Vil at UDF skal gå imot rent karakterbasert inntak i videregående
Jannicke Hestås Minken, delegat fra Oslo, mener rent karakterbasert inntak bidrar til økt stress og press blant elever. Hun vil at UDF skal jobbe mot karakterbasert inntak.
Jannicke Hestås Minken, delegat fra Oslo, mener rent karakterbasert inntak bidrar til økt stress og press blant elever. Fra talerstolen foreslo hun at Utdanningsforbundet vedtar å jobbe mot karakterbasert inntak til videregående skole.
– Stress og press blant unge øker i samfunnet og det er flott at Utdanningsforbundet tar initiativ til å gå inn i en diskusjon om systemiske årsaker til stress og press i skolen. Et rent karakterbasert inntakssystem til videregående skole fører til store forskjeller i inntakskrav mellom skolene. Noen har skyhøye karakterkrav, noe som øker stress og karakterpress blant elever. Det er negativt for læring, sa delegat Jannicke Hestås Minken.
– Derfor ønsker delegasjonen fra Oslo å få inn to setninger som knytter valg av inntaksmodell til stress og press blant elever.
Minken vil ha følgende setning inn i vedtaket fra landsmøtet:
«Dei store byane må ha eit inntakssystem til dei vidaregåande skulane som ikkje legg unødig stress og press på elevane. Utdanningsforbundet skal jobbe mot eit reint karakterbasert inntak og vere pådrivar for eit likeverdig tilbod til elevane uavhengig av kva skole dei går på.»
– Dette er i tråd med Utdanningsforbundets øvrige politikk på inntaksordninger, sa Minken.
Minken fikk til slutt gjennomslag for en litt mer generell formulering: «Inntaksordninger til videregående opplæring må ikke bidra til unødig karakterpress og stress for elevene.»
Hun la til at Utdanningsforbundet må ha en oppdatert politikk på vurdering og være en klar stemme, både i offentligheten og opp mot myndigheter og forvaltning.
Minken var også opptatt av at sluttvurderingen samlet sett skal gi en helhetlig vurdering av eleven.
Derfor foreslo hun at det må inn en setning om å videreutvikle standpunktkarakterer og eksamen, samt eventuelt andre former for sluttvurdering, slik at sluttvurderingen samlet sett gir en helhetlig vurdering av eleven der de ulike vurderingsformene utfyller hverandre på en bedre måte enn i dag.
Fikk støtte til forslaget
Minken fikk støtte til sitt forslag fra sentralstyremedlem Simon Malkenes.
– Etter 15 år i videregående skole i Oslo så vet jeg litt om det stresset og presset elever kjenner på som har systemiske årsaker. I forskningsinstituttet NOVAs undersøkelser forteller ungdommene selv om hvordan den karakterbaserte inntaksordningen skaper stress og press. Presset øker fra 8. til 10. trinn. Så går det ned og deretter øker det igjen gjennom videregående skole, sa han og la til:
– Jeg støtter forslaget fra Oslo. Vi kan ikke ha et stressbasert skoleinntak til videregående.
Per Kristian Solvåg, delegat fra Buskerud, sa at også han støtter Oslodelegasjonens forslag.
– Men når dere skriver «de store byene», så stiller jeg spørsmål ved om vi skulle byttet ut «de store byene» med «Oslo». Det kan hende Oslo står i en helt spesiell situasjon. Jeg er ikke for karakterbasert opptak. Likevel er jeg redd for at hvis vi går ut og sier at vi ikke vil ha karakterbasert inntak, da setter vi oss i en ideologisk posisjon fordi inntakssystemet er det mest ideologiske man snakker om i fylkene. Kanskje bør vi basere oss på noen overordnede prinsipper i stedet.
Solevåg sa at han støtter forslaget fra Oslo, men vil omformulere det. Til det sa Minken:
– Inntaksordning til videregående er komplisert og politisert. Og det første vedtaket det nye byrådet i Oslo gjorde, var å sikre det de kaller «fritt skolevalg». Men jeg viser til hva lederen i Elevorganisasjonen i Oslo, Martine Svendsen, sa en kommentar til VG.
Hun pekte på at det karakterbaserte inntaket i Oslo er en av grunnene til de store forskjellene i Osloskolen.
Minken trakk i tillegg fram disse formuleringene som delegasjonen fra Oslo vil ha inn: «Utdanningsforbundet ser alvorleg på at stadig fleire barn og unge opplever uforholdsmessig stress og press knytt til skolen og til vurdering, og vi ønsker å ta ei leiarrolle i diskusjonane om systemiske årsaker til skolestress. Målorientering og merksemda rundt læringsresultat må tonast ned og gi meir plass til det formative vurderingsarbeidet.
Samtidig skal Utdanningsforbundet diskutere korleis skolen sitt oppdrag med å selektere og rangere elevar for vidare utdanning, arbeidsliv og studium kan bli redusert i omfang, slik at arbeidet med læring, utvikling og trivsel hos elevane kan få større merksemd.»