Når dialogen mellom hjem og skole blir utfordrende

I yrkessituasjoner hvor mennesker møtes kan dialogen noen ganger bli utfordrende. Hvordan bør for eksempel en rådgiver i banken avslå et lån på drømmebilen til en ungdom med dårlig betalingsevne, og samtidig opptre med verdighet overfor kunden? Jeg har holdt kurs for banker om hvordan kommunisere med sine kunder. Rollespill og samtaleteknikker har da blitt brukt for å dyktiggjøre ansatte i å takle en krevende arbeidshverdag.

Som spesialpedagog har det forundret meg at skoler i liten grad har vært opptatt av å gi lærerne konkrete verktøy for å møte utfordrende situasjoner i dialog med hjemmet. Kanskje har skolen en litt for naiv tro på at skole-hjem samarbeidet vil bli bra så lenge læreren som den profesjonelle part er dyktig til å jobbe med relasjoner? I denne kronikken kommer jeg med noen forslag som jeg mener kan styrke skole-hjem samarbeidet når samarbeidsklimaet ikke er en dans på roser.

Kommunikasjonens kunst

I møte med foreldre som utfordrer skolen er samtaleteknikker nyttig for å kunne skape tillit. Foreldre kan ha ønsker som betyr svært mye for dem, og et avslag fra skolen kan skape sterke reaksjoner. Om et avslag blir møtt med sterke følelser eller med forståelse, er i stor grad avhengig av hvordan avslaget blir fremsatt.

Aggresjon i kommunikasjon oppleves ikke funksjonelt, og kan være skremmende å møte. Det handlingsrom man har dersom noen opptrer sterkt emosjonelt må læres, og krever refleksjon. Hvordan ivaretar læreren bekymrede foreldre på en god måte? Hvordan forholde seg til foreldre som er usikre på foreldrerollen og på hvilke forventinger skolen har til dem?

I min kontakt med skoler har flere lærere trukket fram at nettopp usikkerhet kjennetegner mange foreldre, og fremveksten av foreldrelitteratur kan tyde på det samme[1]. Både usikkerhet og bekymringer kan gi seg utslag i sinne og frustrasjon. Strategier for hvordan man kan opptre dersom det oppstår en opphetet diskusjon vil være en styrke for skolen.

Lærere står i komplekse situasjoner hver eneste dag, og har stadig bruk for samtaleteknikker og gode verktøy i kommunikasjon med både elever, foreldre og kolleger. Å trene på hendelser i trygge situasjoner gjennom rollespill blir som å delta på et førstehjelpskurs. Når så en krevende situasjon opptrer i arbeidshverdagen er det større mulighet for å løse denne med klokskap og godt utfall. Erfarne lærere vil ha mindre behov enn nyutdannede etter år med refleksjon over egen praksis, og kan være gode mentorer gjennom sin kompetanse og erfaring.

Utdanningsdirektoratet påpeker nytten av å en beredskap på hva en kan si og gjøre i møte med emosjonelle reaksjoner hos foreldrene for å kunne møte dette på en hensiktsmessig måte og fremme dialog[2]. Bøker som How to handle hard-to-handle parents av Applebaum (2009) går med sine samtaleteknikker inn på noen strategier som kan være aktuelle å bruke i ulike situasjoner[3].

Felles kjøreregler

Skolen trenger et samstemt servicenivå i møte med foreldrene der det utarbeides et sett med felles regler for kommunikasjon med hjemmet. Kakebakende lærere og lærere som tar imot telefoner fra foreldre til alle døgnets tider kan bli godt likt av foreldrene, men samtidig skape utfordringer for arbeidsmiljøet. Enkelte lærere vil kunne bli oppfattet som snille og fleksible, og andre som vanskelige og rigide.

Skolens servicenivå bør kommuniseres tydelig til hjemmet slik at alle vet hvilke hovedprinsipper som gjelder. Det må samtidig være en viss fleksibilitet i reglene slik at reglene i seg selv ikke blir et stressmoment for skolen og hjemmet.

Samstemt servicenivå er viktig for å unngå kaoskommunikasjon. Dersom en far drøfter en sak med datterens kontaktlærer, men misliker svaret han får, kan det være at faren kontakter andre lærere eller ledelsen i håp om å få støtte for sin sak. Svarer flere ansatte ut samme sak, vil svarene kunne bli ulike. Dermed skapes kaoskommunikasjon. I en travel lærerhverdag er det selvsagt ikke alltid mulig å unngå dette, men en bevisstgjøring av problemet kan hindre konflikter. Må jeg svare på dette nå, eller bør jeg sjekke opp saken med kolleger eller ledelsen før jeg gir respons på henvendelsen? En slik refleksjon kan spare læreren for utfordringer i dialogen med hjemmet og i samspillet med sine kolleger.

Dersom hjemmet av ulike grunner ønsker en tettere oppføling av sitt barn, bør skolen initiere en dialog og etablere en avstemt avtale. Kommunikasjon omkring hva som vil være en mulig oppfølging i den gitte situasjonen blir viktig gjennom en forventningsavklaring. Foreldre kan ønske at skolen ringer hjemmet hver dag for å informere om hvordan skoledagen til eleven har vært, men det er kanskje ikke realistisk og mulig for skolen.

En avstemt avtale kan da være at lærer kontakter hjemmet et fast tidspunkt hver uke samt dersom det oppstår akutte situasjoner. Dette handler ikke om at læreren viser manglende empati i møte med elever som trenger ekstra oppføling, men er en erkjennelse av at lærerens hverdag er hektisk. De totale arbeidsoppgavene må avstemmes mot lærerens tid, og krever tydelige prioriteringer.

I enkelte tilfeller oppstår hendelser i samspill med hjemmet som er så krevende at læreren har behov for ekstra oppfølging. Skolen bør ha egne prosedyrer for debrifing eller defusing slik at læreren kan ivaretas best mulig. Defusing er en metodikk hvor det gjennomføres en umiddelbar støttesamtale med den som har gjennomgått en utfordrende hendelse[4]. Samtalen må skje umiddelbart etter aktuelle hendelse, og den/de involverte der få anledning til å legge fram sine opplevelser og følelser uten å bli møtt med kritiske spørsmål eller bagatellisering.

Gode kolleger og ledelse som lytter og forstår er essensielt, og også langsiktig støtte.

Det magiske ordet unnskyld

Strategier og samtaleverktøy er nyttig å ha i kommunikasjon med hjemmet, men noen ganger er det på sin plass å være ydmyk og erkjenne feil. Vi er bare mennesker. Følelser kan komme ut av kontroll og ord bli sagt som vi angrer på. CC Cowboys synger om det magiske ordet unnskyld. Dersom unnskyldningen fremsettes på en skikkelig måte slik at den ikke fremstår som en bortforklaring kan tillit gjenskapes, og videre dialog preges av anseelse og respekt[5].

Referanser:

[1] Vassbø Hagen, A. H. (2021): Sinte Barn og Sinte Voksne; Montgomery, H. (2018): Foreldremagi;

Schultz Jørgensen, P. (2017): Robuste barn; Gottmann, J. N. (2018): Hjerteforeldre; Munster, S. (2018): Kjærlighet er ikke alt.

[2] https://www.udir.no/kvalitet-og-kompetanse/samarbeid/samarbeid-mellom-hjem-og-skole/#153894. 15.10.22

[3] Applebaum, M (2009). How to handle hard-to-handle parents. SAGE Publications. California, USA

[4] Bråten, O.E & Falkum, A (2019). Håndbok i konflikthåndtering i oppvekst- og utdanningssektoren.

[5] https://lederne.no/artikler/kunsten-a-unnskyld-pa-ordentlig/. Nettartikkel 2. november, 2022