Tvungen lønnsnemnd: Stortinget lesser ansvaret på lærerne

Det kom ikke som noen stor overraskelse at flertallet i Stortinget støtta regjeringas forslag om at Rikslønnsnemnda skal avgjøre utfallet av tariffoppgjøret mellom KS og lærerorganisasjonene.

I den første stortingsdebatten om saken 29. november gjentok arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen (Ap) gang på gang at det var en samla vurdering av konsekvensene, ikke bare for elevenes opplæringstilbud, men også for elevenes psykiske helse som var avgjørende for å stoppe streiken for vel to måneder siden.

Statsråden viste til blant andre til Folkehelseinstituttets advarsler om at 14.000 barn og unge risikerte forverring av sine psykiske problemer dersom streiken fortsatte. Hun trakk også fram bekymra statsforvaltere og meldinger om økende pågang til det psykiske helsetilbudet for barn og unge etter hvert som streiken dro ut i tid.

Senterpartiets Per Olaf Lundteigen fulgte opp med å argumentere med at konflikten mellom partene var fastlåst, og at regjeringa derfor nærmest var tvunget til å gripe inn. Og med full oppbakking fra Høyre ved saksordfører Anna Molberg, var flertallet for tvungen lønnsnemnd i boks.

Venstre gjorde unntak for lærerne

Mens Arbeiderpartiet snudde arbeidstakerne ryggen, stod det gamle lærerpartiet Venstre opp for yrkesgruppas streikerett. Partiet har tidligere vært på kollisjonskurs med betydelige deler av fagbevegelsen i en rekke arbeidslivsspørsmål, og nestleder Sveinung Rotevatn kunne ikke huske at Venstre tidligere hadde stemt mot tvungen lønnsnemnd. Men denne gangen skjedde det altså.

Rotevatn stilte det betimelige spørsmålet om hva lærernes organisasjoner egentlig kunne gjort annerledes, og påpekte selv at streikeuttaket var relativt beskjedent, ingen skoler ble stengt og at dispensasjoner fra streiken ble gitt.

Mindre overraskende var det at SV og Rødt gikk imot tvungen lønnsnemnd. Men sammen med Venstre understreka de at mange av problemene elevene fikk som følge av streiken, må løses av helsetjenestene, som uansett er kommunenes ansvar, ikke lærernes. Og Rødts Mímir Kristjánsson la dessuten vekt på at hvis mangelfullt opplæringstilbud blir grunn god nok til å bruke tvungen lønnsnemnd, kan enhver lærerstreik bli avslutta med denne begrunnelsen. Som han helt riktig påpekte: Alle lærerstreiker vil nødvendigvis gå utover undervisninga.

Les også: SL mener lønnsnemnd må utløse en satsing på psykisk helse i skolen

I voteringa 1. desember fikk de tre partiene følge av Miljøpartiet De Grønne, mens Fremskrittspartiet og KrF slutta seg til stortingsflertallet. Her i landet må tvungen lønnsnemnd vedtas som en egen lov hver gang den tas i bruk. Derfor må Stortinget behandle saken på nytt i løpet av kort tid. Men utfallet vil bli det samme.

Mange lærere er sinte nå. Sinnet rettes mot arbeidsgiverne i KS for det lærerne opplever som steilhet og arroganse. Men skuffelsen over Arbeiderpartiet er også stor. Lærerne er oppgitt over at partiet som har ivaretakelse av arbeidstakernes interesser som en del av sitt, unnskyld uttrykket, DNA, her bidrar til det som kan bli ei uthuling av lærernes streikerett i tida framover. Framtidige lønnsoppgjør vil fortsatt kunne ende i lange og utmattende arbeidskonflikter, der lærerorganisasjonenes streikekasser tappes, kommunene sparer lønnsutgifter, inntil staten avblåser streiken med henvisning til elevenes ve og vel, og dermed lar arbeidsgiver gå smilende ut av det hele.

Alvor utenom krisetid

Det hviler nå et betydelig ansvar på regjeringspartiene og de andre partiene som sørga for flertall for tvungen lønnsnemnd. De må nå vise at de mener alvor med bekymringa for sårbare elever, også når det ikke er streik eller pandemi.

Det betyr blant anna å styrke «laget» rundt læreren, slik at det blir bedre vilkår både for undervisning og for å ta vare på skolemiljøet og den enkelte elevs velvære. Det kommunale helsetilbudet må få bedre kapasitet til å fange opp og hjelpe barn og unge som trenger det, gjerne i tett og godt samarbeid med skolene.

Men aller først skal Rikslønnsnemnda i gang med sitt arbeid. Utfallet der er ikke spikra, men pleier ofte å ligge temmelig tett på arbeidsgivers siste lønnstilbud. Foreløpig dato for behandling er 13. februar, men den er ikke endelig fastsatt. Da er det uansett ikke lenge før de første knoppene springer ut, og det er duka for neste batalje med KS: mellomoppgjøret til våren.