Nei KS, lærerkrisen kan ikke avlyses

Våre barn er taperne når KS mener det ikke er behov for lærerutdanning. Særlig rammes de sårbare elevene og elever som ikke har ressurssterke foreldre som kan kompensere for dårlig undervisning på skolen. Det kan vi ikke akseptere. Vi trenger kvalifiserte lærere.

Kommunesektorens seksjon (KS) hevder i Utdanningsnytt tidligere i år at lærerkrisen kan avlyses. KS mener Utdanningsforbundet overdriver situasjonen, og at det ikke er noen lærerkrise. De hevder at det mangler «bare» 3 600 lærere.

Det i seg selv burde fått varsellampene til å lyse.

Les også: Lærerkrisen kan avblåses

KS viser til GSI-statistikken, som er tallene arbeidsgiverne sender inn på hvem som er tilsatt som lærer. Her er det bare om lag fire prosent av undervisningen som utføres av ansatte som ikke fyller kravene gitt i opplæringsloven. Men ser vi nærmere på tallene fra Statistisk sentralbyrå (SSB), er det i snitt rundt 20 prosent, eller hver femte lærer, uten godkjent lærerutdanning.

Hva sier opplæringsloven?

Opplæringsloven er klar på hvem det er som kan tilsettes som lærere. Den sier «Alle som skal tilsetjast i undervisningsstilling, må ha pedagogisk bakgrunn i samsvar med krava i rammeplanane for lærarutdanningane med forskrifter om universiteter og høyskoler». Dette har stor betydning for elevenes læring og utvikling. Ved å ha en slik bakgrunn, har lærerne en bred kompetanse innen fag, pedagogikk, didaktikk, relasjoner, endring og utvikling og læreretikk.

Når KS viser til GSI-statistikken, viser de også til forskrift til opplæringsloven, men dessverre står det en tilleggssetning på slutten: «eller ha tilsvarende pedagogisk kompetanse».

Det er denne siste setningen som gjør at KS hevder det ikke er en lærerkrise. For hva betyr «eller ha tilsvarende pedagogisk kompetanse»? Det kan arbeidsgiver selv gå inn og bestemme. Arbeidsgiver kan selv kvalifisere hvem som er godkjent. Ikke utdanningsinstitusjonene. Ikke et nasjonalt kvalitetssikrende organ som godkjenner. Reglene er også slik at personer som godkjennes av en arbeidsgiver, ikke nødvendigvis blir godkjent av en annen arbeidsgiver.

Hva er «tilsvarende pedagogisk kompetanse»?

Hva sier så reglene om hva er «tilsvarende pedagogisk kompetanse»? Det kan være påbegynt utdannelse eller at en lærer har utdannelse fra et annet land. Kunnskapsdepartementet sier til og med at dersom en har 5 års praksis i en lærerstilling, kan det ses på som «tilsvarende pedagogisk utdanning».

Ved å ha «tilsvarende pedagogisk kompetanse», har en den samme brede kompetanse tilsvarende en som er utdannet ved en utdanningssituasjon? Dersom lille Ole har utfordringer i hverdagen, har en med «tilsvarende pedagogisk kompetanse», nok kompetanse innenfor relasjoner, slik at lille Ole får en god skolehverdag? Eller dersom lille Ole sliter med matematikk, hjelper det å kunne høyere matematikk? Burde ikke heller lille Ole ha en lærer som kan relasjoner, som kan lære bort, og ser hvor det er utfordringer og vet hva som må gjøres?

Utdanningsforbundet mener vi er i en lærerkrise nå. Ifølge SSBs statistikk er det ca. 20 prosent som ikke er godkjent lærer, eller er tilsatt under vilkårene «tilsvarende pedagogisk kompetanse». KS mener det bare er 4 prosent som ikke er godkjent lærer. Det vil si at nesten en femtedel av de som skal undervise i skolen, er ansatt på bakgrunn av de fem ordene «eller ha tilsvarende pedagogisk kompetanse». Det er en stor krise i skolen.

Spørsmålet til KS blir da: når vil det være en lærerkrise for dere? Dersom 90 prosent av de ansatte er tilsatt med «tilsvarende pedagogisk kompetanse», vil det da være lærerkrise? Eller 50 prosent? Hvor går grensen for KS? Hvor mange prosent må det være som er tilsatt med «tilsvarende pedagogisk kompetanse», før dere kaller det en lærerkrise?