– Det viktigste er å skape en god ramme rundt de daglige måltidene
Det hjelper ikke med gode intensjoner dersom det ikke gis rammebetingelser og økonomi for å organisere mattilbudet i barnehagene, mener sentralstyremedlem i Utdanningsforbundet, Ann Mari Milo Lorentzen.
Utdanningsnytt har omtalt en kartlegging av hva slags mat som serveres i norske barnehager viser at det er store variasjoner. Pris og kvalitet på maten henger ikke alltid sammen, slår rapporten fast. Ekspert på barns matvaner, Siril Alm, sier at barnehagen har et ansvar for å servere mat som gjør barn sunne og sterke.
– Gode matvaner og et sunt kosthold er viktig, også for barnehagebarn, understreker sentralstyremedlem Ann Mari Milo Lorentzen.
Hun viser til rammeplanen som fastslår at barna gjennom medvirkning i mat- og måltidsaktiviteter motiveres til å spise sunn mat og få grunnleggende forståelse for hvordan sunn mat kan bidra til god helse.
– Barnehagene i dag har ulike forutsetninger for å jobbe med dette både med tanke på personal, disponering av tid, og økonomi - og mange barnehager har ikke kjøkken som egner seg til dette, sier hun.
Lorentzen understreker at, å lage mat til mange mennesker er profesjonelt arbeid, som noen har en utdanning og opplæring for å drive med. I våre naboland, Sverige, Finland og Danmark har de egne ansatte som driver kjøkken i barnehagene.
Hvis vi skal utjevne forskjeller, må penger og ressurser øke tilsvarende, understreker Lorentzen.
– Utdanningsforbundet jobber for å styrke grunnbemanningen totalt, og når du øker den så har du større mulighet for å tilrettelegge for dette her. Men da må vi også ta diskusjonen om hvor langt skal barnehagen skal gå – og hvor stort ansvar de skal ta – utover rammeplan.
Dele opplevelser
Det er et skille og et spørsmål om barnehagen er en pedagogisk institusjon eller serviceinstitusjon, mener hun.
– Vi så det under pandemien at det var flere diskusjoner som oppsto da barnehager kuttet i matlaging på grunn av smittevern og bemanning. Da var det en del som gjorde seg erfaringer med at måltidene kan bli en «servicefunksjon» som trekker bemanningen vekk fra det pedagogiske arbeidet med barna, sier hun, og fortsetter:
– Enkelte steder reagerte foreldrene kraftig på dette, men jeg tror ikke alle er klar over at tid på kjøkkenet også er tid vekk fra barna. Det er ikke realistisk å tro at en skal klare å involvere barn i matlaging på kjøkkenet hver dag, slik grunnbemanningen er nå. Flere bør kanskje spørre seg hva som prioriteres ned av barnehagens pedagogiske arbeid når en bruker mye tid på matlaging.
LES: Fullkostbarnehage har egen kokk, og pedagogene kan bruke tiden på barna
Lorentzen mener at det aller viktigste er å skape en god ramme rundt de daglige måltidene.
– Her skal det være tid og rom for at barn og ansatte kan dele opplevelser, historier og lære seg å lytte til hverandre. Samtidig utfordrer man kanskje smaksløkene sine med å smake på noe nytt og samtalene rundt bordet kan også dreie som om hva en spiser og hvor det kommer fra. Det er mye trening i sosial kompetanse, begrepslæring og holdningsskapende arbeid i en god måltidsituasjon i barnehagen, som også kan bidra til å utjevne sosiale forskjeller.