Lars Kristian Waale.
Foto: Jørgen Jelstad
Sier nei til eget lønnskapittel for lærere i skolen:
– En del adjunkter sier «nå må dere ikke glemme oss»
Fylkeslag sier nei til at lærerne i skolen skal skilles ut i et eget lønnskapittel. De frykter det kan føre til splittelser internt i Utdanningsforbundet.
– Vi har jobbet mye for å etablere tankegangen om én profesjon. Vi mener dette vil utfordre den profesjonstanken, sier Lars Kristian Waale, nyvalgt fylkesleder i Utdanningsforbundet Vestfold.
Ville det være en god idé om lærerne i skolen skilles ut fra resten i et helt eget lønnskapittel? Vil det kunne gi mer uttelling i lønnsoppgjørene? Det var et av spørsmålene sentralstyret i Utdanningsforbundet ville ha fylkesårsmøtene til å diskutere før landsmøtet.
Nei, var det kontante svaret fra fylkeslaget i Vestfold. Et stort flertall vedtok at de «anbefaler ikke et eget kapittel for lærerne i skoleverket».
Glemte adjunkter
Dagens lønnssystem i kommunesektoren er delt inn etter hvor lang utdanning man har. Men i det samme systemet ligger også flere av de andre yrkesgruppene i kommunene, som sykepleiere, logopeder, fysioterapeuter og sosionomer. Og barnehagelærere.
Fylkesleder Lars Kristian Waale peker på at et eventuelt eget lønnskapittel for lærere fort vil favorisere lærerne med lengst utdanning. I de siste lønnsoppgjørene har Utdanningsforbundet jobbet for å få mer til lærergruppene med lengst utdanning og lengst ansiennitet, siden disse har sakket akterut i lønnsutviklingen.
– Vi opplever allerede nå at en del av lærerne som har lang ansiennitet, men ikke har den lengste utdanningen, opplever at eget forbund ikke har nok fokus på dem. Vi ser en del adjunkter sier «nå må dere ikke glemme oss», sier Waale.
Adjunkter har fire års høyere utdanning, og utgjør fortsatt en stor del av lærerne i kommunene, nesten 20 000 årsverk.
– Det er utfordrende internt i Utdanningsforbundet om vi begynner å skille for mye mellom de ulike gruppene. Da må det tenkes veldig lurt rundt hvordan det skal gjøres i så fall, sier nestleder i fylkeslaget Vestfold, Marie Bru.
Dette er fylkesårsmøtene i UDF
- I løpet av mai arrangeres årets fylkesårsmøter i Utdanningsforbundet.
- På fylkesårsmøtene diskuteres saker meldt inn av lokallagene. I tillegg har sentralstyret i Utdanningsforbundet sendt ut fem saker de mener vil prege organisasjonen og debatten frem mot landsmøtet til høsten.
Disse sakene er:
Tariffpolitiske virkemidler
KS som arbeidsgiver
UDFs politikk på vurderingsfeltet
Vern av lærertittelen
Lærerrollen og laget rundt barn, unge og voksne. - Fylkesårsmøtene velger nytt fylkesstyre, delegater til landsmøtet og foreslår kandidater til sentralstyret.
- Landsmøtet i Utdanningsforbundet går av stabelen 6.-9. november.
Negative også i Trøndelag
Heller ikke på fylkesårsmøtet i Trøndelag var det noe begeistring for tanken om et eget lønnskapittel for lærerne i skolen. Alle som inntok talerstolen under debatten var imot en slik endring. Blant annet var det flere i barnehagesektoren som reagerte.
– Jeg vil at barnehagelærerne skal være i samme tariffområde som andre lærere, det mener jeg virker samlende for hele forbundet, sa Eskil Opdal fra talerstolen på Hell i Trøndelag.
I dagens lønnssystem blir barnehagelærerne plassert i gruppen med tre års høyere utdanning, uavhengig av om de har mastergrad eller videreutdanning. De kjemper nå for at også de skal få lønn etter utdanningslengde, slik lærerne allerede gjør.
Eirin Berg pekte på at også barnehagelærerne må få uttelling for den utdanningen de tar og viste til årets lønnsoppgjør.
– Jeg så at
noen fra barnehage spurte om dette lønnsoppgjøret også gjaldt dem som jobbet i
barnehage. Vi har ikke nådd helt ut til alle lærere i både skole og barnehage
med at dette oppgjøret var for alle, sa Berg.
