Nå åpner snart landets første private kokk- og servitørskole

Norsk restaurantskole har 30 plasser på vg1 og 30 plasser på vg2 og garanterer tett oppfølging på en liten skole med bare fire hele lærerstillinger, samt garantert læreplass etter fullført skolegang. Initiativet til skolen har bransjen tatt selv, sammen med Lærlingekompaniet.

– Hvorfor?

– Fordi det er et stort behov for flere fagfolk. Vi trenger flere lærlinger. Det er altfor få som søker læreplass i restaurantbransjen i Oslo. Vi trenger flere kokker. Og enda flere servitører, sier Pål Suarez til Yrke.

Jobbet lenge

Han driver restauranten Brasserie France i Oslo og sitter også i styret til Norsk restaurantskole der Laila M. Berge er styreleder. Berge, som også leder Lærlingekompaniet, forteller om 12 års jobbing for å få Norsk restaurantskole på beina – en skole hun mener begrunner sin eksistens i det store spriket det er mellom behovet for fagfolk og antallet som hvert år blir utdannet.

– Men hvorfor konkurrere med offentlige videregående skoler? Er hensikten å skape en eliteskole der bransjen selv plukker sine lærlinger?

– Vi skal ikke inn og konkurrere med offentlige skoler. Problemet er jo at det er for få som blir utdannet i dag, vi ser jo et stort sprik mellom behov og tilsig til bransjen. Og nei, vi skal absolutt ikke være en eliteskole, sier Berge til Yrke.

Dette er Hege Arntzen som er ansatt som skolens rektor, helt enig i.

Rekruttere

– Vi er ikke ute etter å konkurrere, men å rekruttere. Vi ønsker å følge våre elever tett. Og tror at det at de begynner hos oss, betyr at de har gjort et bevisst valg og ønsker å bli enten servitør eller kokk. Det er bare de to fagene på restaurant- og matfag vi tilbyr. Vi retter oss utelukkende etter behovet for disse to faggruppene, sier Arntzen.

Rektoren understreker også at skolen vil samarbeide med Etterstad videregående i Oslo som er den skolen som tilbyr restaurant- og matfag i Oslo i dag.

Skolen er godkjent av Utdanningsdirektoratet, og undervisningen bygger på offentlig godkjente læreplaner og drives i tråd med kunnskapsløftet.

– Restaurantbransjen er en bransje som vokser, og mangler nesten 2.000 kokker og servitører. Det er klart det er behov for flere fagfolk, sier Berge engasjert.

Les også:Her signeres første steg på Oslos nye yrkesvei

God kunnskap

Hun sier at skolen vil vektlegge det de opplever som bransjens behov, god mat- og vinkunnskap, stor kunnskap om gjestebehandling og salg.

– Våre gjester blir bedre og bedre vant og mer og mer krevende fordi det er mer vanlig å gå ofte ute og spise nå. Det krever en profesjonalisering av bransjen. En servitør skal ha god kunnskap både om mat og vin, det holder ikke bare å bære ut maten til bordene, sier de tre.

Suarez, Arntzen og Berge mener det er viktig å motivere elevene til det de mener er en veldig spennende bransje, og også en bransje som kanskje har ufordelaktig stygt rykte som for krevende.

– Vi legger stor vekt på å lage et arbeidsmiljø der alle, ikke minst lærlingene trives. Når du går igjennom døra inn til restauranten skal du ha lyst til å gå på jobb, sier Suarez som mener godt arbeidsmiljø og vilkår som lønn og frihelger ryktes i bransjen, og er viktig for å få gode fagfolk.

Hele landet

Og det er ikke bare blivende fagfolk fra Oslo-området, de tre ønsker å tiltrekke seg.

– Vi har allerede søkere utenfra og elever fra hele Norge er velkomne til å søke. Vi tar også opp elever til det andre studieåret, til Vg2, så her er det bare å sende inn søknad, sier Hege Arntzen.

Som nytilsatt rektor har hun allerede vært på flere rekrutteringsturer på skoler i østlandsområdet, og besøker gjerne flere ved behov.

– Det er viktig å få ungdom til å forstå at de ved å satse på yrkesfag sikrer seg en fagutdanning der de er garantert jobb og der det også er store muligheter for å gå videre etterpå, skyter Pål Suarez inn.

Les også: Da teknikk og industriell produksjon møtte elektro som møtte matfag

Yrkesveien

Han viser til at altfor mange foreldre kvier seg for å råde ungdommene til å velge yrkesveien.

– Noe som er svært synd. Mange anbefaler studiespesialisering og tenker at ungdommene deretter får velge hva de vil bli etterpå. Men da har de jo brukt opp retten til videregående opplæring, sier han og anbefaler foreldre og ungdom til å tenke seg godt om.

– Hva har bransjen bidratt med for å få skolen opp å gå?

– Det har gått med en del tid på styrearbeid og forberedelser for flere av oss. Dessuten har flere av oss brukt penger på å få stiftelsen opp å gå, du kan si det har vært en dugnad for å få dette til. Men det gjør vi fordi vi mener dette er den viktigste jobben vi kan gjøre for egen bransje: Å sikre god rekruttering, sier Suarez.