Skolelederforbundet etterlyser ny rektorutdanning

Onsdag presenterte Skolelederforbundet en fersk undersøkelse utført blant lærere i grunnskolen og videregående skoler. Undersøkelsen er en oppfølging av en tilsvarende undersøkelse blant skoleledere i fjor.

Den avdekket et betydelig misforhold mellom hva lederne bruker arbeidshverdagen til og hva de ønsker å bruke den til. Spesielt kom det frem at lederne bruker mye tid på administrative funksjoner, men at de heller ønsker å bruke tiden sin på å lede de pedagogiske arbeidet og utvikle skolene.

Det samme svarer medarbeiderne i årets undersøkelse. De vil ha lederne som bruker mer tid på det pedagogiske arbeidet og skoleutvikling.

– Stadig flere krav til dokumentasjon og rapportering har gjort skolelederjobben mer rettslig og administrativ, og apparatet rundt skolelederne har gått fra å være et støtteapparat til å bli et bestillerapparat. Svarene vi har fått i våre to undersøkelser er et varsku om at vi utvikler skolene og ikke minst skolelederjobben i en retning som verken lederne eller medarbeiderne ønsker, sier Stig Johannessen, leder i Skolelederforbundet.

– Hvis skolene skal utvikles for å være best mulig for elevene og elevens læring, må skolelederne få tid til å drive med pedagogikk og organisasjonsutvikling, sier han.

Les også: Lærere og skoleledere bør stille hverandre flere kritiske spørsmål

Stedlig leder

Johannessen mener man bør vurdere støttemedarbeidere i skolenes ledergrupper.

– Det kan en medarbeider som enten holder i faste ting i årshjulet, som alt i fra den kulturelle skolesekken til ball og avslutninger. Arbeidsoppgaver som mange steder i dag også faller på lærerne fordi lederne ikke har tid. Det kan også være en skolefaglig rådgiver.

Han er dessuten tydelig på at de mener enhver skole må ha en egen stedlig leder. I flere kommuner har rektorer i dag ansvar for flere skoler, eller skoler og barnehager.

Skolelederforbundets medarbeiderundersøkelse 2022

Undersøkelsen er en oppfølging av Lederundersøkelsen 2021, utført av Rudi Kirkhaug, professor ved Universitetet i Tromsø, på oppdrag fra Skolelederforbundet.

Totalt er det 812 respondenter fordelt på vel 600 undervisningsstillinger og vel 200 andre elevrelaterte stillinger. 485 grunnskoler, 273 videregående skoler og 54 andre enheter inngår i undersøkelsen.

Oppsummering av funnene:

• Medarbeiderne ønsker at lederne bare i begrenset grad skal bruke tida på rene tekniske driftsoppgaver, men ivareta HMS og tilrettelegging. Dette er overensstemmende med hva som er ledernes praksis, men ikke ønsker, som er lavere.
• Når det gjelder personalledelse er medarbeidernes ønsker om stort fokus overensstemmende med ledernes ønsker, men ikke deres praksis.
• Medarbeiderne er tydelig på at de ønsker at lederne konsentrerer seg om pedagogisk ledelse, noen lederne også gjør, men ikke praktiserer.
• Når det gjelder utviklingsprosesser har både medarbeiderne og lederne omforente ønsker om høyt fokus, og langt mer enn det lederne praktiserer.

– Å være leder handler om både styring og lederskap. Men dersom du ikke er tilstede, eller har tid til det relasjonelle, blir du bare en administrator. Man må anerkjenne at skolelederjobben er blitt en jobb med et svært bredt ansvar.

Av samme årsak mener Johannessen at det er på høy tid at man ser nærmere på rektorutdanningen. Han mener dagens rektorutdanning ikke forbereder lederne godt nok for det ansvaret de får.

Les også: Studie blant ledere i skoler og barnehager: Er kun ledere på papiret

– Trenger mer enn akademisk påfyll

– Dagens rektorutdanning handler hovedsakelig om å gi rektorene akademisk påfyll, slik at de kan drive pedagogisk utviklingsarbeid. Men jobben består av så mye mer. Vi mener at dagens utdanning ikke forbereder rektorene godt nok på den komplekse hverdagen de faktisk møter, sier Johannessen.

– I undersøkelsen kommer det blant annet frem at lærerne vil ha ledere som bruker mer tid på HMS og konflikthåndtering – mer enn hva lederne svarer at de gjør i dag, men også mer enn hva ledernes selv sier at de ønsker å gjøre. Hvordan tolker du de svarene?

– At medarbeiderne peker på det samme: At arbeidshverdagen er kompleks og at de ønsker ledere med bred kompetanse, blant annet på personal- og konflikthåndtering.

– I sommer publiserte Utdanningsnytt en rekke saker om vold mot ansatte i skolen. To lærerbokforfattere vi intervjuet mener skoleledere mangler kunnskap om hva som skjer i skolen og hvordan det bør håndteres. Stemmer det?

– Utdanningen til en rektor består av lærerutdanning og det akademiske påfyllet de har fått i rektorutdanningen. Det spørs om det er tilstrekkelig for å kunne håndtere en kompleks hverdag, enten utfordringene dreier seg om konflikthåndtering, de vanskelige samtalene eller skole-hjem-samarbeid.

– Krevende jobb

I undersøkelsen lister også medarbeiderne opp hva de mener gjør en skoleleder til en god skoleleder. Der scorer «En som kan lede mennesker», og en som kan pedagogikk og organisasjonsutvikling høyest. Den rangeringen stiller Johannessen seg bak.

– En dyktig skoleleder kjenner lov- og planverket. De sørger for tydelige rammer og rutiner, men gir den enkelte medarbeider arbeidsrom og mulighet for utvikling. De er tett på det pedagogiske arbeidet og må klare å inspirere og motivere, uten å være instruerende. Det er en krevende jobb. Da er det viktig at vi sørger for at vi ikke dreper deres ønske om å lage en best mulig skole, for elever og lærere, med administrative oppgaver, sier han.