På denne skolen har de verktøy for gode relasjoner
Ved Ila skole i Trondheim jobber de ansatte i hele skoleløpet for å skape gode relasjoner. Blant annet hilser lærerne på hver elev hver morgen.
Fire lærere bobler over av entusiasme. De vil fortelle om hvor kry de er av jobben og hvordan de arbeider med lærer-elev-relasjoner. Til sammen nærmere 100 år med lærerkompetanse sitter etter hvert i rommet på Ila skole i Trondheim. Utdanning og to av lærerne har pratet en stund når de to siste kommer brasende inn.
– Hei, hei! Jeg stolte på Hege. Det bør en jo ikke gjøre når det gjelder klokka, sier Tina Wasshaug Wanvik.
Latteren som runger gjennom rommet, tyder på at dette ikke er et ukjent fenomen.
– Det er lov å gjøre feil. Her er vi rause og givende på den fronten også, forklarer Hege Forsbak Håskjold og ler godt selv.
– Elevene mine er vant med at det av og til er en og annen feil i ukeplanen, det lever jeg fint med. Ingen er ufeilbarlige, ikke lærere heller. Det er det viktig å vise, sier Hege, som har vært ved skolen i seks år, men har over 20 års lærererfaring. Hun omfavner måten skolen jobber på, blant annet med relasjoner.
Håndhilser
Hver morgen går de ut i skolegården og henter elevene de skal undervise. Elevene har stilt opp på rekke. Sammen går de inn. Læreren stiller seg i døra og hilser på hver eneste én.
– Da må du være der med hele deg, se hver og en i øynene. Som lærer må du være på, forklarer Sille Hansen.
Deretter hilser læreren på alle morsmålspråk som finnes i klassen. Dette er en mottaksskole, så av og til blir det en god del varianter av «God dag» før undervisningen kommer i gang.
– Felles kunnskap og praksis har betydning for at vi møter elevene likt. Spesielt de som utfordrer oss mest. Hos oss finnes det ikke problembarn, men barnet kan ha en adferd som utfordrer oss, forklarer Astri Caroline Myrland, som har skrevet masteroppgave om en av metodene skolen benytter.
Elevenes interesser
Metoden hun har skrevet om, kalles «banking time».
– Det er et opplegg der en skal gi systematisk og timeplanfestet aktivitet. En må finne ut hva som interesserer eleven og spille på det.
Hun forteller om en elev som det fulgte mye fekting og støy med. Han fortalte at han ville bli rockestjerne og hadde lyst til å spille trommer. Hjemme var det ikke plass til et trommesett.
– Jeg fant ut at skolen hadde et trommesett. Så jeg og han hadde avtalt tid der jeg hentet ham fra fellesstunden, og vi gikk og spilte et kvarter. Det er viktig at læreren her også er til stede, så jeg spilte andre slaginstrumenter sammen med ham. Jeg sa også ifra litt før vi skulle avslutte at det var så og så mange minutter til vi måtte gå. Etter en tid forandret han holdning. Hvis du går inn i «banking time», må du mene det, forklarer Myrland.
Ressursteam
Myrland er én av tre lærere som inngår i et ressursteam som bruker fire timer hver tirsdag på ulike tiltak.
– Vi kan for eksempel gå inn og ta over en klasse der en lærer er urolig for at det er noe som skjer mellom jentene uten at læreren er sikker på hva det er. Da kan læreren sitte og observere mens vi underviser, forklarer Myrland.
Skolen har mange verktøy for å jobbe systematisk med relasjoner og læring.
– Vi har blant annet en rutine for å kategorisere alle elever på trinnet, hver for oss, både lærerne og de som jobber i skolefritidsordningen. Med rødt, gult og grønt. Grønt betyr at det er ingenting å anmerke; dette går fint. Gult betyr at her kunne magefølelsen vært bedre, mens rødt innebærer at her er det noe som ikke fungerer. Vi sammenligner og diskuterer. Da får vi noen aha-opplevelser. Som når jeg har rødt på en elev og de andre har grønt. Wow, det er jeg som kanskje ikke samhandler bra med denne eleven. Hva gjør jeg, som ikke de andre gjør? sier Hansen.
– Er dere så ærlige?
– Hvis dette skal fungere, må vi være ærlige. Det er elevene som er viktige, ikke vår stolthet som lærere, forklarer Hansen.
Respekt
Det startet for nærmere ti år siden. Skolen samarbeidet med Senter for atferdsforskning ved Universitetet i Stavanger. De jobbet med temaer som klasseledelse, relasjonsbygging, arbeid mot mobbing, aggresjon, hjernens utvikling, skole-hjemsamarbeid, organisasjonsledelse og samarbeid. Gjennom teori, refleksjonsgrupper, erfaringsdeling, veiledning og observasjon fikk de en felles forståelse av hva et godt læringsmiljø krever.
– Vi så at vi trengte å jobbe enda mer med dette. At alle lærerne ved skolen har felles kunnskap, har stor betydning for at vi møter alle elevene likt. Det inngir trygghet. Jeg har jobbet mange år i skolen, og er det en ting som aldri endrer seg, er det at barn vil ha tydelige og trygge voksne, sier Wanvik.
Ledelsen, ved rektor og prosjektleder, leder prosessene i personalgruppa, utformer planer som ble gjennomført i løpet av perioden og gjør endringer underveis når det er behov for det.
Stopper uønsket adferd
Lærerne tar tak i hendelser når de skjer.
– Ja, vi tar det straks. Vi hadde noen få elever som drev med «boksflipping», sier Wanvik.
– Hva er det?
– De kaster opp en boks, flaske eller lignende slik at den spinner rundt i lufta og skal lande stående. En elev gjorde det med en melkekartong. Den sprakk, og innholdet, som var av gammel type, forpestet en hel fløy. Nå er reglene skjerpet inn: én advarsel, deretter telefon hjem. Flippingen tok mye oppmerksomhet, og de fleste elevene er lettet over at uønsket atferd fra noen få elever ikke får forstyrre dem, forklarer Wanvik.
Alle lærerne i rommet har 20 års erfaring eller mer. Når det kommer nyutdannede eller ferskere lærere, har de klare instrukser for hvordan de skal tas imot.
– Må utsettes for barn
En undersøkelse som Skolelederforbundet gjorde blant sine 112 rektorer våren 2016, viste at nyutdannede var flinke faglig sett, men skåret dårlig på adferdshåndtering og sosial kompetanse.
– Det er ikke så rart. Skal en lære seg å håndtere barn, må en utsettes for barn. Vi pleier å minne hverandre om hvordan vi selv var da vi var ferske i faget. Her jobber vi i team, og det er viktig at vi får teamene til å fungere bra. Teamet skal være såpass bra at hvis jeg sier at nå må jeg ha avlastning, skjønner de andre at det må jeg, og går inn for meg, sier Hansen.
«Ila midt i verden»
Ila skole jobber gjennom hele skoleløpet med ulike tiltak for å skape gode relasjoner.
– Ofte øver vi på det vi er dårlig i. Det må man for å bli bedre. Andre ganger er det godt å få vist frem det en er god i. Det gjelder for både elever og lærere, sier Wanvik.
Hvert år arrangerer de en uke der elevene kan velge på tvers av alder og fag hva de vil være med på. Det kan være alt fra å lage thaiblomster til å turne eller ha uteskole.
– Da får alle lærerne undervise i det de liker best. Som mottaksskole har vi en del morsmåls-lærere som kommer med masse nytt. Men vi andre lærerne synes jo det er topp å kunne vie oss til et fag eller et emne som vi liker godt og mestrer, sier Wanvik.
Kollegaene rundt bordet nikker.
Lærerne trekker frem at støtte fra ledelsen har stor betydning. Rektor Trude Mathisen forteller gjerne Utdanning hvor viktig hun anser det er å jobbe med relasjoner.
– Noe av opptakten til den økte satsingen på relasjonsarbeid var en felles kulturuke for hele skolen da vi ble mottaksskole. Den fikk navnet «Ila midt i verden», sier Mathisen.
Dette er en kulturuke der både norske lærere og tospråklige lærere jobber sammen for å sette lys på at vi er en skole med barn og voksne fra flere land rundt om i verden. Hensikten er at man skal få en større forståelse for hverandre og hverandres kultur.
– Når jeg for eksempel spør elevene på 7. trinn om hva de husker best fra tiden de har gått her, er kulturuka noe de trekker frem, forteller Mathisen.
– Det var noen elever som syntes at de hadde for lang ferie, de ville heller være på skolen. Da skjønner en at de trives her, og det gjør jo vi også, sier lærerne på Ila skole.
I november i fjor ble Ila skole tildelt Dronning Sonjas skolepris for sitt arbeid med likeverd og inkludering.