Hurra, nå må kommunale veiledere for ufrivillig skolefravær revideres!

Våre to debattinnlegg: Veileder for problematisk skolefravær villeder og Årsaken til ufrivillig skolefravær ligger hos skolen rettet i hovedsak kritikk mot to områder:

a) Veilederne må være forskningsbaserte

De kommunale veilederne vi har vist til, referer ikke til nyere forskning, og de har en sterk adferdsteoretisk slagside. I svaret fra skolefraværsteamet i Tønsberg får vi til en viss grad medhold, og det ble påpekt at de ville ha fokus på mobbeproblematikk. Dette er på langt nær godt nok da det etter vår mening i langt større grad også burde vært fokusert på andre skolerelaterte risikofaktorer.

b) Barnevernet har ikke noe med ufrivillig skolefravær å gjøre

I vår kronikk stilte vi også spørsmål ved hvorfor ansatte i barnevernet ble trukket inn i saker som handler om ufrivillig skolefravær. Når skolen melder saker til barnevernet uten at det er grunn til å tro at barn er utsatt for vold eller omsorgssvikt, brytes taushetsplikten. Samtidig opplever foresatte at skolen bruker barnevernet som ris bak speilet når foresatte klager på skolemiljøet eller undervisningstilbudet (Amundsen 2019; Ohnstad 2021).

Barne- og familieminister Kjersti Toppe fikk i et møte med FFO (Funksjonshemmedes felles organisasjon) i juni informasjon om hvordan kommunale veiledere støtter opp under den ulovlige praksisen av meldinger til barnevernet, der kriteriene for meldingene ikke er oppfylte. Vi er takknemlige for at FFO har løftet utfordringene med de kommunale veilederne.

Stor var vår glede da vi nå kunne lese i Aftenposten 21. juli at barne- og familieminister Kjersti Toppe ønsker å få slutt på den lovstridige praksisen med å melde familier til barnevernet når det ikke er grunn til det. Bufdir har nå fått i oppdrag å revidere veilederen som omhandler samarbeid mellom skole og barnevern, noe som betyr at også de kommunale veilederne må revideres.

Dette betyr at vår kritikk av de kommunale veilederne er berettiget.

Kommunale veiledere og skolerelaterte faktorer

Den seneste norske forskningen (se foregående debattartikler), viser at skolerelaterte faktorer, som blant annet; mobbing, mangel på gode relasjoner til de voksne på skolen, og savn av venner, er tett relatert til ufrivillig skolefravær. Mellom åtte og ni av ti av de som strever med ufrivillig skolefravær opplever at skolen er et utrygt sted å være. Forskningen viser også at ufrivillig skolefravær kan forstås som en kommunal strukturell diskriminering av nevrodivergente barn og barn med læringsforskjeller. (75 prosent av barna som har utviklet ufrivillig skolefravær, har en diagnose, av hvilke minst 40 prosent har en nevrodiagnose.)

Vi stiller spørsmål ved hvorfor førsteamanuensis Trude Havik ved læringsmiljøsenteret i Stavanger blir brukt som den eneste norske referansen i mange av disse kommunale veiledere. Riktignok står det noe om skolerelaterte faktorer på Udirs hjemmeside, men hvorfor vises det ikke til forskning fra Universitet i Sørøst-Norge?

Vi som foresatte har invitert fagekspert Trude Havik inn i debatten på Utdanningsnytt.no flere ganger, for å høre hennes motargumenter. Hun har valgt å ikke svare verken på våre e-poster eller i Utdanningsnytt.no, noe vi stiller oss undrende til.

Myndighetsmisbruk, grunnløse meldinger til barnevernet og veiledere

Mange av disse kommunale veilederne løfter inn Barnevernet som en naturlig del i «Laget rundt eleven». At barnevernet skal inn i saker med ufrivillig skolefravær, oppfatter vi som en måte å skyve ansvaret for det ufrivillige fraværet på hjemmet eller barnet selv. Barnevernet har verken kunnskap eller mandat til å bestemme om tilrettelegging i skolen. Barnevernet har derimot mandat til å gjøre inngripende tiltak i familier; som å tvinge inn familieveiledning, eller flytte barnet ut av familien. Barnevernet blir dessverre også brukt som trussel på skoler som ikke klarer å tilrettelegge for et godt og trygt skolemiljø. Gjentatte ganger har det de siste to årene vært presisert at når skoler melder saker til barnevernet uten grunn, så er dette brudd på taushetsplikten (Gudheim&Ohnstad 2019).

Når barn og foresatte får en ekstra byrde i en så presset situasjon, bidrar dette bare til å gjøre situasjonen enda mer fastlåst. Samtidig er det destruktivt med tanke på muligheten for å etablere et godt samarbeid til barnets beste.

I støttegrupper for foreldre som har barn som har utviklet ufrivillig skolefravær, forteller foreldre hårreisende historier om for eksempel hvordan barnevernet tvinger familieveiledning på familier som har et barn med autisme eller andre diagnoser, og skolen ikke har tilrettelagt for eleven godt nok. Flere foreldre har også fortalt at deres barn med en nevrodiagnose, har blitt tatt ut av familien for en kortere eller lengre periode, fordi barnevernet har definisjonsmakt, men ikke kunnskap om diagnoser. At foreldre til barn som blir mobbet i skolen også ofte blir meldt til barnevernet, er tydeliggjort i flere artikler. Våre historier legger føringer for en kommende «barnevernsmeldings-skandale».

Flere veiledere, blant annet fra Nittedal kommune, som Udir løfter frem på sin hjemmeside, har hentet frem begrepet «utdanningsmessig omsorgssvikt». Dette er et begrep vi også finner igjen i en offentlig utredning hvor det påpekes at: «Det er foresattes ansvar å få eleven på skolen, og når de ikke klarer denne foresatteoppgaven, må foresatte få bistand til dette. Barneverntjenestens retningslinjer presiserer at når foresatte ikke sørger for at barnet går på skolen, regnes dette som utdanningsmessig omsorgssvikt (NOU 2012: 5). Dersom det er tydelig at årsaken ligger i at foresatte ikke hjelper barnet på skolen, kan det derfor være aktuelt med en barnevernsmelding.»

Både Udirs hjemmeside og utallige kommunale veiledere bagatelliserer de helsemessige påkjenninger barn opplever som følge av skolerelaterte, ekskluderende faktorer. Når skoler utsetter sine elever for et skolemiljø som er utrygt grunnet mangelfull tilrettelegging, og barnet utvikler angst, depresjon og ufrivillig skolefravær, er det vår plikt å beskytte barnet vårt.

Det er også vår plikt å beskytte barna våre fra fagfolk som unnlater å forholde seg til gjeldende lovverk og forskningsbasert kunnskap. Vi forventer derfor at kommunenes veiledere revideres så snart som mulig, slik at vi i fellesskap kan finne løsninger til beste for våre barn.