I denne barnehagen må foreldrene dokumentere barnas allergier

– En periode hadde vi mange barn med allergier hos oss. Det gikk nærmest litt inflasjon i å ha noe å være intolerant for, og det kunne virke som en del foreldre selv stilte diagnosen, forteller Bente Kvam, avdelingsleder i Øvre Jakobsli barnehager i Trondheim.

Etter at barnehagen innførte krav om dokumentasjon på allergi og matintoleranse for et par år siden, har antall allergibarn vært lavt og nokså stabilt: Mellom to og fem foreldre leverer hvert år legeerklæring. Om det lave tallet er tilfeldig eller ikke, er vanskelig å vite, men Kvam ser ikke bort fra at dokumentasjonskravet har hatt betydning.

Vepseallergi og allergi mot egg, nøtter og gluten er de vanligste allergiene.

– Heldigvis har vi aldri opplevd alvorlige hendelser blant de 153 barna som er fordelt på 7 avdelinger. Vi har gode rutiner og tar allergiene på største alvor, understreker Kvam og forteller at barnehagen har EpiPen (adrenalin) i beredskap.

Les også: Barna grein på nesen da de måtte spise fisk i barnehagen. Nå lager barna torsketunger og rognbollesuppe.

– Skaper uro

Hun og kollegene er opptatt av at ikke alle reaksjoner hos barn må tolkes som sykdom.

– Barn har ofte litt vondt i magen eller noen prikker på huden. Om vinteren blir man rød rundt munnen når man har spist appelsin. Det er ikke nødvendigvis en allergi, sier avdelingslederen og fortsetter:

– Magesmerter kan ha så mange andre grunner enn allergi. Vi prøver å finne ut hvordan barnet egentlig har det, før vi endrer kosten, sier Kvam.

Hun understreker at det er voksnes ansvar å påse at barna spiser det de skal, og unngår det de ikke tåler.

– Vi voksne må legge til rette mat og måltider. Når flere barn klager over at det og det skal de ikke ha, så skaper det lett dårlig stemning, som smitter over på andre. Vi synes barna skal spise maten som blir servert dem, sier hun.

Les også: Foreldre skaper matkaos i barnehagen

Slik er barnas meny

Hver morgen får barna i Øvre Jakobsli barnehage servert grøt eller frokostblanding.

– Vi koker grøt slik at de med eventuelle allergier kan spise det som serveres. Barn som ikke skal ha melk, får grøt kokt på vann. Etter avtale med barnehagen kan barna også ha med egen frokost. To ganger i uka har barna med seg matpakke til lunsj. De andre måltidene står barnehagen for. Ettermiddagsmaten er frukt og grønnsaker og knekkebrød, forteller Kvam.

Når det gjelder matpakkens innhold, fins det ingen forbud fra barnehagens side, men det er et poeng at barna får i seg mat som metter.

Glad i fisk

Barnehagen følger Helsedirektoratets anbefalinger om å øke fiskeinntaket, derfor får barna ofte laks, torsk eller fiskeboller den ene dagen i uka det serveres varm lunsj.

Kvam mener barnehageansatte er noen ganger usikre på om barna ikke liker, når de sier de ikke tåler. Slike språknyanser er ikke så opplagt for barna selv.

– Det er lov ikke å like, men vi oppfordrer til å smake. Som pedagog hender det jeg sier: «Du likte ikke da, men kanskje du liker nå?»

Les også: Da barnehagen jobbet for å få gode samtaler under måltidet, fikk de flere barn til å snakke

Ikke rigide

Barnehagen har hatt eksempler på at barn har fått glutenfri kost fordi foreldrene mente barnet hadde cøliaki. Etter utredning hos lege viste det seg at gluten ikke var noe problem.

– Det er slike situasjoner vi vil unngå, sier Kvam.

– Men vi er ikke rigide. Kommer det foreldre og spør om vi kan unngå melkeprodukter en periode fordi barnet har diaré eller treg mage, så er vi med på det, sier hun.

Et annet barn tåler ikke egg, derfor spiser ikke barna på hans avdeling det. Men når gutten er borte fra barnehagen, passer de ansatte på å servere kokt egg, omelett eller annet som inneholder egg, til barna.

– Slik kan vi ha individuell tilrettelegging uten at det går utover kostholdet til de andre barna, forteller Bente Kvam.

Flere krever dokumentasjon

Det er flere barnehager i Trondheim som krever dokumentasjon fra lege på allergier og intoleranse hos barna, ifølge avdelingsleder Ragnhild Granskogen i fagenhet for oppvekst og utdanning i Trondheim kommune. Kommunen la frem et rammeverk for hvordan barnehager, SFO og skoler skal kunne forholde seg til allergier og intoleranse, i 2017.

Guro Waage, ernæringsrådgiver i Norges Astma- og Allergiforbund (NAAF), har ikke tall på hvor mange som oppsøker lege på grunn av mistanke om matallergi.

– Men det er gjort flere studier som viser at langt flere foresatte tror at barnet har en allergi, enn det som viser seg å være reelt etter at barnet har blitt ordentlig utredet, sier hun.

Det fins flere kliniske tester for å utrede matallergi, men symptomer og sykehistorie er det som er avgjørende for å stille en diagnose.

– Hvilken tilrettelegging du kan forvente for barnet, er individuelt. Jo strengere tilrettelegging, jo strengere er kravet til dokumentasjon. Men det skal tilstrebes at barnet får et likeverdig tilbud som resten av barnegruppen, sier Waage.

Barnehagens ansvar

Hun opplyser at foreldrene har ansvaret for at barnet er utredet, men at barnehagen må sørge for at de har de nødvendige opplysningene skriftlig, og for å lære opp ansatte.

– Barnehagen skal sikre at det foreligger gode rutiner for å ivareta det allergiske barnet, uten at det går på bekostning av resten av barnehagebarna. De ansatte skal kunne forhindre, men også gjenkjenne og behandle allergiske reaksjoner hvis uhellet først er ute, sier ernæringsrådgiveren.

Det er mye som tyder på at forbud mot enkelte matvarer i barnehagen kan virke mot sin hensikt, med mindre det er strengt nødvendig, ifølge Waage.

– Når man tilrettelegger etter barnets behov, gir det barnet større trygghet og mer mestring, sier hun.