Det går mot dobling av faglærte bøkkere i Norge

SFaget har sine røtter i middelalderen, og som for mange andre håndverk kom kunnskapen hit med utenlandske håndverkere. Hanseater brakte med seg faget til Bergen. Herfra spredte yrket seg langs kysten. I byer som Bergen, Haugesund, Ålesund, Kristiansund og Trondheim var det rundt år 1900 et tosifret antall bøkkerverksteder. Tønner var viktig emballasje for både tørre og flytende varer. Tønner kunne stables, rulles og fraktes – tomme eller fulle. Enorme mengder tønner ble brukt til saltet fisk. Tønner var også viktig emballasje for ansjos, sprit, smør, mel, salt, vann, tran, tjære osv. I Oslo var det flere verksteder som laget tønner i eik og bøk til bl.a. bryggeriene og smørfabrikkene.

LES OGSÅ: – Konkurranser skaper interesse for tradisjonshåndverkene

Etter andre verdenskrig har plasttønner og andre forpakningstyper fortrengt tretønnene, og ført til at bare noen få bøkkerverksteder har overlevd. Flere av disse har bare hatt tønneproduksjon som en attåtnæring. Vinmonopolet hadde tidligere avdelinger med bøkkerverksted både i Oslo og Trondheim, men Trondheims-avdelingen ble lagt ned for femti år siden, så nå er det bare verkstedet i Nittedal som sørger for tette fat til akevitt som skal modnes. Et fat kan romme flere tusen liter sprit, så bøkkerens fagkunnskap er viktig for å ta vare på innholdet.

Nå har Pål bestått svenneprøven: Han er den første nye bøkkeren i Norge på 12 år

Utenom Anoras bøkkerverksted (tidligere Arcus og Vinmonopolet) i Nittedal produseres det en del tusen sildetønner mv. på Tønnegarden i Holmefjord i Vestland fylke. En del andre virksomheter langs kysten produserer et mindre antall tønner. Av yrkesaktive bøkkere i dag er det bare tre med svennebrev – to ved Anora og en ved Tønnegarden. Det gledelige er at det nå er lærlinger i begge disse bedriftene. I tillegg planlegger ny eier av Tønnegarden å ta svennebrev som praksiskandidat i år. I løpet av 2023 vil faget, om det går som planlagt, ha tre nye faglærte på plass. I så fall snakker vi om en dobling av aktive faglærte.

Svenneprøven

Det er godt over ti år siden Anora sist tok inn lærling, men nå er Pål Engen (42) akkurat ferdig med svenneprøven i bøkkerfaget. Han er fra før utdannet møbelsnekker og har mange års erfaring fra møbelsnekring og byggenæringen. Pål har dermed svært gode forutsetninger for å bli en dyktig utøver innen bøkring. Vinmonopolet/Arcus/Anora har inntil nylig vært eneste lærebedrift i bøkkerfaget her i landet og sørget på slutten av 1990-tallet for at faget igjen ble et godkjent lærefag. Bøkker ved Anora Arne Jøran Øyen har så langt hatt ansvaret for å lære opp fire lærlinger i faget. Det er veldig positivt for den nye lærebedriften Tønnegarden at Anora ved Øyen bidrar med fagkunnskap om bøkring i eik og bøkkerteori. Oddvar Gangstø fikk høsten 2021 hospitere en uke ved Anoras verksted. Nå arbeides det også for å få faget inn i mesterbrevordningen igjen.

Nylig startet Endre Opdal Kvarmestøl (19) på sin læretid på to år ved Tønnegarden. Han har tidligere arbeidet med tre på et folkehøyskoleår på Fosen og har gått vg2 trearbeid med hovedvekt på treskjæring ved Handverksskolen Hjerleid på Dovre. Så selv om han er en ung mann, har han fått med seg kunnskaper om materialkvaliteter og bruk av håndverktøy.

Familien Gangstø har tilvirket tønner gjennom flere generasjoner, så Oddvar, som nylig har tatt over driften, har vokst opp med bøkkerverkstedet og tønnearbeid. På Vestlandet er det tønner i furu til fiskeindustrien det er snakk om. Tønnegarden har eget sagverk, så det er mulig å ta hånd om hele prosessen fra skog til forsending av tønnene. Oddvars far, Jostein Gangstø, har svennebrev fra 2009.

Ny læreplan for bøkkerfaget, https://www.udir.no/lk20/bkf03-02/kompetansemaal-og-vurdering/kv634, forutsetter at faglærte skal kunne lage ulike fat og tønner i eik. Før var det vanlig å bruke begrepet fustasje om slike beholdere, fra latinsk fustis, som betyr tønnestav. Eik er et hardere treslag enn furu, og tilpasninger av staver og bunner må være nøyaktige for å unngå glipper. En faglært bøkker bør også kunne konstruere beholdere i ulike former ut fra hvor mange liter de skal romme, så håndverkeren må kunne geometri. Til svenneprøven er det vanlig å lage et ovalt eikefat for å vise at kandidaten behersker viktige ferdigheter i faget.

Maskinelt

Dagens produksjon av sildetønner er lagt opp så maskinelt som mulig for å holde kostnadene nede. Det er likevel vanlig at utøverne også kan lage tønner håndverksmessig og bl.a. demonstrere bøkring for et publikum. Dette innebærer mange arbeidsoperasjoner. Stavene bearbeides med trekkniv og krumkniv for å få en liten uthuling på innsiden og avsmalning på endene. Kantene på langsiden av stavene høvles slik at de får en skrå mot innsiden. Om lag tjue staver fordeles i et rundt reisbånd. Deretter drives et slagbånd nedover tønnen.

LES OGSÅ: I denne smia ser de verdien i det vi andre ofte tenker på som skrot

For å få stavene myke nok til å presse dem sammen i endene, fyres tønnen med spon som er stappet i et fyrjern (metallstativ). Etter bortimot 10 minutters fyring legges endeslagbånd og bukbånd på ved hjelp av diksel og drivholt. Tønnevinde brukes for å tvinge stavendene sammen. Så lages kryss (spor) til bunner. For å få satt inn bunner må det lages en skråning mot endene av tønnen. Bunnen til en rund tønne tilsvarer seks stikk med passeren i krysset. Bunnene får også en skråning på begge sider for å passe inn i krysset. Tønnen blir høvlet glatt og fin inn- og utvendig. Tønneendene høvles jevne med en rundhøvel. Tønnen får permanente valsede jernbånd til erstatning for de midlertidige slagbåndene. Også trebånd, typisk hasselbånd, som låses ved hjelp av hakk som griper i hverandre, bør bøkkere kunne lage, slik det ble gjort før bånd av metall ble tilgjengelig.

I dag er bøkkeryrket preget av ombygging og reparasjoner av fat og liggere til alkohol, tilvirkning av sildetønner, tønnemøbler og hageprodukter. Kanskje vil man etter hvert finne nye bruksområder. Nå ser også håndverket ut til å blomstre og ha en lys fremtid med nye faglærte utøvere.