Foto: Utdanningsnytt
Barn trenger å se og oppleve at voksne spiser den samme maten som de gjør
Debatt: Når barn opplever å høre til, spiser de også i større grad variert.
103 500 minutter! Det er mange minutter. Det er faktisk 30 minutter, tre ganger daglig fra mandag til fredag, hver barnehageuke i fem år. Dette er tid avsatt til måltider. Barnehager som er bevisst mat og måltider får hvert minutt til å telle.
I midten av januar kunne vi lese på barnehage.no at under halvparten av barnehageansatte var klar over de nasjonale retningslinjene for mat og måltider i barnehagen. Samtidig kunne vi lese at barnehagene ikke serverer nok grønnsaker, fisk, grove kornprodukter og nøkkelhullmerkede produkter. Dette er selvsagt bekymringsfullt.
Vi satte stor pris på Rammeplanen som kom i 2017 hvor den understreket at mat og måltid skal være en del av det pedagogiske innholdet. Da hadde vi allerede i ett år aktivt jobbet med mat og måltidet som en læringsarena i våre barnehager.
LES: – Det viktigste er å skape en god ramme rundt de daglige måltidene
Rammeplanen er klar når den beskriver hva barna skal få tilgang til og innblikk i, både når det gjelder matglede, matkultur, veien fra mat til måltid, og om det å ta sunne valg. Alle målene vi jobber så bevisst med i barnehagen kan og skal tas med i måltidsituasjonen.
Nylig ble det publisert en fagfellevurdert artikkel i Norsk tidsskrift for ernæring. Den viser at det serveres for lite fisk og grønnsaker. Nettopp fisk, sjømat og grønnsaker har vært sentralt i vårt arbeid med måltider. Alle barn liker ikke alt, men vi øver på å smake sammen. Mange ender opp med å bli fisk og sjømatelskere nettopp fordi vi har stamina til å prøve flere ganger, og fordi vi er opptatt av at fisken som serveres har høy kvalitet.
Barn trenger å se og oppleve at voksne spiser den samme maten som de gjør, og at de voksne sitter ned og spiser sammen med dem ved bordet. Det handler om å være forbilder og å skape fellesskap. Og når barn opplever å høre til er det interessant å se at de da også i større grad spiser variert. Gode vaner lages tidlig, og er rett og slett folkehelsearbeid!
Det nye pedagogiske rommet
Ofte tenker vi at måltidet bare handler om å bli mette, slik at vi raskest mulig kan fortsette med resten av dagens program. Det er jo tross alt mye vi skal rekke i løpet av få timer. Øve på motorikk, ha tid til vennskap, utvikle språket, få forståelse for tid, mengder og form, ha frilek inne og ute, uttrykke seg kreativt, og mer til. Listen er lang!
Men det er bare å senke skuldrene. Kjøkkenet er det nye fagrommet der barna skal være aktive deltagere og ikke passive mottagere. Både Linh, Mathilde, Preben og Ahmed kan hjelpe til med pådekking og opptelling, bordvask og opprydning. De kan kutte, skrelle, røre og steke. Linh tør å smake på ting hun ikke liker, og da tør Preben også – de øver sammen. Preben teller at alle er til stede før de begynner å spise.
LES: Fullkostbarnehage har egen kokk. Hos oss kan pedagogene bruke tid på barna
Mathilde undrer seg over at kokt gulrot smaker annerledes enn rå selv om gulrot er gulrot, og Ahmed er med på å stable veden riktig så bålet brenner slik det skal før laksen skal grilles på planke.
Delekultur
Vi vet at det er stor forskjell på barnehager. Noen har ovn med tre kokeplater, mens andre har moderne industrikjøkken. Og så har vi alle mulige kjøkkenvarianter derimellom. Derfor jobber vi med å legge til rette for at sunn mat og gode måltidsituasjoner med deltakende barn kan skapes uavhengig av kjøkkenløsning. Noen lykkes svært godt, andre trenger fortsatt justeringer. Det viktigste er det blir jobbet kontinuerlig med dette. Og i et stort fagfellesskap er det bra å dele historier og erfaringer med hverandre, slik at andre kan få gode tips og innspill. For alle er veldig klar over både rammeplan og Helsedirektoratets retningslinjer.
Gjennom kurs og opplæring skaper vi forståelse for hvordan vi tenker om dette og hva vi skal gjøre i praksis. Deling av kunnskapen om at ernæring gir læring er essensielt. Det er vanskelig å beholde konsentrasjon og ro med lavt blodsukker.
Engasjere foreldrene
En undersøkelse fra 2018 viser at 30 prosent av foreldre mente at det ble kommunisert for lite om mat og måltider i foreldremøter. Hos oss er det mange som legger opp foreldremøtet slik barna får oppleve mat og måltidsituasjonen i sin barnehagehverdag. Dette engasjerer, og vi opplever at det settes stor pris på kunnskapen vi deler. Det bidrar også til å lette kommunikasjonen rundt måltidet hjemme og hva barnet kan trene på for å utvide smakspreferansene sine.
«Uten mat og drikke, duger helten ikke»
«Jo flere kokker, jo mere søl»
«Det er ingen kjærlighet mer oppriktig enn kjærligheten til mat»
Mange ordtak handler om mat og måltider, med god grunn. Mat er kultur, identitet, kos og det er overlevelse. Mat er også en god stemningsskaper – eller ikke.
La oss bevisst bruke de 103 500 minuttene til sosialt fellesskap, næring og læring.