Forskere skal følge nyutdanna master-lærere

Fra Universitetet i Sør-Øst-Norge gir hun Utdanningsnytt stikkord for hvorfor allmennlærere med mastergrad er noe helt nytt for grunnskolen:

– De har et smalere fagspekter enn det vi er vant til at en allmennlærer har. Til gjengjeld har de en større dybde i det de kan. De har også fått en annen erfaring med og undervisning i forskning. Disse kunnskapene forventer de, naturlig nok, å få tatt i bruk jobben, sier Bjerkholt.

Les også: Flere nye lærere får veiledning

Ikke det små skoler trenger

– Men bekymringene for om disse lærerne er det små skoler i distrikta trenger, de har vi alt hørt. Vi har også hørt uro for om små barn må forholde seg til for mange lærere, sier hun.

Bjerkholt understreker samtidig hvor viktig det er at de nye lærerne raskt finner seg til rette i skolen og får tatt i bruk sine kunnskaper.

– Vi veit at de to første åra i yrket er kritiske. Fungerer det ikke for de nyutdanna i denne tida er risikoen stor for at de forsvinner ut av skolen. Og vi har ikke råd til å miste disse lærerne, da blir det skikkelig krise, sier hun.

Samtidig peiker Eva Bjerkholt på at det er Norge som har vært annerledes når det gjelder masterutdanning for allmennlærere.

– Master er det som er vanlig i landa rundt oss. Norge og Danmark har vært unntaka, sier hun.

Les også: Er det for lite pedagogikk i lærerutdanningen?

Forskning over fem år

Verktøyet for å finne ut hvordan skolene bruker de nye lærerne heter «Stepp: Partnerskap for bærekraftig overgang fra lærerutdanning til yrke»

Dette er et forskningsprosjekt som skal gå over fem år, og som er støtta av Forskningsrådet. Lærere skal følges fra siste år i utdanninga og de første åra i jobb. Det er alt etablert kontakt med studenter som nå har tatt fatt på sisteåret.

Formålet er å bidra til tiltak som gjør at de nyutdanna får brukt sin kompetanse, både som individuelt og i fellesskapet.

Erfaring gjør ikke lærere mer tilfredse

Organisasjonene deltar

I tillegg til deltakere fra Universitetet i Sør-Øst-Norge og Universitetet i Tromsø deltar Utdanningsforbundet, KS og Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet i prosjektet.

– Det er ganske spesielt at organisasjonene deltar i et forskningsprosjekt, konstaterer Eva Bjerkholt, men er svært fornøyd med at det er slik.

-Politikkutviklere og forskere skal sammen analysere resultat og stille spørsmål om kompetansen vi tilfører skolen og hvordan det bør være, sier hun.

– Krever det at organisasjonene setter noen kjepphester på stall?

– Ja, så under lærerstreiken sto denne delen av prosjektet stille. Det er underliggende motsetninger mellom partene. Jeg har stor tro på at vi kan få til mye ved å få disse motsetningene opp på bordet. Og all erfaring så langt er svært positiv, sier Eva Bjerkholt.

Les også: Læreres samarbeidstid er «over-organisert» og bidrar i liten grad til å utvikle egen praksis

Studentenes stemme

Leder for Pedagogstudentene Elise Håkull Klungtveit er svært glad for at organisasjonene deltar.

– Det gir oss en flott mulighet til å komme med vår stemme inn i prosjektet. Stikkord for oss er at utdanninga må forberede til yrket, og at de nyutdanna blir tatt godt vare på, sier hun til Utdanningsnytt.