Da koronaen festet grepet om Italia, var det ingen tvil hos den norske 20-åringen.
Annonse
– Selv om jeg hadde drømmejobben, skjønte jeg at jeg måtte hjem, sier Martine Kristoffersen.
Vi møter henne utenfor Norske Selskab i vårsola i et Oslo preget av smittevernstiltak på grunn av koronasituasjonen.
Og det er her, i et staselig bygg rett ved Stortinget som huser en forening der det både holdes selskap, møter og andre arrangementer for medlemmer, Martine egentlig er lærling.
– Ja, her har jeg vært lærling i to år, bare avbrutt av det som skulle vært tre måneders opphold i Italia, sier hun.
Det var Lærlingkompaniet som skaffet henne oppholdet i Italia.
– Mange vil for eksempel til Frankrike fordi den franske kokekunsten står sterkt innen vårt fag, men jeg ønsket meg til Italia, og det har jeg ikke angret noe på. Både kulturen, språket, vi fikk språkopplæring og maten, det var helt fantastisk, sier Oslo-jenta.
Likevel nølte hun ikke da oppholdet ble en måned forkortet.
– Det var trist, men Alghero er der fortsatt, og jeg håper å komme tilbake, sier hun.
– Når var det første gang at du forsto at du kanskje måtte dra fra Italia?
– Vi begynte å høre om korona rundt 8. mars, det begynte å komme mange fra fastlandet i Nord-Italia til Sardinia. Jeg husker det var reaksjoner på det, at de kom, det ble litt som den norske hyttedebatten, sier hun.
– Men forsto du da at du burde reise hjem?
– Nei, vi følte oss trygge i Sardinia. Det var lite eller ingen smitte der, men så begynte det jo å komme flere og flere fra fastlandet.
Dagen etter ringte hun Lærlingkompaniet. Sammen ble de enige om at hun skulle reise hjem, og at de skulle skaffe fly til henne med det samme.
Martine Kristoffersen var lærling på restauranten Al Reffetorio på Sardinia. Her er hun sammen med kollegene på resutauranten- Foto: Privat
– Ble du redd?
– Nei, jeg reagerte heller mer rasjonelt, tenkte bare at her var det best å komme seg hjem, det var først da vi mellomlandet i Roma, at jeg forsto mer av alvoret. Der var det en helt annen stemning, mer amper, folk passet på at ingen sto for tett i køene, folk gikk med munnbind. Vi hadde også en mellomlanding i Paris, der var atmosfæren en helt annen, der var det mer som normalt, sier hun.
Martine skal ta fagprøven 16. juni i år. Men det så lenge svart ut for at prøven kunne gjennomføres.
Da hun kom hjem fra Sardinia i Italia den 12. mars, gikk hun først rett i karantene. Men hun rakk knapt å være i karantene før varselet om permittering kom.
– Det er slik tidene er i bransjen nå, sier hun.
Noen dager etter forteller hun glad:
– Nå har vi åpnet igjen, så jeg er tilbake på jobb!
Martine er spent på fremtiden etter fagprøven.
– Er det noen jobb å gå til som nyutdannet kokk nå?
– Nei, det var det, da. Det vet jeg ikke. Det kan nok bli en del jobber i dagligvarebransjen, men det har jeg ikke helt lyst til. Planen min har jo vært og jobbe som kokk, kanskje på båt, drømmen har vært å bruke yrket til å komme rundt og se, en del større lystbåter ansetter for eksempel egne kokker, men vi får se hvordan det blir fremover nå, det er ganske usikkert, sier 20-åringen.
– Jeg er rett og slett spent på hvordan alt vil utvikle seg.
