Foreldre skaper matkaos i barnehagen

Dagens samfunn er sterkt preget av et individfokus der resultatene teller og konkurransen råder, og der motsatsen er å tenke på fellesskapets verdier.

Tenkemåten preger vår hverdag mer enn de fleste av oss aner, og det er lett synlig allerede i barnehagen. Begrepene New Public Management og nyliberalisme, eller den nye individualismen ser vi i barnehagen i form av stadig nye behov for individuell mat til barna.

Les også: Blikk for barn: Store forskjeller i kvaliteten på barnehagebarnas måltider

Veganpålegg og glutenfri mat

Matkaoset møter barnehagelærere hver dag.

De må tilrettelegge for diabetes, cøliaki, nøtteallergi, glutenfri mat, laktoseintoleranse, økologisk- og veganpålegg og halalkjøtt. Religiøse mathensyn skal selvsagt respekteres, og egen forskning viser at barnehagene har godt innarbeidede rutiner på spesialkost som diabetes, cøliaki og allergier.

For noen barn er riktig mat livsviktig, men dette arbeidet krever både tid og kompetanse til å følge opp. Det er en kompetanse barnehagelærerne ikke får gjennom sin utdanning.

Les også: – Det er god læring å få prøve seg som kokk i barnehagen

Selvdiagnostisering

Problemet oppstår i de tilfellene der barnehagepersonalet mistenker at det ikke er et reelt behov for tilpasset mat.

Enkelte foreldre stiller diagnoser på sine egne barn og krever individuelt og spesialtilpasset mattilbud. En sjelden gang er forslagene så ekstreme at barns kostholdsregimer kan grense til omsorgssvikt.

Barnehagelærerne erfarer også at foreldre kan avsløre seg ved at barna får spise mat med for eksempel laktose eller gluten i barneselskap, mens de ikke skal ha dette i barnehagen.

I noen tilfeller handler dette om lav ernæringskompetanse og et misforstått syn på hva som er god ernæring, eller at man rett og slett bare er trendy. Diagnose fra lege bør være utløsende faktor for å få egen spesialmat i barnehagen, men likevel står barnehagelærerne i et sterkt krysspress i arbeidet med mat i barnehagen. Målet er å skape et sunt og godt måltid der alle spesialdietter og religiøse mathensyn er tatt.

Les også: Da barnehagen jobbet for å få gode samtaler under måltidet, fikk de flere barn til å snakke

Nye mattrender

Den nyliberalistiske friheten og individualismen har rett og slett landet i matfatet i barnehagen. Moderne barnefamiliers behov for individualisering har blitt en søken etter identitet og fortellingen om hvem vi er som mennesker og familie. Nye mattrender er med på å skape oss identitet, og vi kan vise vår økonomiske, miljømessige eller politiske overbevisning gjennom våre matvalg.

Vegetar- og veganmat, lavkarbomat, laktose- og glutenfri mat er noen av våre nye mattrender. Fremtidens trender peker mot hjerne-, skjønnhets- og følelsesmat som brainfood, beautyfood, og moodfood. De første veganvennlige barnehagene er allerede etablert, og «karbids» er ingen nyhet lenger. Hvordan skal barnehagelærerne håndtere dette matkaoset?

– Barnehagebarn trenger ikke gourmetmat

Barnehagemåltidet

Barnehagen er den største offentlige matarena for norske barn, for over 95 prosent av alle barn mellom ett og fem år går i barnehage. Barn spiser oftest tre måltider hver dag i barnehagen, og i en barnehagekarrière kan det utgjøre hele 3000 måltider. Det betyr at inntil 40 til 60 prosent av barns totale matinntak kommer fra barnehagen, som dermed har meget stor innflytelse på barnas kosthold og matvaner.

Det er oftest barnehagepersonalet som bestemmer over og gjennomfører måltidene. Historisk sett har barnehagelærers oppgave gått fra å hjelpe til med å åpne foreldresmurte matpakker og å skjenke melk, til å kutte opp frukt og spe på med yoghurt.

Barnehagemåltidet har endret seg i tak med samfunnsutviklingen og i dag sier retningslinjene for mat og måltid i barnehagen at det skal serveres tre fullverdige måltid hver dag. Det er fortsatt oppgaven til barnehagelæreren.

Lite kunnskap om mat

Hvilken kompetanse om mat og måltid har en nyutdannet barnehagelærer i dag? Enkelte av barnehagelærerutdanningene tilbyr 2,5 av 180 studiepoeng i opplæring om mat og måltid, andre utdanninger mindre eller noen mer.

Disse få studiepoengene gir dessverre ikke nok kompetanse til å ta kvalifiserte ernæringsvalg, gjennomføre planlegging og praktisk matlaging, ta religiøse mathensyn, forvalte spesialdietter, håndtere nye mattrendene og den krevende selvdiagnostiseringstrenden blant foreldre.Bb

Det startet med en crazy idé. Nå røkter barna 270 000 bier i barnehagen

Ernæringskokk

Barnehagelærerne må få et realt kompetanseløft for å kunne ta seg av matkaoset i barnehagen, eller så må andre yrkesgrupper med spesialkompetanse som for eksempel ernæringskokker (tidligere institusjonskokker) få ansvaret for maten. Jeg synes den beste løsningen er å få ernæringskokker inn i barnehagen, når det forventes at barnehagene skal servere tre fullverdige måltider hver dag.

Ernæringskokkene kan lage sunne og fristende retter, som gir barn varierte matopplevelser. Yrkesgruppen har ikke bare den teoretiske og praktiske kompetansen med å legge til rette for et godt kosthold, men kan også å tilpasse mat etter ulike behov som religion og spesialkost til å håndtere ulike mattrender, som dukker opp med jevne mellomrom.

Slipp profesjonen barnehagelærer fri fra matkaoset, slik at de bare har ansvar for å gjennomføre barnehagemåltidet sammen med barna.