Ønsker større innflytelse på utformingen av lærerutdanningene

Manglende rekruttering av studenter til læreryrket, rømmelærere som ikke vil vende tilbake og en presset økonomi på studiene, var blant temaene da lærerutdanning var på dagorden på landsmøtet til Utdanningsforbundet.

Sentralstyremedlem Ida Næss Hjetland innledet til saken med å si at hun er fornøyd med forslaget fra regjeringen om å lovfeste kravet til lærerutdanning for alle som skal jobbe i skolen. Forslaget ble sendt på høring denne uken.

– Men vi kan ikke gi oss med det. Vi må sette vårt avtrykk videre gjennom krav til å styrke det profesjonsfaglige innholdet i lærerutdanningene. Det handler blant annet om krav til praksis-studiet, krav til veiledere, krav til veiledning i praksis og krav til fagdidaktikk, sa Hjetland og la til:

– Det er de profesjonsfaglige elementene som nå er under press. Med mer overordnede rammeplaner, strammere budsjett og økt handlingsrom for universiteter og høgskoler, er det stor mulighet for at økonomi blir styrende. De profesjonsfaglige elementene i lærerutdanningene er de mest kostbare. Da vil institusjonene lete etter måter å spare penger på, sa hun.

Frykter innsparinger

Innsparingene kan, ifølge Hjetland, føre til at veiledningen av studenter reduseres, at institusjonene tilbyr færre dyre fag, som praktisk-estetiske fag og valgfrie fag for studentene, samt at større deler av lærerutdanningene blir nett- og samlingsbaserte.

– En annen konsekvens kan være at relasjonen mellom studentene, og mellom studentene og lærerutdannerne, blir svakere. I lys av at søkertallene til lærerutdanningene faller, er det viktig at de som utdannes blir sterke profesjonsutøvere. Gode lærere virker rekrutterende både til lærerutdanningen og til læreryrket, sa Hjetland.

Tidligere sentralstyremedlem Marit Himle Pedersen, nå delegat fra Vestland, sa at hun i likhet med flere av delegatene er bekymret for manglende rekruttering til lærer- og barnehagelærerutdanningene. 

Pedersen advarte mot nedskjæringer som kan medføre færre fysiske lærerutdanninger.

Bør ikke blande studier og jobb

Anne Greve, delegat fra Oslo, innledet med å si at praksis er en kjempeviktig del av lærerutdanningene. For å sikre at det tas på alvor ville hun ha inn følgende setning:

«Studenter i praksis kan ikke samtidig være ansatt som en del av grunnbemanningen.»

Slik begrunnet Greve forslaget fra Oslo-delegasjonen:

– Mange studerer på deltid og det har dessverre blitt en trend at studenter har praksis på egen arbeidsplass. På OsloMet, der jeg jobber, har det for deltidsstudentene blitt til at 60 prosent av praksis gjennomføres på egen arbeidsplass. Det er ikke greit, sa hun og fortsatte:

– For det første er dette en uheldig sammenblanding av det å være en lønnet arbeidstaker og det å være student. I tillegg medfører det at kolleger skal vurdere skikketheten. Det er skikkelig dårlig gjort overfor studentene, for de skal få prøve ut ting de har lært i teorien; prøve og feile. Da kan man som student ikke være en del av grunnbemanningen. Ansatte i skole og barnehager må bare brette opp ermene og overleve dagen med sykemeldinger og generell underbemanning. Som student skal du få nye impulser og ideer, ikke bare trave rundt i den hverdagen du er en del av.

Møtte motbør, fikk medhold

Delegat Viggo Albertsen fra Nordland sa han følte seg usikker på hva konsekvensen av Oslo-delegasjonens forslag kunne bli. Han viste til at de videregående skolene har mange lærere som tar praktisk-pedagogisk utdanning, både for å undervise på studieforberedende og innen yrkesfag.

– For oss er dette viktige veier til å få inn kvalifiserte lærere. Mener du at også de som tar disse lærerutdanningsløpene ikke kan ha lønnet arbeid der de er studenter? Jeg tror det vil være en ulempe for yrkesfaglærere som er ansatt på vilkår, og som vil kvalifisere seg, at de ikke skal kunne være ansatte og få lønn, sa Albertsen.

Bente Ingeborg Myrtveit, delegat fra Vestland, sa at hun deler Albertsens bekymring. Anita Karlsen, også delegat fra Nordland, sa at fylket har 41 kommuner, som nesten alle er små.

– Lærere har behov for jobb og kommunene har behov for arbeidskraft, så en sånn formulering, mener jeg kan være uheldig. Det vil medføre at noen ikke tar videreutdanning, sa Karlsen.

Men selv om Albertsen, Myrtveit og Karlsen var kritiske, har de forståelse for prinsippene, sa de.

I sin svarreplikk sa Greve at hun ser utfordringene som ble pekt på, men hun holdt på sitt.

– Vi har samme problematikk på barnehagelærerutdanningene, der det gjennomføres arbeidsplassbasert utdanning. Men jeg mener likevel at det er uheldig å blande rollene som student og arbeidstaker, sa Greve.

Saken endte med at Greve fikk gjennomslag for å innarbeide følgende setning i dokumentet:

«Studenter i praksis bør ikke inngå i grunnbemanningen mens de er i praksis.»

UDF ønsker økt medbestemmelse

En annen delegat som var bekymret for økonomiske innsparinger, var Hilde Omdalsmoen Fidje. Hun frykter blant annet konsekvensene for de praktisk-estetiske fagene. Fidje var en av flere som tok opp viktigheten av å involvere og skolere tillitsvalgte i arbeidet med lærerutdanningene og sørge for at profesjonen får innflytelse.

Fidje fikk svarreplikk fra avtroppende leder Steffen Handal. Han takket Omdalsmoen for å ta opp viktigheten av å ha innflytelse, både nasjonalt og lokalt. Handal viste til at regjeringen i 2024 har lovet en egen stortingsmelding om profesjonsutdanningene og at innspill til den blir viktige.

Følgende setninger ble tatt inn i dokumentet: 

«Det er avgjørende at Utdanningsforbundet er til stede på de lokale og nasjonale arenaer der beslutninger om lærerutdanning fattes, og deltar aktivt i evaluering av lærerutdanningene. Flere beslutninger tas lokalt, Utdanningsforbundet må derfor arbeide for økt medbestemmelse og innflytelse på dette nivået.»

Mangler gylne øyeblikk

Sentralstyremedlem Simon Malkenes beskrev i sitt innlegg hva han tror lærermangelen skyldes.

– Spør noen i reservestyrken på 40.000 lærere, som har rømt fra skolen, hva som skal til for at de vil komme tilbake. De forteller gjerne at motivasjonen ligger i å oppleve gylne øyeblikk. At det handler om å se elevene knekke faglige koder. Når jeg spør mine lærerstudenter på NTNU hvorfor de vil bli lærere, så svarer de «for å hjelpe barn» eller for å «se eleven», sa Malkenes.

Han viste til at forfatter Jens Bjørneboe skrev at læreryrket handler om «å være glad i alle barn.» Malkenes mener mål- og resultatstyringen gjør at det perspektivet forsvinner. Derfor vil ikke lærere  som har sluttet i yrket tilbake.

– Styringssystemet plasserer læreren i sentrum av et nytt regime, med en ny lærerrolle. Den nye læreren må utvise evig fleksibilitet gjennom stadig nye former for forberedelser, nye systemer for administrering av klasserom og skole og nye former for arbeidspraksis, sa Malkenes.

– Inni alt det store, så tror jeg at vi kan miste det viktigste: det lille, det skjøre, det som gjør at lærerstudenter begynner på lærerutdanningen, det som gjør at lærere vil vende tilbake til skolen, det som gjør lærere til lærere, evnen til tålmodig og langsomt legge til rette for gylne øyeblikk, avsluttet han.