Unge i Norden må kunne sine nabospråk

Nordisk ministerråd fjerner midlene til utdanningsorganisasjonen Nordspråk. Pengene skal gå til satsning på bærekraft. Det er et stort paradoks, for en felles språkforståelse er nettopp med på å sikre at vi kan samarbeide om store problemstillinger.

«De nordiske sprog, så nært beslægtede, men dog så forskellige, er en enestående skat, som vi skal tage vare på. De er det stærkeste bånd mellem vore folk, og det er vigtigt, at vi altid holder kendskabet ved lige fra generation til generation. Sådan styrker og bevarer vi det nordiske fællesskab.” (Fra H.M. Dronning Margrethe av Danmarks takketale, 26. september 2022)

Nylig mottok H.M. Dronning Margrethe Foreningen Nordens høythengende språkpris. Dronningen engasjerer seg blant annet sterkt for å få unge mennesker i Norden til å snakke nordisk når de møter hverandre på tvers av land. De unges språkbruk er fremtidens språkbruk. Men språkfellesskapet i Norden må aktivt dyrkes og holdes ved like. Det skjer ikke av seg selv.

Omfordeling av midler får alvorlige konsekvenser

Nordisk ministerråd meldte like før sommereferien at utdanningsorganisasjonen Nordspråk ikke lenger vil motta midler for 2023. Årsaken er en omfordeling av midler der satsing på bærekraft og integrasjon går på bekostning av kultur-og utdanningssektoren. Avgjørelsen kommer til å få alvorlige konsekvenser for skolefaglig samarbeid og kontakt på tvers av de nordiske landene.

I 40 år har Nordspråk skapt en møteplattform for morsmålslærere i de nordiske landene der skandinaviske språk og nordisk kultur har stått i sentrum. På kurs og seminarer har lærere fra Norge, Sverige, Finland, Åland, Island, Færøyene, Grønland og Danmark kunnet utveksle erfaringer med nabospråksundervisning på alle klassetrinn fra grunnskolen til universitetsnivå. Dette samarbeidet gir kommende generasjoner en levende og relevant formidling av historie, samtid og kultur i de nordiske landene. De skandinaviske språkene er en felles ramme for et tett nordisk samarbeid, og derfor er det avgjørende at nabospråksforståelsen vedlikeholdes og styrkes. Å kutte finansieringen til Nordspråk svekker dette arbeidet.

Nabospråksforståelsen er historien om flere tusen års sameksistens i Norden. Det hersker ingen tvil om at språket har vært det råstoffet som har knyttet landene sammen. Geografisk nærhet er som kjent ingen garanti for gjensidig forståelse og samarbeid. Her er språk og nysgjerrige kulturmøter avgjørende.

Kommunikasjon er veien til sameksistens

Kommunikasjon har alltid vært veien til sameksistens, og dette har vært et klart fortrinn for et tett nordisk samarbeid: vi forstår hverandres språk! Det er en fare at vi tar dette privilegiet for gitt. Undersøkelser viser at nabospråksforståelsen stadig svekkes og at særlig yngre språkbrukere slår over til engelsk i møte med sine nordiske naboer. Dette er en kjent utfordring for Nordisk Ministerråd, og de har i årrekker gitt støtte til prosjekter som bidrar til å styrke nabospråksforståelsen. Nordspråk er ett av disse prosjektene. Når støttemidlene fjernes, blir Nordspråk i praksis lagt ned. Med det mister vi den eneste organisasjonen hvis viktigste aktivitet er å forene morsmålslærere på tvers av de nordiske landene. Dette er svært uheldig med tanke på hvilken nedslagskraft god nabospråksundervisning har for elever på alle trinn i de nordiske klasserommene.

De store kuttene i kultur- og utdannelsessektoren i Nordisk Ministerråd skyldes en kraftig satsning på klima og bærekraft. Visjonen for det nordiske samarbeidet er, ifølge Nordisk Ministerråd, at Norden skal bli verdens mest bæredyktige og integrerte region innen 2030. Men språket er en hjørnestein når vi skal bygge brede relasjoner og godt samarbeidsklima på tvers av nordiske landegrenser. Det er ingen motsetning mellom å satse på språklig fellesskap og å satse på bærekraft! Gjensidig språk- og kulturforståelse er vel snarere en forutsetning når vi skal løse utfordringer knyttet både til bærekraft og sikkerhet i Norden.

Viktig nabospråksundervisning

Nabospråksundervisningen i skolen er viktigere nå enn noensinne. Dagens elever må få sjansen til å forstå det unike i den nordiske språksituasjonen, der fem land og flere selvstyrte områder har de skandinaviske språkene som felles kommunikasjonsspråk. Men for at disse 27 millioner språkbrukerne skal kunne forstå hverandre må nabospråkundervisningen tas på alvor. Lærere melder at de selv føler seg usikre i nabospråk, og undervisningen preges av det. I den norske fagfornyede læreplanen er kompetanse i skandinaviske språk kraftig nedtonet. Elevene i videregående skal ikke lenger lese originaltekster på svensk og dansk som i forutgående læreplan. Vi trenger derfor organisasjoner som jobber for å styrke denne kompetansen slik at elevene oppmuntres og styrkes i troen på at de både kan gjøre seg forstått på og forstå de skandinaviske språkene. Uansett hvor flinke vi er i engelsk, går mye tapt i en samtale om man ikke bruker morsmålet.

Det nordiske språkfellesskapet er en av de viktigste naturressursene vi har. Vi bør verne om det og ikke ta for gitt at det er et ubegrenset råstoff som overlever uavhengig av hvordan vi forvalter det. Hvis vi i framtiden skal kunne forstå hverandre på tvers av de nordiske landegrensene, må vi verne om organisasjoner som bidrar til kompetanseheving og oppmerksomhet rundt det nordiske språkfellesskapet. Vi vil derfor be Nordisk Ministerråd om å revurdere sin beslutning om kraftige kutt i tilskudd til kultur- og utdannelsessektorene i det fellesnordiske samarbBeidet. Både koronakrisen og krigen i Europa forteller oss hvor viktig det nordiske samholdet er nå og i framtiden. Vi må ikke miste hinanden nu!