Fem trøndelagskommuner skal teste ut skolemåltider
Fylkesmannen i Trøndelag vil teste ut effekten av å servere et skolemåltid til alle elevene i grunnskolen. Fem kommuner skal prøve ulike modeller i et nytt pilotprosjekt.
Denne våren står skolemat på sakskartet til landsmøtene de politiske partiene. Det er enighet om viktigheten av å få i seg sunn mat, men uenighet om hvem som bør ta regningen.
Fylkesmannen i Trøndelag har nå bevilget 3,2 millioner kroner til et pilotprosjekt i fem kommuner. I slutten av mars arrangerer de oppstartsamling for pilotprosjektet i Stjørdal.
- Målet med pilotprosjektet er å teste effekten av et skolemåltid til alle elevene i grunnskolen i de fem kommunene. På sikt skal alle elever i grunnskolen i Trøndelag få tilbud om et skolemåltid, forteller seniorrådgiver Margareth Halle hos Fylkesmannen.
- Les også: Venstres skolemtforslag smuldret bort
20 søknader
Pågangen fra kommuner som ønsker å tilby et skolemåltid har økt. Da Fylkesmannen i fjor lyste ut skjønnsmidler til dette pilotprosjektet, kom det inn over 20 søknader.
Kommunene skal tilby skolemåltider, ikke bare skolemat. For servering av et skolemåltid handler om mer enn å tilby mat. Skolemåltidet skal bidra til bedre læringsmiljø, sosial utjevning og satsing på forebyggende folkehelsearbeid, sier Halle.
Satsingen er en del av Trøndelag fylkes satsing på «Utsatte barn og unge fra 0 til 24 år»
Trøndelag var tidlig ute
De fem kommunene er Vikna, Verdal, Indre Fosen, Røros og Lierne. Fylkesmannen har gitt Vikna 600.000 kroner, Verdal 675.000, Indre Fosen 760.000, Røros 950.000 og Lierne har fått 240.000.
- I tillegg har Namsos kommune meddelt at de kommer til å tilby et skolemåltid til elevene i grunnskolen, selv om de ikke kom med i pilotprosjektet, forteller Halle.
Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag, som nå er slått sammen til ett fylke, satte mat på dagsorden allerede i 2011. Da ble «Trøndersk matmanifest» undertegnet av ordførerne, KS og Fylkesmennene. Etter hvert har også flere private bedrifter signert manifestet som handler om å fremme lokale mattradisjoner og gode råvarer. Det å fremme matkultur hos barn og unge nevnes spesielt.
Oppstartsamling i Stjørdal
Den 26. - 27. mars arrangerer fylkesmannen i Trøndelag en oppstartsamling for deltakere i prosjektet i Stjørdal. Målet for samlingen er erfaringsutveksling, samt å finne ut av status i den enkelte kommune.
Kommunene kan stille med to deltakere hver. Inspirasjon og kunnskapsbygging er formålet. Elling Tufte Bere fra Folkehelseinstituttet skal snakke om sosial ulikhet og skolemat. Anders Sandvik skal fortelle om erfaringer fra Vinje kommune. Professor Eldbjørg Fossgård skal snakke om forskningsprosjekter hun har deltatt i sammen med flere land i Norden om skolemåltid.
Fylkeslegen, landbruksdirektøren og oppvekst- og velferdsdirektøren i Trøndelag skal lede samlingen.
Indre Fosen har testet ut «Klimasmart måltid»
Indre Fosen kommune i Trøndelag har også gjennomført prosjektet "Klimasmart skolemåltid". På Miljødirektoratet hjemmeside skriver Liv Heide, miljørådgiver i Indre Fosen kommune, at prosjektet var todelt.
– For det første ønsket vi å skape mer mestring og bedre trivsel i skolen, og tenkte at et skolemåltid kunne være en del av et slikt tiltak. I tillegg ønsket vi å redusere matsvinnet fra butikker og primærprodusenter i kommunen. Vi mente at disse to målene kunne ses i sammenheng.
For å finne fram til finansieringsmodell ble det inngått et samarbeid mellom Fosen renovasjon, produsentnettverket Fosenmat, Frivilligsentralen og enhetene for skole, integrering, opplæring og NAV i kommunen. Prosjektet ble ledet av en arbeidsgruppe med representanter fra aktørene.
Frivilligsentralen og NAV integrering laget skolemåltidet på tirsdager. Elever på arbeidslivsfag laget måltidet på torsdager. Matlagingen skjedde i samarbeid med profesjonell kokk. Tilbakemeldingene fra elevene var gode. Liv Heide mener et slikt prosjekt egner seg godt for små kommuner.
Indre Fosen kommune har også gjennomført et forskningsprosjekt på «å redusere negative kognitive og sosiale effekter hos barn og unge gjennom forbedret måltidskultur». I 2017/2018 samarbeidet de med Rissamat om dette prosjektet. Med forskningsmidler fra Regionale forskningsfond Midt-Norge foretok Sintef, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) og matforskningsinstituttet NOFIMA en evaluering. Forskerne kom blant annet fram at elever som spiser godt på skolen er roligere og lærer mer.
Venstre debatterer skolemat på landsmøtet
Norske politikere virker å ha fått smaken på skolemat.
Først ute med å debattere temaet på landsmøte i år var Venstre. Tilhengerne viste til at ikke alle barn har med matpakke og at skolemat således kan jevne ut sosiale forskjeller, i tillegg til å fremme læring og konsentrasjon. Men skeptikerne ville ikke pålegge kommunene en skolematordning. Til slutt endte partiet med et vedtak om at kommunen kan vurdere skolemat.
Om en knapp uke skal Høyre diskutere samme tema ved sitt landsmøte. Et utvalgsflertall har fremmet forslag om skolelunsj fra barneskolen til og med videregående, mot selvkost.
Arbeiderpartiet strides internt om finansiering
Da Arbeiderpartiets oppvekstutvalg la fram sitt forslag om et enkelt skolemåltid for alle barn i grunnskolen i januar 2019, ble det klart at partiet går inn for en tredelt finansiering der både stat, kommune og foreldre skal bidra. I sitt alternative budsjett for 2019 foreslår Arbeiderpartiet at staten i stedet for økt barnetrygd bruker 700 millioner på skolemat.
Men Arbeiderpartiet i Trondheim vil gå lenger. De foreslår å tilby et varmt skolemåltid gratis til alle grunnskoleelever daglig. Mens Arbeiderpartiet i Stavanger vil ha lovfestet rett til gratis skolemat uten egenbetaling. Arbeiderpartiets landsmøte er i Oslo 4.-7. april.
