Til tross for tusenvis av meldinger om vold og trusler mot lærere hvert år, har kun 18 slik saker kommet opp i tingretten de siste fem årene. Lærernes særskilte vern er en «godt bevart hemmelighet», mener advokat.
I fjor mottok de 20 største kommunene i Norge 20 000 avviksmeldinger om vold og trusler mot skoleansatte.
Lærere har et særskilt vern i straffeloven mot vold og trusler, paragraf 265 og paragraf 286, men kun 18 saker har endt i tingretten begrunnet i disse paragrafene de siste fem årene.
Lærernes særskilte vern har gått under radaren, mener advokat.
En lærer, Geir Lien, som ble angrepet av en elev, måtte selv anmelde saken.
–Lærernes ekstra lovbeskyttelse bør kommuniseres bedre til elever og foresatte, sier leder for seksjon for juridiske spørsmål i Utdanningsforbundet.
Oppsummeringen er laget av AI-verktøyet ChatGPT og er kvalitetssikret av Utdanningsnytts journalister.
I fjor fikk de 20 største kommunene i Norge inn 20 000
avviksmeldinger på vold og trusler mot ansatte i skolen. Det viser en kartlegging
Utdanning gjorde i vår. Men trass i et særskilt vern i straffeloven (se faktaboks), har kun 18
slike saker endt i landets tingretter de siste fem årene.
Annonse
Utdanning har gått gjennom de 18 sakene. De handler om et
knust ansikt, drapstrusler, slag og ødelagte tenner. I 13 av sakene blir
gjerningspersonen dømt etter paragrafene som skal gi lærere et særskilt vern.
Marius Gjetnes, advokat i Raugland.Photographer: Erlend Glosli
– Mye tyder på at lærernes særskilte vern i straffeloven
har gått under radaren, mener Marius Gjetnes, advokat i Raugland AS. Han kaller
lærernes særskilte vern for en «godt bevart hemmelighet» og får støtte av Himanshu Gulati, utdanningspolitisk
talsperson i Fremskrittspartiet. I april i år forslo partiet å innføre faste
rutiner for politianmeldelse fra skolens side ved alvorlig vold og trusler, men
fikk ikke med seg flertallet i Stortinget.
– Mye tyder på at mange kommuner ikke vet at lærere er
definert som en særskilt utsatt yrkesgruppe. Vi ser dessverre også at mange
skoleeiere ikke anmelder alvorlige hendelser, sier Gulati, som mener vi nå ser
en voldsbølge mot lærerne.
Lien måtte anmelde saken selv, men til tross for at
politiet visste hvem gjerningspersonen var, ble saken henlagt etter bevisets
stilling. Først etter at han klaget på henleggelsen til statsadvokaten, kom den
opp i retten.
– Blir rapportert og anmeldt
I dommen som falt to år og fire måneder senere, ble
gjerningsmannen dømt til 45 timers samfunnsstraff og måtte betale 15.000 kroner
i oppreising. Retten la vekt på at den daværende eleven forsto at Lien var
lærer ved skolen. De mener paragrafen om lærerens særskilte vern blir gjeldende
fordi Lien håndhevet skolens ordensreglement.
– Jeg kan takle at de roper
og blir sinte, men de skal ikke skade meg eller noen andre. Lærere skal ikke
måtte tåle vold på jobb, uten at noen må stå til ansvar. Jeg står frem fordi
det er viktig at vi snakker om dette temaet, og at lærere får et bedre
rettsvern, sier Lien.
Straffeloven paragraf 265
Med bot eller fengsel inntil 2 år straffes den som ved trusler søker å påvirke yrkesutøvelsen til en person fra en særlig utsatt yrkesgruppe.
Med særskilt utsatt yrkesgruppe forstås:
(…)
c) personer som har ansvar for opplæring i grunnskole eller videregående skole.
Den som hindrer yrkesutøvelsen til en person som nevnt i annet ledd, straffes med bot eller fengsel inntil 6 måneder.
Med bot straffes den som ved skjellsord eller annen grovt krenkende ordbruk eller atferd forulemper en person som nevnt i annet ledd under dennes yrkesutøvelse.
Straffeloven paragraf 286
Den som ved vold søker å påvirke yrkesutøvelsen til en person fra en særskilt utsatt yrkesgruppe, straffes med bot eller fengsel inntil 3 år.
Med særskilt utsatt yrkesgruppe forstås
a) helsepersonell som yter medisinsk begrunnet helsehjelp,
b) personer som forestås allment tilgjengelig persontransport, som for eksempel jernbane, tunnelbane, trikk, buss, fly, drosje eller ferge og
c) personer som har ansvar for opplæring i grunnskole eller videregående skole.
Han mener det ikke fantes gode rutiner for hva som skulle
gjøres når en voldshendelse inntraff.
Line Skage var rektor ved Tertnes videregående skole også
da Lien ble utsatt for vold. Hun viser til taushetsplikten og vil ikke uttale
seg om enkeltsaker. Men hun forsikrer at vold blir anmeldt og personskader
rapportert.
– Hvis slike hendelser skjer i dag, anmelder fylkeskommunen
forholdet, og rektor gjør en vurdering i samråd med regionleder.
Hun sier det var samme rutiner da episoden med Lien
skjedde.
Som rektor kan Line Skage bortvise elever som bryter
ordensreglementet i inntil fem døgn. Videre sanksjoner er det fylkesdirektør
for Opplæring og kompetanse som avgjør.
Straffelovens paragraf 265 og paragraf 286 gir vern mot
henholdsvis trusler og vold rettet mot utsatte yrkesgrupper. Loven ble endret i
2009 og fikk en annen utforming som verner lærere.
Annonse
– Hensynet til barnas beste
Arbeidsgivere bør informere elever og foresatte om at
lærerne har ekstra lovbeskyttelse mot trusler og vold, mener Ruth-Line Meyer
Walle-Hansen i Utdanningsforbundet.
– Lærere har et eget vern i kraft av å være en særskilt
utsatt yrkesgruppe. Her har lovgiver gitt et signal om at enkelte yrkesgrupper
trenger dette i tillegg til de alminnelige bestemmelser, sier
Walle-Hansen.
Jørn Jacobsen, professor ved juridisk fakultet ved
Universitetet i Bergen, peker på at skolen generelt har et perspektiv på
barnets beste.
– Mange ganger vil skolen forsøke andre løsninger enn
anmeldelse til politiet.
– De ansatte i skolen skal etter loven ha et særlig vern,
men det kan virke som skolene kommer i en skvis. Har ikke de ansatte i skolen
krav på et rettsvern?
– Jo, men det er komplisert. Arbeidsgiver og politikerne
har et ansvar til å sikre de som jobber i skolen et trygt arbeidsmiljø, men de
skal også ivareta hensynet til barnas beste, sier professor Jørn Jacobsen.
Oversikt over avviksmeldinger i de 20 største kommunene Grafene viser utvikling fra 2020 til 2022 (Ålesund 2021-2022). Prosenten viser endring fra 2021 til 2022.