Geir Røsvoll er lærernes nye leder
Tillitsvalgt med opprykk

Telefonen til Geir Røsvoll (55) dirrer og lyser. Rundt oss pakkes landsmøtet i Utdanningsforbundet ned og skal settes på lager i fire år. Politikken han og det nye sentralstyret skal styre etter, ble meislet ut disse novemberdagene på Lillestrøm. 190 000 medlemmer får en ny leder fra nyttår. 

– Da du rakte opp hånden første gang og meldte deg som tillitsvalgt, var målet da å bli leder for hele organisasjonen? 

– Nei, slett ikke. Hadde noen sagt til meg for ett år siden at jeg skulle lede Utdanningsforbundet, hadde det virket utenkelig. Det er først de siste månedene at tanken har modnet. 

– Jeg har litt samme følelsen som før et nytt skoleår, når jeg skulle få ny klasse. Glede, forventning og litt spenning, sier mannen som har jobbet som lærer i 18 år før han ble fulltidstillitsvalgt. 

Alternativ skole

Geir Røsvoll startet karrieren med de første seksåringene i Bærum, vest for Oslo. Den gang var det et forsøksprosjekt. 

– Den første jobben var ganske skremmende, men jeg oppdaget ganske fort at jeg taklet det. Det var jo stas for en nyutdannet lærer fra Mo i Rana å ha ansvaret for å gjøre 28 små menneskene til gagns mennesker, men det var også et voldsomt ansvar. 

Fra de yngste barna skiftet han til en ungdomsskole i Groruddalen, øst i Oslo. Men med klasser på 29 elever så han fort at det skolen kunne gi enkelte, ikke var bra nok. 

– Vi fikk leid et hus og hadde ordinær skole tre dager i uka og alternative opplegg de to andre dagene. Sånn som kunst, håndverk, idrett og friluftsliv, og praktiske aktiviteter som elevene var med på å planlegge. Jeg hadde med meg rasende dyktige lærere. Vi hadde elever fra flere skoler i bydelen. Opplegget var topp, men ressursene var knappe, minnes Geir. 

Hjemme hadde han kone og små barn, det var en travel tid for småbarnsfamilien. Det kan journalistkona Lajla Ellingsen bevitne. 

– Det var ganske rått, det han gjorde. Han så et behov for en annen måte å jobbe på, fikk en idé og gjennomførte. Det var ungdommer med så mange utfordringer som trengte å bli sett. Det var en heftig tid for oss begge, forteller Lajla, som på den tiden jobbet i Dagbladet. 

Hun beskriver ektemannen som en skvær og snill type, som handler når det er nødvendig. 

– Geir liker å være sjefen i klasserommet. Han har ingen skjulte agendaer og er tydelig og hensynsfull, forteller hun som har kjent mannen sin siden hun var 14 år. 

– Vi var i samme gjengen og ble sammen da vi gikk på videregående. 

Færre elever

Etter ti år i Oslo gikk turen til Trondheim, der de fortsatt er etablert. Samlivet har gitt dem tre barn og ett barnebarn. Ett av barna går i farens fotspor og har begynt på lærerutdanningen. 

– Han er veldig engasjert og har allerede meldt seg inn i Pedagogstudentene, sier Geir. 

Da Geir selv var student på Nesna i Nordland, var det over 1000 studenter der og fem lærerstudentklasser. 

– Det var et fantastisk miljø. Jeg har kontakt med mange fra den tiden den dag i dag. 

I dag har de fleste studentene forlatt Nesna, og flere steder i Distrikts-Norge står det ledige studieplasser. 

– Vi må jobbe for å gjøre læreryrket attraktivt igjen. Jeg er lei av at folk som aldri har stått i et klasserom, sier at størrelsen på klassene ikke har noe å si. Jeg vet at det ikke stemmer. Med færre elever får lærerne bedre tid til hver elev og tid til å tilpasse undervisningen. Da kan man forebygge og være til stede for elevene. 

En leken fyr

Tidligere kollega og venn Øystein By Rise beskriver Geir som en skolemann til fingerspissene. 

– Da vi jobbet sammen på Vikåsen skole i Trondheim, drev vi med uteskole før man visste hva uteskole var. Jeg husker at Geir holdt et engasjert foredrag om rogn for elevene da vi var ute på tur. Det var sånne ting vi gjorde da. Vi tok blant annet med hele trinnet på overnattingstur i telt. Vi gjorde det fordi vi syntes det var artig, forteller By Rise. 

Han har mange godord å si om kompisen som han har kjent i flere tiår. 

– Geir har et bredt nettverk. Jeg tror ikke det er noen som ikke trives sammen med ham. Han er resonnerende og tenkende, flink i så mye. Han har blant annet malt et bilde som jeg har hengende på veggen. Og når det passer sånn, drar han frem gitaren og spiller, sier By Rise. 

Flere av vennene beskriver Geir Røsvoll i rosende ordelag. 

– Han er limet i vennegjengen. God til å lage mat, og så har han masse dårlig humor. Han driver med mange aktiviteter. Blant annet spiller vi bridge mot hverandre på nett, forteller studievennen Tor Helge Aas.

Geir er en leken fyr og håper det skal være plass til det også i skolen, spesielt for de minste barna. 

– Lek er så mye, det kan være sjakk og andre brettspill, men også utelek og rollelek, sier han. 

Selv har han holdt ungdommelige ferdigheter ved like og befinner seg gjerne på ski, både nedover og bortover. De siste årene har han også koblet en kite foran. 

– Veldig artig. Jeg liker nye aktiviteter og å tilegne meg nye ferdigheter. Jeg har alltid vært glad i å gå på ski. Da jeg var ungdom, drev jeg med kombinert. Kom det litt snø, måkte vi den inn i bakken for å få gode hoppforhold. Det var vi barna som gjorde det selv. Ting er så profesjonalisert i dag. Vi bare lekte og var sammen. Det ble det godt kameratskap av. 

Fant balansen 

Venner beskriver en mann som går inn for å mestre nye ting. Og listen over alt han behersker, er lang. Han har drevet med mangekamp og vært trener i den lokale friidrettsklubben. 

– Han er krets- eller nordnorsk mester i det meste han har drevet med. Han tar ikke fullt så mange saltoer på ski lenger og stuper ikke lenger fra de høyeste klippene, men han er fortsatt en aktiv fyr, sier kona. 

Hjemme i garasjen står en enhjulssykkel. 

– Vi var på ferie, og jeg hadde bursdag. Faren min sa jeg kunne velge meg hva jeg ville i en sportsbutikk i Hamburg. Jeg valgte et rullebrett. Jeg så for meg at jeg skulle bli den kuleste gutten i Mo som kom skatende nedover gata. Men skateboard var ikke tillatt i Norge på den tiden. Da ble det enhjuling i stedet. 

Han øvde og øvde. Holdt seg fast i familiens campingvogn, prøvde å balansere for så å gripe fast igjen. 

– Moren min forteller at hele vogna ristet for hver gang. 

Til slutt behersket han det også. 

– Det er veldig terapeutisk. Enten faller du forover eller bakover, eller så holder du balansen. For å klare å holde balansen må du konsentrere deg om bare det. Jeg har en voksenutgave og klarer fortsatt å sykle på den. 

Geir lærte noen av elevene sine det også. De satte opp sirkusforestilling med sjonglering, balansering på slakk line og sykling på enhjulssykkel. 

En tidligere studievenn forteller om en leken venn som likte å måle krefter. 

– Han går så inn for ting og lærer seg det. Jeg spilte bridge, og det ville også Geir lære seg. Det gjorde han og ble dritgod i det også, forteller Tor Helge Aas, som er lærer på Møre. 

Sammen har de hytte på Nordmøre. Kompisene drar på jakt- og fisketurer. 

– Jeg håper han fortsatt kan være med på det nå når han kommer til å være mye i Oslo, sier kompisen. 

Det kan Geir forsikre at han skal. 

– Det er fristedet mitt, der jeg og familien drar for å samle krefter. Jeg kommer til å ha behov for å koble av, og da vil turen ofte gå til hytta. 

Et annet favorittreisemål er hjem til Helgelandskysten.

Arvelig belastet 

Når Geir Røsvoll nå skal lede landets største profesjonsorganisasjon, har han igjen gitt seg ut på noe nytt. Han har ledet Trondheim og Trøndelag , men nå skal han til Oslo for å overta kontoret til tidligere forbundsleder Steffen Handal. 

Fra tidlig alder meldte Geir seg til verv, alt fra elevrådsleder til tillitsvalgt i klassen. 

– Hjemme stod fagbevegelsen sterkt. Bestefaren min var leder av transportarbeiderforbundet, så det har vært naturlig for meg å engasjere meg, forteller Geir. 

I likhet med mange i sin generasjon jobbet han i industrien ved siden av skolen og lempet kull på kaia i hjembyen Mo i Rana. 

– Den gang var det høy organisasjonsgrad. Vi må få unge til å engasjere seg også i dag, sier Geir. 

Han snakker seg varm om arbeidsmiljøloven, hovedavtalen og kvinnene som streiket ved fyrstikkfabrikken i Oslo. 

– Vi må ikke glemme at de tok en viktig kamp. Det står mye om menn i historiebøkene, men kvinnenes kamper er ofte underkommunisert. 

Geir har mange tanker om tiden som venter når han tiltrer som Utdanningsforbundets leder.

– Denne organisasjonen har så mye bra, og vi har meislet ut politikken vi skal styre etter. Jeg kommer til å bruke de ressursene vi har for å sette meg inn i ting. Det er godt å føle at jeg har støtte fra organisasjonen. Jeg skal være en stemme for å bringe frem de sakene som vi i fellesskap har blitt enige om. 

Selv er han svært opptatt av ytringsfrihet og muligheten lærere har til å ytre seg i det offentlige rom. 

– Det er et alvorlig problem at lærere i hele oppvekstsektoren ikke kjenner at det er trygt å ytre seg. Dette er en sak jeg kommer til å ta tak i. De har spesielle forutsetninger for å kunne uttale seg og bringe viktig informasjon til besluttende myndigheter. Det må bli et bedre klima for å ytre seg for de som jobber i skole og barnehage. 

Han erfarer også at han får tilbakemelding om at det har blitt mer krevende å være tydelig i klasserommet. 

– Jeg møter lærere som sier at de ikke lenger tør å være den læreren de pleide å være fordi de er redde for en prosess der de kan bli anklaget for å krenke elever. Det er kjempeviktig at elevene har rettssikkerhet, men lærerne må også føle at de har muligheter til å si ifra til elevene og være tydelige.

Plystring 

På spørsmål om hva han misliker kommer svaret fort: tåkeprat. Like kjapt svarer han at han har sans for folk som snakker makta rett imot. 

– Når flomlyset blir satt på en sak eller gruppe, blir noen liggende i skyggen. De sakene må vi heller ikke glemme, sier den nyvalgte lederen. 

At lærere opplever vold og trusler på jobb, er en av sakene han har engasjert seg i. 

– Det er så viktig at det blir tatt tak i denne problematikken. Alle yrkesgrupper skal ha det trygt på jobb. Det er vondt å se at det skjer en stor urett mot proffe folk uten at vi klarer å gjøre nok med det. For å forebygge, trenger vi nok folk. Det starter allerede i barnehagen. Arbeidsgiveren må ta inn over seg at det må nok fagfolk inn i både skole og barnehage. 

Han mener mange har sviktet og at lærere i skole og barnehage ikke har de rammebetingelsene de trenger. 

– Det er altfor mange lærere som ikke har det bra på jobb. Rigget vi i dag har rundt læreren, er ikke godt nok. Jeg vil at det skal være godt å gå på jobb, det er utrolig viktig og noe sentrale politikere må ta grep om, sier Geir.

Det er tydelig at det går inn på ham. Haka skjelver litt, og han må stoppe opp. Geir henter en kaffe før han fortsetter.

– Tenk om vi kunne få tilbake plystringen i korridorene.