Det som virkelig betyr noe, er kampen for lærernes lønnsutvikling

Idar Notøy, styremedlem i Utdanningsforbundet Nordland, skriver i Utdanningsnytt 30. april et debattinnlegg med følgende tittel: «LO og kommunene undergraver den norske modellen, velferdsstaten og det grønne skiftet. Lærerne taper på alle fronter.»

Min første reaksjon? Here we go again.

I stedet for å begynne med det som garantert vil tolkes som en forsvarsrekke, eller gå løs på artikkelens innhold og plukke den fra hverandre, så ønsker jeg i stedet å komme med en utfordring:

Hva er egentlig agendaen?

Les også: LO og kommunene undergraver den norske modellen, velferdsstaten og det grønne skiftet

Utdanningsforbundet og Unio har bygget opp forventningene inn mot årets hovedoppgjør med en bevisst mediestrategi hvor LO – og dermed også Skolenes landsforbund – tydeligvis skal utsettes for hogg. Spennende og interessant å følge for så vidt, men jeg klarer ikke helt å se hva som er målet i andre enden.

Bortsett fra å svekke LO da, naturlig nok.

Først er det viktig for meg å si at jeg setter stor pris på Utdanningsforbundets synliggjøring av utfordringene i norsk skole. Vi, deres kollegaer i Skolenes landsforbund, heier på dere. Men selv om vi ikke har de samme mulighetene til å drifte store kampanjer, så betyr ikke det at vi er imot det dere jobber for.

Og det vet dere.

Og dere vet også følgende: LO og Skolenes landsforbund synes ikke det er greit at lærerne har hatt en svakere utvikling. Forbundsleder Mette Johnsen Walker uttalte dette i klartekst da hovedsammenslutningene leverte sine hovedkrav ved avspark for årets lønnsoppgjør: «Det må også kompenseres for mindrelønnsutviklingen undervisningsansatte har hatt de siste årene».

Dere vet også at LO ikke står med lua i hånda og godtar rammen KS legger på bordet, men i stedet kjemper iherdig for å få presset den opp. Sammen med dere.

Dere vet også at LO og Skolenes landsforbund er tydelige i vår tale om at det er rom i frontfagsmodellen for å løfte enkelte grupper, som av ulike årsaker har hengt etter.

Det vi imidlertid er uenig om, det er i hvor stor grad dette skal gå på bekostning av andre.

Som organisasjon har LO og Skolenes landsforbund et solidarisk verdigrunnlag. Skolen er laget. Laget rundt eleven. Hver eneste brikke er viktig. Derfor krever vi økt kjøpekraft for alle våre medlemmer.

Skal etterslepet til lærerne gå på bekostning av kollegaene i laget rundt eleven? Er det det vi vil?

En slik konsekvens strider med alt vi står for som organisasjon. Det strider også med mitt eget personlige verdigrunnlag. For jeg kan med hånden på hjertet si at det ikke er en eneste celle i min kropp, som med god samvittighet, klarer å se mine kollegaer i øyene og si at «i år – av alle år – etter at du og jeg har stått sammen i front og jobbet time etter time – og det uten beskyttelse – så fortjener jeg likevel å stikke fra deg i lønn!»

Det går ikke. Folka er rett og slett for viktige for meg til at årets oppgjør skal bli kjent som «de store lønnsforskjellers oppgjør».

Og én ting til. Slutt å fremstille det som et motsetningsforhold mellom solidaritet og ansvarlighet og det å stille krav. For selv om LO og Skolenes landsforbund kjemper for hele laget, så er ikke det det samme som at man ikke tar kampen for etterslepet til lærerne. Punktum.

For igjen, til tross for en enkel og lite treffsikker retorikk i media, så vet dere – på bakrommet – at LO iherdig forsøker å presse ramma opp. Sammen med dere. Dere vet at LO, i lys av at vi organiserer mange lærere, ønsker å kjempe for denne yrkesgruppens lønnsutvikling. Punktum.

Så i stedet for til stadighet å ende opp med skivebom, så vil jeg oppfordre dere til å være ærlig om hva som egentlig er agendaen. Hvorfor angripe LO – og dermed også Skolenes landsforbund? Hva ønsker dere å oppnå? Akkurat nå blir denne ordkrigen støy i kommunikasjonen av det som virkelig betyr noe. Kampen for lærernes lønnsutvikling. Det er som et sleivspark på fotballbanen. Når man ikke treffer rent, så blir det lite kraft i ballen (les budskapet), og da treffer man sjelden nettmaskene.

Tar dere utfordringen? Spill med åpne kort. Hva er det dere egentlig vil?