Styrking av de praktiske og estetiske fagene har uteblitt

Kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap) ønsker en mer praktisk skole, og styrking av musikk, kunst og håndverk, mat og helse og kroppsøving i skolen. Svaret er økt videreutdanning. Realiteten viser at dette har en ytterst marginal effekt.

I en pressemelding tidligere i år sier Brenna følgende:

Til tross for to år med pandemi og en vinter med høyt sykefravær, ønsker 10 000 lærere å ta videreutdanning neste skoleår. Aldri før har flere ønsket faglig påfyll i de praktiske og estetiske fagene.

Her kan man få et inntrykk av at rekordmange lærere har søkt om videreutdanning. Tallene viser derimot at nedgangen er på 7,5 % fra 2021. Økningen i de praktiske og estetiske fagene er liten i antall lærere, fra 512 i fjor til 674 søkere i år.

Les også: Styrking av praktisk og estetisk innhold i skolen:Velment, men uforpliktende strategi

Hvorfor er dette et problem?

I dag er en stor andel av lærere som underviser i de praktisk og estetiske fagene, helt uten fagkompetanse. For å ivareta undervisningen og fagenes ambisjoner må lærere ha relevant fagkompetanse på alle trinn.

Selv om økningen i søknader på 162 er positiv, er det langt fra sikkert at lærerne får tatt videreutdanning. Det er kommunene og skoleeier som må godkjenne søknadene, slik at lærerne kan gå videre i opptaket til de enkelte videreutdanningstilbudene. Tallene fra 2021 viser at dette ofte ikke er tilfelle og vi ser allerede nå at flere lærere melder tilbake en bekymring om at de ikke får innvilget søknaden.

I fjor søkte for eksempel 65 lærere videreutdanning i musikk og kun 43 fikk innvilget dette. Det er ikke mange med tanke på hvor mange musikklærere det finnes i Norge. I kunst og håndverk fikk 103 lærere muligheten til videreutdanning, noe som er svært lavt med tanke på at det finnes over 600.000 elever i grunnskolen.

Innen andre bransjer ville dette ikke blitt akseptert.

Hva bør regjeringen gjøre?

Vi som arbeider med de praktiske og estetiske fagene, har gjennom flere år sett samme utvikling. Endringen og styrkingen av fagene uteblir og vi håper nå at regjeringen setter inn enda sterkere tiltak.

Vi mener krav om kompetanse for lærere som underviser i fagene er absolutt nødvendig. I tillegg må regjeringen innføre en nasjonal standard for spesialrom for undervisning i fagene, herunder tilgang til inventar og utstyr. Mange skoler kan ikke gjennomføre en forsvarlig opplæring på grunn av manglende spesialrom, manglende og lite oppdatert utstyr, og ikke minst manglende tilgang på kvalitetssikrede læremidler.

Man må gjøre mer enn å håpe

- Jeg håper kommunene prioriterer lærerne som vil fordype seg mer i praktiske og estetiske fag. Undersøkelser og tilbakemeldinger viser at vi trenger å styrke kompetansen i disse fagene”, sier Brenna.

Å lære med hele kroppen og alle sanser er verdifullt og viktig for den enkelte elevs utvikling, og for å kunne tilpasse opplæringen til hver enkelt. Kreative og skapende evner beriker samfunnet. Forskning viser dessuten at disse fagene bidrar til å skape et positivt lærings- og skolemiljø. Å skape sammen med andre, å oppdage og utforske og bli stolt over produksjoner sammen med andre styrker fellesskap, det fremmer toleranse og det bygger identitet.

Derfor må man nå styrke, prioritere og satse på disse fagene og få gevinster ikke bare for den enkelte elev, men faktisk også for samfunnet som helhet. For å få til dette må man sette i gang tiltak som virkelig gir effekt og samtidig sørge for at alle barn møter kvalifisert personell i alle undervisningstimer på skolen.