Sentral avtale for bruk av mobiltelefon må på plass

Det kan ikke lenger være opp til hver enkelt skole, barnehage eller kommune å finne ulike løsninger knyttet til bruk av apper, utstyr, bruk, taushetsplikt, datalagring og korrekt saksbehandling. For å nevne noen av de mange problemstillingene som må avklares.

Sist nå er eksempelet fra Grimstad kommune hvor lærerne blir bedt om å slette Tik-Tok og Telegram fra sine private mobiltelefoner. Dette fordi kommunen har stilt seg i en situasjon hvor de har gjort seg avhengige av at de ansatte installerer kommunens apper og bruker privat telefon til to-trinns pålogging og kommunikasjon. Kommunen betaler ikke de ansatte for bruken av mobiletelefonen eller eier telefonen og har derfor skapt en sikkerhetsrisiko for kommunens IT-systemer.

Det naturlige skrittet ville være at kommuner som har skapt risikoen, forsøker å ta kontroll over den. Det har Grimstad, og mange andre kommuner, forsøkt ved å anbefale eller sette krav til hvilke apper de ansatte får ha på mobilen. Det er jo da nærliggende å tro at kommunen, som ikke eier mobilen, forlanger at de ansatte slutter å bruke den private mobilen i jobbsammenheng. Nei, det går selvsagt ikke, for da stopper alt opp.

Dessverre har kommunene gjort seg avhengige av privat mobilutstyr, så å be de ansatte om å slette jobbapper eller ikke bruke sitt mobilnummer er tydeligvis ikke et alternativ. Kommunene prøver seg heller på å legge føringer for de ansattes private mobiler.

Les også: Lærere ønsker penger for å bruke privat mobiltelefon

Slik skaper mangelen på sentrale avtaler og føringer unødvendige gråsoner og sikkerhetsrisikoer, og det skaper irritasjon blant ansatte som forventes å stille med ferdigladet smarttelefon på jobb for kommunen uten å få betalt for det. I Grimstad ønsker de ansatte å legge igjen sin private telefon hjemme så lenge de ikke får betalt for å bruke den. Det er rart at ikke flere gjør det samme.

Denne gangen er det Tik-Tok og Telegram som skal bort. Neste gang kan det være at det er spesifikke typer smarttelefoner lærerne ikke får bruke. Huawei er allerede nektet å bygge ut 5G-nett i enkelte land, og i mange land er smarttelefoner og IT-utstyr fra enkelte kinesiske selskaper sett på som en sikkerhetsrisiko. Skal da kommunene få lov til å legge krav til hvilke produsenter av IT-utstyr de ansatte bruker privat, selv om de ikke betaler de ansatte for bruken?

Det er gode grunner for slike sikkerhetsvurderinger, men det også gode grunner til at folk privat må få lov til å opptre med den risiko loven tillater dem og som de selv opplever som akseptabel. Spesielt når de faktisk eier utstyret selv og ikke får betalt for bruken av det. Et sted må grensen gå mellom jobb og privatliv.

Denne gangen er det sikkerhetsvurderingen kommunene er opptatt av. De burde også være opptatt av taushetsplikt, retten til å koble fra, databehandling og mye mer. For når kommunene ber de ansatte i skoler og barnehager bruke sin private mobil til å kommunisere med foresatte, hvor havner egentlig da SMSen om sykdom, familieforhold eller glemte lekser? Ikke i kommunens systemer, men på den ansattes private mobiltelefon. Vi har mange etiske og juridiske utfordringer som må løses, knyttet til at de ansatte bruker sine private telefoner uten noe form for avtale.

I EU har flere og flere nå innført retten til å være frakoblet, eller «right to disconnect» for at de ansatte ikke skal måtte være pålogget og tilgjengelig utenfor arbeidstid. Mye tyder på at lignende bestemmelser vil bli en del av norsk lov. Dette er også noe kommunene som arbeidsgiver må ta innover seg og som må løses i avtaler.

Les også:

I dag bygges mange nye skoler og barnehager uten fasttelefon. Argumentet er at de ansatte har mobiltelefon. Man glemmer å nevne at det er den ansattes eget privatnummer som deles ut til foresatte og elever. De ansatte har ofte ikke egen jobbtelefon eller annen løsning som gjør at skillet mellom jobb og fritid blir tydelig for foreldre, arbeidsgiver og ansatt. Denne praksisen kan ikke fortsette, det må komme sentrale føringer og avtaler som hjelper partene lokalt å finne frem til gode praksiser i tråd med lov- og avtaleverk.

Mange skoler og barnehager har gode rutiner. De har kjøpt inn egne telefoner til de ansatte, og de har lagt til rette for at privat IT-utstyr ikke er en nødvendig del av kommunens daglige drift. Andre som ønsker å kontrollere det private IT-utstyret, lar de ansatte få betalt for ulempen slik at de kan legge noen føringer for bruken. Det er kanskje hovedsakelig i de kommunene som ikke eier telefonene eller betaler leie for bruk av dem, at vi støter på utfordringer som må løses.

Vi kan ikke fortsette med dagens situasjon. Det må på plass sentrale avtaler og føringer slik at ikke hver enkelt skole, barnehage og kommunene må finne sin egen løsning. Altfor mange har allerede landet på at de kan spare noen kroner på å forvente at de ansatte bruker sin egen mobiltelefon helt gratis, med alle de problemene det skaper.

Vi må derfor få på plass sentrale avtaler som sikrer rett til å koble fra. At data for både barn, elever, foreldre og den ansatte selv behandles riktig. Ikke minst må vi ha sentrale avtaler som sikrer at bruken av private eiendeler dekkes ved at lærerne får betalt for lån av dette eller får mobiltelefon utlevert av arbeidsgiver.