Tillater vi skolefolk eleven å tenke sjæl?

Mange lærere og skolefolk snakker om at skolen har to oppdrag: Utdannelse og dannelse. Dannelse beskriver formingen av menneskets personlighet, oppførsel og moral. Skolen skal ikke bare utdanne og kvalifisere elevene, slik at de blir kvalifisert til å ta fagbrev eller begynne på høyere utdanning; Skolen skal også være en arena hvor elevene blir et helt menneske.

Jeg har tenkt mye på dette, og endt opp med å finne mer mening i en tredelt modell.

Den nederlandske utdanningsforskeren, filosofen og professoren Gert Biesta argumenterer for at skolen har tre mål. Skolen skal sørge for at elevene blir kvalifisert, sosialisert og subjektifisert.

• Å kvalifisere elevene handler om å få elevene til å oppnå et best mulig vitnemål ut fra sine læreforutsetninger.
• Å sosialisere elevene handler om en slags oppdragelse 2.0, hvor skolen skal få elevene til å bli ordentlige folk, klargjorte til å følge normene i samfunnet de skal ut i.
• Å subjektifisere elevene går ut på å la elevene få utvikle sin egen stemme, tenke sjæl og bli selvstendige mennesker.

Etter mitt syn, bør skolen sørge for å ha en god balanse mellom disse tre oppdragene. Jeg skal forklare.

Dersom man fokuserer for mye på kvalifiseringen av elevene, kan elevens vesen i verste fall bli redusert til karakteren på prøva. Noen smale skoleprestasjoner kan bli det eneste som verdsettes, individets unike kvaliteter regnes i praksis som betydningsløse.

Sosialiseringsprosessen på sin side er nødvendig for at gruppa skal fungere, men blir det krevd for mye tilpasning, kan skolen premiere sauer som bare følger med i flokken uten å tenke. Konsekvensene kan bli fatale. Skrekkeksempelet kan være en tysk konsentrasjonsleirvakt under 2. verdenskrig som følger ordre uten å tenke selv.

Les også: Askeladden som inspirator for et nytt kunnskapssyn

Så kommer vi til subjektifiseringen. Det er i denne kategorien man finner typer som Martin Luther King jr. og Mor Theresa, og Hans Nielsen Hauge. De sto opp for visse verdier, sa imot når det ble begått urett og gjorde noe aktivt. Det er slike typer vi ofte ser opp til. Jeg tror skolen som system har utrolig mye å hente på å la elevene få tenke selv, medvirke og være selvstendige individer.

Vi ba alle elever i en helt ordinær VG2-klasse på 25 elever skrive et leserinnlegg om hvordan hjembyen deres kunne bli Norges beste by for ungdom. Vi ble svært positivt overrasket da hele 14 leserinnlegg ble publisert. Jeg gjengir et av disse innleggene kort.

Les også: Tenkeskole – en vei til kritisk tenkning

En elev som heter Nikolai Skovly argumenterte for at narkomane bør få sprøyterom, da han syntes det ville være fint for deres verdighet, samt at mindreårige skulle bli skånet for synet av sprøyter som settes på åpen gate. Venstre-politikeren Trond Svandahl responderte på innlegget, og tok opp saken med kommunestyret. Saken ligger nå til behandling.

Innlegget til Skovly gikk inn i «mappa» hans, og ble en del av vurderinga iblant annet norsk-faget. Men viktigst for Skovly, var nok at han fikk mulighet til å si og bidra med noe han opplevde hadde betydning.

Det er mange andre måter man kan la elevene bli aktive subjekter i læringa si. For eksempel kan man la elevene medvirke i oppgaveutformingen i enkeltfagene. Vi erfarte et ufattelig engasjement i en politisk paneldebatt da vi hadde en prosjektuke om valget i fjor høst. Da vi evaluerte opplegget, fant vi ut at den kritiske suksessfaktoren var at vi hadde involvert elevene i planleggingen av ukene. Vi hadde kommet til dem med en oppgavetekst som var 60 % ferdig, og spurt hvilke temaer de ønsket å inkludere i paneldebatten. De var overraskende glade for å bli tatt med på råd.

Vi er vel alle enige om at vi vil ha elever som tenker selv, selv om vi nødvendigvis ikke er enige i meningene deres. Elever som Hans Nielsen Hauge, som tør å stå opp for urett. Elever som Nikolai som setter dagsordenen, og (forhåpentligvis) bidrar til å skape et bedre lokalsamfunn for utsatte grupper og kidsa. Eller?

Det er dessverre ikke nødvendigvis slik i praksis.

Ann Margareth Gustavsen, dosent ved Høgskolen i Innlandet, fant i sin doktorgradsavhandling ut at gutter blir forskjellsbehandlet i standpunktkaraktersetting i forhold til jenter. Jeg tar et eksempel: Dersom en gutt og en jente kan like mye om et tema, risikerer gutten å bli strengere vurdert fordi han stiller kritiske spørsmål, har en rotete pult eller åpenlyst uttrykker at han ikke er interessert i temaet.

Kan konsekvensen av det bli at eleven tenker at det ikke lønner seg å tenke sjæl, at det er bedre å bare jatte med?

Ettersom det står om kritisk tenkning, medborgerskap og bærekraft i overordnet del av læreplanen, kan det virke som om det er en intensjon fra politikere og styringsmyndigheter at vi skal skape aktive, kritisk tenkende og selvstendige elever som kan bidra konstruktivt inn i samfunnet. Elever som kan bidra til å løse fremtidens utfordringer så vi for eksempel får gjennomført et grønt skifte.

Akademiet VGS Fredrikstad forsøker å være en arena hvor elevene får utvikle seg som selvstendig tenkende individer, samtidig som de får vitnemål og blir en del flokken. Det har vært en av mange faktorer som har ført til gode resultater på elevundersøkelsen, høy gjennomføringsrate og positiv karakterutvikling.

Kilder:

https://www.f-b.no/vi-bor-ha-sproyterom-i-fredrikstad/o/5-59-2062742

https://www.f-b.no/brukerrom-for-rusavhengige-er-en-riktig-tanke/o/5-59-2072058

Biesta, G, (2015) What is Education For? On Good Education, Teacher Judgement, and Educational Professionalism, European Journal of Education Volume 50, Issue 1 p. 75-87

Gustavsen, A. M. og Nordahl, T (2021): Sammenhengen mellom kjønnsforskjeller i skolefaglige prestasjoner, sosiale ferdigheter og læreres vurderingspraksis. I: Krumsvik, R.J. (red): Hva vet vi om skoleprestasjoner. Fagbokforlaget