuelle læreren som fikk trusler, ikke kontaktlærer eller rektor.
– Det var ubehagelig å tenke på at den foresatte kunne dukke opp. Det var ikke aktuelt for meg å sykemelde meg, men det var ikke hyggelig å få slike meldinger. Jeg var mest redd for familien min. Vi har barn og jeg var redd det skulle skje dem noe, forteller læreren.
Han sier at han aldri tidligere hadde opplevd noe lignende.
– I min tid som lærer har jeg opplevd mange hyggelige og positive foreldre. Dette var en helt ny situasjon for meg.
Utdanningsnytt har tidligere kartlagt vold og trusler mot lærere. I løpet av fjoråret kom det inn over 20 000 avviksmeldinger om vold, trusler og krenkelser mot ansatte i skolene i Norges tjue største kommuner.
Ifølge straffeloven har lærere et særskilt vern mot vold og trusler(se faktaboks). Få saker føres for retten etter disse paragrafene. Men det var nettopp dette vernet som førte til tiltale i denne saken. I dommen står det at læreren ble hindre i sin yrkesutførelse. Det står også at «Etter rettens syn må det være nulltoleranse for trusler av den karakter tiltalte har gjort seg skyldig i.»
Retten la også vekt på at det ikke gjaldt en enkeltmelding sendt i affekt, men gjentatte meldinger sendt over et lengre tidsrom med både skjellsord, trusler om å oppsøke læreren privat og trusler om at tiltalte «lever i en annen verden».»
På grunn av lang saksbehandlingstid valgte retten å kompenserer for dette i straffeutmålingen. Faren ble dømt til 35 timers samfunnsstraff og måtte betale 1500 kroner i saksomkostninger. Dommen var enstemmig.
– Det er bra at rettsvesenet tar slike hendelser på alvor, men for min egen del utgjør det ikke en forskjell, sier læreren som fortsatt er lærer ved den samme skolen.
I etterkant av hendelsen har han slitt med utslett på armene.
– Legen min mener at de kommer fra stresset kroppen min var under i den første perioden.
Han er imidlertid sikker på at han ville gjort det samme igjen.
– Jeg har tenkt tilbake på det som skjedde og vet at jeg ville ha gjort det samme på nytt. Ofret skal beskyttes, det har jeg alltid vært opptatt av, så hvis en lignende situasjon oppstår vil jeg alltid beskytte den som blir angrepet.
Psykolog Kyrre Dyregrov har spesialisert seg i å jobbe med traumer.
– Trusler kan være verre enn vold for mange. Da er det uvissheten også, en vet ikke hva som kan skje eller når det kan skje. Det kan være meget belastende å gå rundt og engste seg for at noen skal gjøre alvor av trusler de har kommet med, sier Dyregrov.
Han har ikke erfaring med så mange saker fra skolen, men mener at en plan for hva som bør gjøres hvis det skjer en vold eller trusselhendelse må løftes høyere opp.
– Det bør være en veileder som sier hva en skal gjøre, hvordan følges den eller de utsatte opp og hvordan følges gjerningspersonen opp. Det kan ikke kun være opp til den enkelte skole hvordan slike situasjoner håndteres.
Merete Henden, fylkesstyremedlem i Utdanningsforbundet Østfold, mener langt flere saker bør anmeldes.
– Jeg mener at det kan virke preventivt at alle vold- og trusselhendelser i skolen anmeldes. Hvis foreldre og elever vet at lærere har et særskilt vern i loven og at alt alltid anmeldes vil antallet hendelser i skolen gå ned, tror jeg, sier Henden.
I mai i år trakk hun frem nettopp dette på talerstolen på fylkesårsmøtet i fagforeningen. Henden mener at det burde vært gjort mer for at alle blir mer kjent med loven som gir lærere et særskilt vern.
– Det burde gjerne vært laget opplysningskampanjer og det burde være en selvfølge at ledelsen ved skolen opplyser om paragrafene på foreldremøter, slik at det ikke er noen tvil om at trusler og vold mot lærere vil bli anmeldt.
– Hvem er det som skal anmelde?
– Ledelsen ved skolen har ansvaret for å anmelde, det er det ikke den enkelte lærer som skal gjøre. En hører jo at noen mener at det ikke er noen vits i å anmelde, men skal en synliggjøre omfanget må en anmelde så er det opp til politiet om de vil etterforske.
– Har lærere selv kjennskap til disse paragrafene?
– Nei, det er ikke godt nok kjent blant lærere og lærerstudenter at de har et eget vern i loven mot vold og trusler. En lærer har en viktig rolle i samfunnet og da er det bra at det i straffeloven er bestemt at de skal ha et særskilt vern, sier Henden.
