Brenna lover lærere karrieremuligheter, men sier det vil ta tid

Under tirsdagens debatt om lærerspesialistordningen i Stortinget, ble regjeringspartiene bedt om å videreføre ordningen med lærerspesialister, ikke avvikle den.

Siri Skjæveland Lode, sentralstyremedlem i Utdanningsforbundet, ba også om videreutvikling og ikke avvikling i stortingshøringen 3. februar i år. Men verken Høyre, Venstre eller Lode får gehør. Regjeringspartiene har, med støtte fra SV og Rødt, bestemt seg for å avvikle lærerspesialistordningen fra høsten 2022. Det betyr blant annet at lærerspesialisten Jane Helen blir «avskiltet».

Stortingsrepresentant Abid Raja (V) mente regjeringen har hastverk med å reversere. Han viste til at både Utdanningsforbundet, Skolelederforbundet og skoleeierne vil videreføre ordningen.

Statsråd Tonje Brenna (Ap) repliserte at hun mener det er Venstre og Høyre som vil reversere, siden de vil tilbake til egen pilotordning. Selv vil hun lage noe nytt og bedre i dialog med partene.

Raja viste til gode tilbakemeldinger

Raja sa at lærerspesialistordningen ble innført av Solberg-regjeringen for å satse på flere og bedre lærere og høyere status for yrket.

– Vi skulle få gode lærere til å fortsette i skolen og elevene skulle lære mer. Lærerspesialistene er med på å styrke skolens arbeid for tidlig innsats og de bidrar til å heve kvaliteten på undervisningen. Dette er politikk Venstre har jobbet for i mange år, sa Raja.

Han la til at NIFU-evalueringen viste at det er gode erfaringer med lærerspesialister.

– Rektorer melder at lærerspesialistene gjør en fremragende jobb. Fire av fem lærere som har fullført lærerspesialisutdanningen svarer at de reflekterer mer over egen undervisning. Tre av fem lærerspesialister svarer at de mener utdanningen har styrket undervisningen deres, sa han.

LES: Skolen trenger lærerspesialister, men tittelen må endres

Raja viste også til at yrkesfaglærere som har gjennomført lærerspesialistutdanningen sier de er blitt bedre til å legge til rette for elevenes yrkesønsker og interesser.

– Men disse tilbakemeldingene gjør tydeligvis ikke regjeringen og statsråden fornøyd. Denne regjeringen senker kravene til lærere, selv om vi etter flere år med pandemi trenger det motsatte.

Brenna sa det vil tid å lage en ny ordning

Brenna svarte: – Jeg tror alle i denne salen vil det beste for lærere og elever og jeg er enig i at karriereveier for lærere må ha som mål å beholde lærere i undervisningsstillinger. Men ordningen er ikke bare for den enkelte lærer. Den skal bidra til å styrke profesjonsfellesskapet.

Statsråden mener piloten har vært et nyttig utprøvingsarbeid, men at ordningen kan forbedres. Hun viste til at det er uklarheter rundt rollen og delte meninger om hvor vidt tidsressursen er tilstrekkelig.

– For meg er det viktig å ha med partene når vi skal sette sammen en ordning for karriereveier. Det vi skal lage må fungere for elever, lærere og skoleledere. Jeg er nå i gang med å etablere rammene for arbeidet. Nå starter dialogen. Sammen skal vi komme fram hva som bør gjøres videre, sa hun.

Brenna hevdet at det vil være feil å forskuttere om alderstrinn eller fagområder bør prioriteres. Hun viste til at utvalget for etter- og videreutdanning blant annet skal se på karriereveier for ansatte i skolen. Deres rapport leveres i oktober 2022.

– Det må vi ha med inn i det videre arbeidet. Derfor vil prosessen ta noe tid, sa hun.

Stortingsrepresentant Jan Tore Sanner (H) er utålmodig. Han spurte Brenna hvilket tidsperspektiv hun ser for seg for å få ny ordning på plass.

Sanner frykter tapt utviklingstid

Til det svarte Brenna: – Hvis jeg hadde sagt at dette tar en uke, en måned eller ett år, ville jeg forskuttert den enigheten vi skal komme fram til sammen med partene.

Statsråden la til at lærere som har tatt lærerspesialistutdanning har fått nyttig kompetanse både for seg selv og for skolene der de jobber. Hun sa også at hun har tillit til at det lokale utviklingsarbeidet i skolene fortsetter, selv om regjeringen arbeider med en ny ordning.

Sanner viste til at Utdanningsforbundet har ønsket videreføring. Han tror avvikling gir tapt tid.

– I løpet av denne våren står 2-300 lærerspesialister klare til å utvikle profesjonsfellesskapet på sin skole til glede for elevene. Men det som skjer nå, er at ordningen avvikles. Og så skal man sette seg ned med partene og utvikle en ny ordning. Det tar tid, og vi taper viktig utviklingstid i skolen, sa han.

Brenna svarte: – Vi skal forankre en ny ordning med partene, «med dem som har skoa på». Da kan vi ikke først si hvordan ordningen blir og så gå til partene. Vi skal finne ut hva som gjør det bedre å jobbe i skolen og hvordan lærerne kan sikres påfyll av kompetanse. Alt var ikke galt med piloten, men ordningen kan bli bedre. Å lage en ny ordning i samarbeid med partene er ikke å reversere. Utdanningsforbundet vil ha ny ordning, men også de ser at det er urealistisk å få det på plass nå.

– På kollisjonskurs med sektoren

Sanner sa: – I denne saken er regjeringen på kollisjonskurs med elevene, lærerne, skolelederne og skoleeierne som alle har bedt om at lærerspesialistordningen videreutvikles. I budsjettet for 2022 gikk Støre-regjeringen inn for videreføring av dagens ordning, men sa nei til 3000 nye.

– Vårt forslag er i tråd med signalene i sektoren. Det er riktig at Utdanningsforbundet uttrykte skepsis da ordningen bli innført. Men det er noe annet at de nå ser at pengene til utviklingsarbeid tas ut av skolen, og at lærere som har hatt et lønnstillegg for å drive med utviklingsarbeid ikke lenger får det.

Sanner mener regjeringspartiene har latt seg presse av SV til å kutte ordningen fra budsjettet. Han sa han var overrasket da regjeringspartiene ble enige med SV om å avvikle hele ordningen bare et par dager før sluttevalueringen fra NIFU forelå. Han spurte Brenna om hun ser det uheldige i at man vil tape viktig utviklingstid før en ny ordning er på plass.

Brenna sa seg enig med Sanner i at mye viktig arbeid er gjort med dagens lærerspesialistordning. Hun sa også at det er mye å lære av NIFUs evaluering. Men at utviklingsarbeidet går tapt er hun uenig i.

– Det høres ut som Sanner mener kompetansen i skolen er slått av, fordi regjeringen vil utvikle noe nytt. Men utviklingsarbeid skjer både på grunn av og på tross av politiske satsninger, sa hun.

Sanner svarte at også Høyre vil videreutvikle ordningen i samarbeid med partene: – Men vi ville tatt vare på den viktige kompetansen som ligger der nå og lærerspesialistene ville ikke blitt avskiltet.

Hagerup viste til spesialist «med skoa på»

Margret Hagerup fra Høyre hevdet også at regjeringen bremser utviklingsarbeidet i skolen og gjør det mindre attraktivt for lærere å fortsette å undervise.

– Målet med lærerspesialistordningen er at lærerne skal være faglig oppdatert, at de skal bruke sin fag- og kompetanseanalyse til å styrke det kollektive profesjonsfellesskapet og at de skal utvikle skolen som lærende organisasjon, sa hun.

Hagerup viste til et innlegg i Utdanning.

– Ørjan Andenæs, ungdomsskolelærer og lærerspesialist, altså en «med skoa på», skrev i bladet Utdanning at ordningen skal bidra til at dyktige lærere opplever at de har gode faglige undervisningsmulighete, slik at de ønsker å fortsette å undervise. Andenæs foreslår å bytte tittelen lærerspesialist med «en lærer som bidrar til at vi blir enda suprere sammen». Poenget hans er at funksjonen er ment å bidra til å utvikle hele organisasjonen, ikke å være bedre til å undervise enn andre. En helt sentral del av dagens ordning er at lærere får mulighet til å utvikle seg sammen.

Hagerup sa at ordningen er et godt alternativ for dem ikke ønsker seg til administrative stillinger. NIFU viser at utdanningen gir godt utbytte og spennende oppgaver. Et ønske om faglig påfyll og nye utfordringer gjør ordningen motiverende og attraktiv. Den har også vist en positiv utvikling over tid og den er blitt mer kjent og akseptert i skolen.

Men Hagerup la ikke skjul på at evalueringen også viser forbedringsområder. Da må regjeringspartiene lytte og ikke lukke ørene, mener hun.

– Det er interessant å lese i brevet fra statsråden at regjeringen nå vil bruke tid på en grundig dialog med alle som har interesse i og erfaringer fra området og er opptatt av å lytte til skolesektoren, når det samtidig virker som om de har lukket ørene for dem som allerede har brukt stemmen både i skriftlige innspill og i stortingshøringen, sa Hagerup.

– Jeg har bitt meg merke i at NIFU, som evaluerte ordningen, har bedt oss politikere om å ikke å avvikle. Vi bør ta til oss de signalene, de var også tydelige under stortingshøringen, sa hun.

Trakk fram nettverket på Lillehammer

Kari–Anne Gjønnes fra Høyre sa at lærerspesialistordningen har gitt karrieremuligheter for flinke lærere som vil bli i klasserommet og kommuner har fått anledning til å satse ekstra på noe det er behov for, enten i begynneropplæringen, i fremmedspråk, i integrering eller på andre fagfelt.

Gjønnes brukte Lillehammer kommune som eksempel på at satsingen har vært vellykket.

– Lillehammer har åtte lærerspesialister og har opprettet et nettverk for dem. Deltakerne forteller til Utdanningsnytt at ordningen har vært til god hjelp og støtte i arbeidet med utvikling på skolene og de synes det er synd at ordningen nå avvikles. Men siden regjeringen har bestemt det, må de avvikle fra kommende skoleår. Det er synd at regjeringen avvikler når de sier de vil at flere skal velge læreryrket, at det skal være attraktivt å være lærer og at de har en ambisjoner om at dyktige lærere skal bli skolen. Det er ambisjoner Høyre deler fullt ut, sa hun.

Hun viste til at dette var bakgrunnen for innføringen av lærerspesialistordningen.

– Også lærere fortjener karriereveier i sitt yrke. Jeg håper vi kan finne fram til en løsning som gjør at vi kan videreføre dagens ordning inntil en ny, og kanskje enda bedre ordning, er på plass. Dette er viktig for skoler over hele landet og ekstra viktig i kommuner med grendeskoler, der forholdene er små og det ikke er mulig å ha en spesialist på hver skole. Høyres mål var at alle skoler skal ha tilgang til en lærerspesialist. Målet har vi fortsatt, og vi tror at med den elevtallsutviklingen vi ser i mange distriktskommuner, er det å ha kompetansenettverk, slik Lillehammer har etablert, viktig for å sikre alle barn tilgang til god utdanning uavhengig av hvor de bor og hvilken skoler de går på.

Hun sa at lærerne har en nøkkelrolle i samfunnet, siden det er kunnskap og kompetanse vi skal leve av framover: – Det er fortsatt mulig for regjeringen å snu og ikke avvikle. Da får dagens lærerspesialister mulighet til å fortsette sitt arbeid når skolene starter igjen til høsten.

– Enighet om hovedlinjene

Saksordfører Marit Knutsdatter Strand fra Senterpartiet oppsummerte:

– Dette er ingen spiss debatt. Vi er enige i hovedlinjene her. En uryddig framgangsmåte har Høyre-regjeringen selv bidratt til, også Venstre, ved å innføre en pilot og så gjøre ordningen permanent før evalueringen var ferdig. NIFU-rapporten viser at mye har vært uklart og at mye må forbedres. Det er avgjørende at en ordning med karriereveier har legitimitet og bred oppslutning i skolesektoren. Da må rammebetingelsene være avklart. Og som NIFU-rapporten viser, har dette ikke vært godt nok ivaretatt i pilotordningen. Blant annet vises det til manglende rolleavklaring. Et viktig formål med ordningen har vært å hindre at lærere søker seg ut av yrket.

Strand sa at det formålet ikke er oppfylt spesifikt.

– Hvem som fikk innvilget funksjonen var ikke konsekvent. Det svekket legitimiteten. Halvparten av dem som tok utdanningen sa de var motiverte til å fortsette som lærere, men mange fikk bare nye oppgaver i stedet for et nytt steg i karriere. Nå lover statsråden en ny og bedre ordning, sa hun.

Stortingsrepresentant Øystein Mathisen (Ap) sa: – Det kan ikke være så mye dramatikk i at en pilot blir evaluert, at vi tar lærdom av det og gjør endringer. I debatten har noen tatt opp utfordringene og noen de positive sidene ved ordningen. Det å ta med dette videre kan bidra til å gjøre norsk skole bedre. Vi skal ta med partene og deres perspektiver og de ønsker å bidra til å utvikle noe nytt.

Mathisen la til at skolen skal være en spennende arbeidsplass der lærere får utvikle seg.

– Vi skal også gjennomføre en tillitsreform som vil gi lærerne mer tid og flere muligheter til å bruke sin kompetanse. Det som er bra med lærerspesialistordningen, det skal vi beholde. Denne regjeringen satser stort på videreutdanning med 1,3 milliarder i årets budsjett og i tillegg styrker vi kommunebudsjettet med 2,5 milliarder, påpekte han.

Stortingsrepresentant Freddy André Øvstegård (SV) er glad lærerspesialistordningen forsvinner. Han spurte Brenna om elevenes perspektiv vil bli inkludert i ny ordning. Brenna svarte at hun vil lytte til elevenes syn og at hun er opptatt av å fjerne hindringer for læring.