En av Norges første barnehager eksisterer fremdeles

I et stort, gult trehus på Asylplass 2 i Bergen ligger Bergens Barneasyl. Her har det vært sammenhengende drift fra 1851, men asylet startet i andre lokaler ti år før. På det meste var det 150 barn i barneasylet, mens det i dag går rundt 60 barn her.

På denne tiden hadde barneasylene også skoleundervisning for de eldste barna. Et av dem var Fredrikke Nielsen.Hun er med andre ord et av Norges første barnehagebarn .

Les også: Her er starten på den norske barnehagen.

Frivillige jobbet gratis

To veteraner viser oss det gamle gule huset. Bente Borgen arbeidet her i 29 år, alle år som styrer. Tidligere pedagogisk leder Eva Hop Johannessen har fått medalje fra Selskapet for Norges Vel for sine 43 år i asylet. Fortsatt jobber pensjonisten som vikar.

Et stort rom gjør særlig inntrykk.

– Her var det daglig 100 barn på 90 kvadratmeter helt fram til andre verdenskrig, forteller Borgen.

Én fast ansatt hadde ansvaret for barna, og frivillige kvinner jobbet gratis på avdelingene. Til sammen 48 damer vekslet på å være med på å oppdra barna. To og to var på barneasylet om gangen. Disse kvinnene kom i stor grad fra borger- og embetsmannsstanden. De første årene fikk jentene opplæring i håndarbeid og sang, og guttene i lesing, skriving, sang og fysisk fostring. Oppholdet kostet to skilling om dagen. De fattige slapp å betale.

Les også: Herdis Paldottir: – Blir barn altfor mye avvist i barndommen, slutter de å elske seg selv

Kaffe-Frieles datter

På en av veggene i storsalen til barneasylet henger maleriet av en mørk og alvorlig dame: Margrethe Arentz. Hun var datter av Herman Friele, han som skapte kaffedynastiet i Bergen i 1799. Margrethe giftet seg og fikk 13 barn. Hun ble en av kvinnene fra bedrestilte familier som viet tiden sin til barneasylet og hadde ansvar for 92 barn sammen med tre andre fruer.

Concordia Forvald gikk på Bergens Barneasyl på 1880-tallet. I barneboken Concordia, en Bergens-historie fra gamle dager har Bente Borgen beskrevet livet til den lille jenta med utgangspunkt i gamle dokumenter. For fattige Concordia ble asylet et fast holdepunkt i livet.

Les også: Ole (5) havner ofte i konflikter i barnehagen, men ikke når assistenten Per er der

Sendte fulle fedre bort

Mamma Haage var styrer på asylet fra 1910 til 1952. Hun var en liten vever dame med en sterk personlighet. Mamma Haage bodde i en leilighet i samme hus som asylet. Barn som ikke ble hentet, fikk gjerne sove hos henne. Kom det en full far og skulle hente et barn, ble han sendt av gårde, og barna overnattet hos mamma Haage.

– Mamma Haage var mye mer enn en leder for asylet. Lå noen for døden, kom mamma Haage på besøk. Mange kom til henne med problemene sine. Hun var sosialkontoret i byen, før det fantes et sosialkontor, forteller Borgen. Asylet fikk levert mat fra et suppekjøkken i nærheten. Ofte var det for få svisker i havresuppa, noe som irriterte mamma Haage. En dag plukket hun en sviske ut av suppespannet og marsjerte ned til suppekjøkkenet. Her klasket hun den ene svisken i bordet og ba kokkene være så snill å dele den i 100. Etter det ble det svisker nok til alle i suppen.

Les også: Dette påvirker hvordan barna opplever omsorg i barnehagen

På tiggerferd for barna

Et vanlig syn i Bergens gater i disse årene var mamma Haage med ei håndkjerre og en hærskare med barn rundt seg. Kanskje var de på tur, eller på tiggerferd. Mamma Haage ba om stoffrester, tapetrester, garn og filler som barna kunne lage noe av når regnet plasket ned og alle 100 måtte være inne. I en lekebutikk fikk hun leker som var gått i stykker. På fisketorget kunne det hende hun fikk med seg en torsk eller to. Bente Borgen har fått fortalt fra personer som jobbet med Mamma Haage, at hun kunne gi ungene en lusing hvis hun mente de ikke oppførte seg som de skulle. Det var vanlig den gang.

Barnearbeid og barnebryllup

Det er uvisst akkurat hvor lenge det var barnearbeid i asylet i Bergen. Da de feiret sitt 150-års jubileum i 1991, kom det flere eldre damer som hadde gått i asylet på 1920-tallet. De fortalte at de pusset trehåndtak til bærenett. De små barnehendene ble også brukt til å pirke ut trådene av striesekker, som ble til fyll i puter. Borgen forteller at barneasylet fortsatt har en sosial profil.

– Asylet hjelper dem som ikke har det så bra. Fra gammelt av bodde det mange svært fattige mennesker i denne delen av Bergen. Det preger barnehagen. Den har utstyr for å hjelpe dem som ikke har god råd. Er det skidag, får de som vil, låne klær og utstyr, forteller Borgen.

Eva Hop Johannessen viser oss klærne som skal brukes til den årlige jonsokfesten, en tradisjon i over 80 år. Tidligere ble festen kalt barnebryllup.

– Da pynter barna seg i gammeldagse klær som de får låne på asylet. Alle er like fine, det er så flott, forteller Johannessen.

Den sosiale arven

– Barn som er midlertidig plassert på barnehjem, hentes og bringes ved behov. Hvis foreldrene ikke er så ressurssterke, eller de mangler språk, hender det at de blir fulgt til møter med PPT, BUP, barnevern og på sykehus. Dette er den sosiale arven etter mamma Haage og mange sterke kvinner før henne, sier Borgen. Bergens Barneasyl har en utrolig stabil stab. For få år siden ble tre av de ansatte tildelt medalje fra Selskapet for Norges Vel for lang og tro tjeneste, til sammen 116 år.