Flere bør engasjere seg i hvordan lærerutdanningene er bygd opp

Konkret forslår Sentralstyret nå at antall undervisningsfag i lærerutdanningene økes. Spørsmålet er om dette er tilstrekkelig.

Forslaget er i tråd med regjeringserklæringen, som har som mål å «gi kommande lærarar moglegheit for kompetanse i fleire fag og emne tilpassa behova til små skular». Sentralstyret foreslår å øke antall fag en ferdigutdannet lærer skal ha undervisningskompetanse i. Konkret foreslås det det i grunnskolelærerutdanninga 1-7 til fire fag, grunnskolelærerutdanninga 5-10 til tre fag og praktisk-pedagogisk utdanning til to fag. Dette vil innebære små justeringer i rammeplanene for disse utdanningene og er derfor mulig å få til innenfor relativt kort tid.

Slik lærerutdanningene er utformet i dag, legger til de mer til rette for fordypning enn for bredde. Slik passer de best for store skoler i urbane strøk, slik flere har påpekt. Utfordringene både for lærere, elever og skoleeierne på mindre skoler er at når disse lærerne kommer ut i arbeid, vil mange av dem måtte undervise i fag de ikke har kompetanse i. Mange av dem vil måtte gå rett i videreutdanning, og da må man kanskje si at kart og terreng er i utakt.

LES: Vi trenger lærerutdannere som selv har jobbet i barnehage og skole

Lærere med kompetanse i få undervisningsfag betyr også en annen tilnærming til det sosial-pedagogiske arbeidet. Når kabalen mellom lærere og klasser i grunnskolen, og spesielt i ungdomsskolen skal legges, har man tradisjonelt sett forsøkt å la elevene ha mange timer med få lærere.

Dette har betydd trygghet for elevene og mulighet for lærerne til å bli godt kjent med elevene. Med færre fag per lærer vil fagkompetansen bli mer vektlagt enn det sosial-pedagogiske arbeidet. Lærere med kompetanse i få undervisningsfag vil også få flere elever å forholde seg til og vil i mindre grad være anvendelige som kontaktlærere.

Det er en lærerutdanning, Lektor 8-13, som ikke er nevnt. Denne gir i dag lærere undervisningskompetanse i to fag. Selv i videregående vil det være utfordrende å sette sammen et godt og funksjonelt lag bestående av lærere med mye kunnskap i ett fag (master) og 60 studiepoeng i fag nummer to. I ungdomsskolen blir det verre, for ja, lektor 8-13 rettes inn mot både ungdomsskolen og videregående.

Det er nok fornuftig å avvente evalueringen av den integrerte lektorutdanningen som NOKUT kommer med i år, men spørsmålet som man allerede nå bør stille seg, er om vektleggingen av dybde gir så pass store utfordringer i møte med virkeligheten at utdanningen må bygges som?

Det er positivt at Sentralstyret setter denne saken på dagsorden og forsøker å påvirke til ei endring i innholdet på lærerutdanningene slik at de blir mer tilpasset behovet. Saken viser at flere bør engasjere seg i hvordan lærerutdanningene er bygd opp, og at vi bør se på vår egen politikk for kompetanse på nytt frem mot neste landsmøte. Kanskje saken også kan fornye synet på dybde og bredde i tariffpolitikken vår?