Plan for å bedre ytringskulturen i Osloskolen ble unntatt offentlighet

Planen for oppfølging av ytringskulturen i Osloskolen er to og en halv side lang. Øverst på dokumentet står det «Unntatt offentlighet etter offentlighetslovens paragraf 13», en paragraf som brukes ved taushetsbelagte opplysninger.

Onsdag ettermiddag svarer kommunikasjonsrådgiver i Utdanningsetaten, Liv Dalen Tennøe, at det hele beror på en misforståelse.

- Utdanningsetaten ville bare forsikre seg om at byrådsavdelingen fikk planen før mediene ble gitt innsyn. Planen er allerede diskutert med organisasjonene. Innholdet er av en slik karakter at det ikke er noen grunn til å unnta planen fra offentlighet, sier Tennøe og legger til:

- Jeg skjønner jo selvsagt at mediene reagerer når planen for arbeidet med å bedre ytringskulturen i Osloskolen blir unntatt offentlighet.

Det var tirsdag at det ble kjent at planen om å bedre ytringskulturen i Osloskolen ble stemplet unntatt offentlighet. En vurdering av meroffentlighet ble også gjort, uten at rapporten ble frigitt. En av dem som ba om innsyn var lektor Simon Malkenes.

- Jeg reagerer selvsagt på å bli nektet innsyn i en plan som skal beskrive arbeidet med å bedre ytringskulturen i Osloskolen, sier Malkenes, som etter å ha fått avslag la ut en melding på twitter. Reaksjonene lot ikke vente på seg. Så etter en revurdering, fikk media og Malkenes innsyn onsdag.

• Les også: Ansatte i skole og barnehage tør ikke varsle

- Lite  forpliktende

Malkenes søkte i fjor om permisjon fra sin lektorstilling på Ulsrud videregående skole i Oslo. Dette skoleåret jobber han på en ungdomsskole i Bremanger. Likevel klarer han ikke å la være å følge med på hva som skjer i Osloskolen.

Han mener planen som nå foreligger for arbeidet med ytringskulturen virker som «et hastverksarbeid».

- Utdanningsetaten ble bedt om å vurdere status for ytringskulturen i Osloskolen og lage en helhetlig plan som sikrer arbeid med å bedre ytringskulturen på alle nivåer. Dokumentet nevner for eksempel ikke lærerne med ett ord. Husk at lærernes opplevelse av at de ikke er blitt lyttet til er en viktig del av bakgrunnen for at etaten er bedt om å levere en plan, sier Malkenes.

• Les også: Malkenes hååer på et endret ytringsklima

Etterlyser konkrete tiltak

- Det står at «ansatte skal oppleve at deres meninger er ønsket og etterspurt.» Holder ikke det?

- Ingen er uenige i det. Men det står ingenting konkret om hva skolene har gjort og skal gjøre for å få det til. Planen ser i stor grad det videre arbeidet fra et ledelsesperspektiv.

- Det står at en spørreundersøkelse er gjort og at 12 skoler har bedt om ytterligere oppfølging. Hva tenker du om det?

- Jeg skulle likt å vite hva slags oppfølging det er snakk om. Det gir planen ikke noe svar på.

• Les alle Utdannings saker om ytringsfrihet her

Byrådsavdelingen ba om en konkret plan

Fjorårets strid rundt læreres mulighet til å ytre seg kritisk, med bakgrunn i den såkalte Malkenes-saken, førte til at byrådsavdelingen for oppvekst og kunnskap i Oslo kommune tok initiativ til et seminar om ytringskultur i Osloskolen i mai 2018. Et nytt ytringsfrihetsseminar skal holdes i mai 2019.

I fjor vår ble det også arrangert en åpen høring om ytringskultur i Oslo kommune etter initiativ fra Eivor Evenrud i Rødt. I tillegg ble det arrangert en demonstrasjon foran Stortinget der alle lærerorganisasjonene deltok. Dessuten ble en ekstern arbeidsmiljøundersøkelse gjennomført i administrasjonen i Utdanningsetaten.

Utdanningsetaten fikk deretter et konkret oppdrag fra byrådsavdelingen om å følge opp arbeidet med ytringskultur. I et brev fra Utdanningsetaten datert 3. desember 2018, blir det beskrevet hvilke tiltak etaten har tenkt å iverksette for å styrke ytringskulturen i Osloskolen.

• Les også: Skoledebatten er fremmed for mange skoleledere

I et svar fra byrådsavdelingen datert 21. desember, bes Utdanningsetaten vurdere status for arbeidet. Byrådsavdelingen ber også om «å få oversendt en helhetlig plan fra Utdanningsetaten for hvordan det kan sikres at alle deler av Osloskolen jobber planmessig, systematisk og strukturert med temaet ytringskultur, samt hvordan temaet skal integreres i strategiske planer ute på skolene og i utdanningsadministrasjonen.» Fristen ble satt til 1. mars 2019.

Diskusjoner, spørreundersøkelse og lederopplæring

I planen som byrådsavdelingen har mottatt, heter det at arbeidet med å forbedre og sikre en god ytringskultur i Osloskolen blir tatt på alvor, samt at det jobbes med å få til en kulturendring.

Det står også at ledernes holdning til åpenhet, og evne og vilje til å lytte, er avgjørende for å skape gode ytringsbetingelser. Interne prosesser og opplæring skal hjelpe ledere og ansatte med å lykkes i sine roller. Det står også at tillitsbasert ledelse og en god ytringskultur, er en forutsetning for at styringen av skolene skal fremme god ytringskultur.

En partssammensatt arbeidsgruppe, der lærerorganisasjonene er med, utarbeidet i 2018 et opplegg for diskusjoner på hver enkelt skole om ytringskultur og Opplæringslovens kapittel 9, den såkalte mobbeparagrafen. Det ble også utarbeidet drøftingsoppgaver og case til bruk i skolene.

Det er gjennomført en spørreundersøkelse til rektorer og tillitsvalgte ved alle skolene som omhandler arbeidet. 12 av skolene har bedt om ytterligere oppfølging, og de vil bli fulgt opp. Høsten 2018 gjennomførte alle avdelinger i utdanningsadministrasjonen et tilsvarende opplegg om ytringskultur.

En pilot på lederopplæring i Utdanningsetaten er gjennomført og skal evalueres høsten 2019. En partssammensatt gruppe skal følge opp resultatene av arbeidsmiljøkartleggingen i administrasjonen. I tillegg skal ytringskultur integreres i strategiske planer på skolene og i administrasjonen.

Ansatte skal oppleve at deres meninger er etterspurt

I planen står det at en god ytringskultur kjennetegnes ved at: «Vi praktiserer åpenhet. Vi møter kritikk og uenighet på en konstruktiv måte. Det legges til rette for dialog og diskusjoner på både formelle og uformelle arenaer. Kritikkverdige forhold avdekkes og håndteres.»

Det står at tillitsvalgte, verneombud og ansatte har medvirkningsplikt til å skape et arbeidsmiljø hvor kritikk tas opp på en forsvarlig måte, samt at ledelsen har overordnet ansvar for å sikre gode ytringsbetingelser. Ansatte skal oppleve at deres meninger er ønsket og etterspurt.

I planen, som er undertegnet av direktør Kari Andreassen og HR-direktør Anne Tveitan Ferignac, heter det at etaten ser frem til fortsatt konstruktiv dialog og samarbeid med byrådsavdelingen.