Elevorganisasjonen mener Tonje Brenna er for passiv etter lærerstreiken

– Det aller viktigste nå etter at lærerstreiken er over, er å gi berørte elever mulighet til å reetablere seg på skolen, slik at de føler seg trygge i skolemiljøet og har det bra. Deretter må man raskt finne ut av hva som kan gjøres for elever som har gått glipp av undervisning og som nå er stressa på grunn av eksamen våren 2023, sier Aslak Berntsen Husby, leder i Elevorganisasjonen.

Hvilke tiltak som bør settes inn for at elever skal få mulighet til å ta igjen tapt læring, mener Husby må avgjøres lokalt.

– Dette er ikke noe vi ønsker at departementet eller skoleeier skal ta en avgjørelse på, siden situasjonen er så forskjellig fra skole til skole. Vi mener tiltakene vil fungere best dersom de iverksettes på bakgrunn av en god dialog mellom lærere og elever i den enkelte klasse, sier han.

Les også: Vil ha lærerstudenter inn i klasserommet etter streiken

Store forskjeller

Men selv om Elevorganisasjonen mener at avgjørelsen om hvilke tiltak skal tas lokalt, så oppfordrer elevlederen kunnskapsminister Tonje Brenna til å komme på banen raskt. Han mener hun har vært alt for passiv fram til nå.

– Det er Brenna som avgjør hvordan vurderingen skal skje fram mot våren 2023, sier han.

Hvordan vurdering og eksamen skal gjennomføres er noe elever spør Elevorganisasjonen om.

– Det elevene spør oss om, er hvordan vurderingen fram mot eksamen våren 2023 skal foregå. Elevene har behov for en rask avklaring på om alle skal gjennomføre eksamen uavhengig av om de var direkte berørt av steiken eller ikke. Dette er elevene veldig opptatt av. For mens noen elever, som elevene i Oslo-skolen, hadde en normal skolehverdag under hele streiken, så har andre elever gått glipp av flere uker med undervisning, sier Husby.

Han viser til at bare Kunnskapsdepartementet kan ta avgjørelser knyttet til eksamen.

Ønsker dialog med lærerne

Rektor ved Porsgrunn videregående skole sa til Utdanningsnytt forrige uke at han helst skulle sett at elevene som ble hardest rammet av streiken, fikk en tilpasset eksamen til våren. Det samme mener avdelingsdirektør for opplæring og kompetanse i Vestland, Bjørn Lyngedal.

– Kan det være en løsning at elever i videregående skoler som ikke har vært berørt av streik gjennomfører eksamen, mens elever som har gått glipp av mye undervisning fritas fra eksamen?

Guri Melby presenterte lærerløfte i tale til Venstres landsmøte

– Det er et spørsmål vi ikke kan ta stilling til før det er gjennomført en risikoanalyse. Og den risikoanalysen mener vi det haster med at Kunnskapsdepartementet får gjennomført.

Kunnskapsminister Tonje Brenna har, i likhet med Elevorganisasjonen, uttalt at tiltak for å ta igjen tapt læring må vurderes og gjennomføres lokalt. På det punktet er de enige.

– Under streikemarkeringene sa du flere ganger at dere også forventer en velvillig innstilling fra lærerorganisasjonene med tanke på tiltak for å ta igjen tapt læring. Har dere snakket med dem?

– Ikke ennå. Men vi ønsker en god dialog med lærerorganisasjonene, så det vil vi ta initiativ til. Vi vil at lærerne skal legge vekt på elevmedvirkning lokalt, sier Husby.

Vil ha frivillige tiltak

– Ved noen skoler er det foreslått å iverksette ekstra undervisning på kveldstid og i helger. Hva mener Elevorganisasjonen om det?

– Vi ønsker ikke obligatorisk undervisning for å ta igjen tapt læring i elevenes fritid. Vi mener det beste er at tiltak iverksettes på frivillig basis. Det viktigste er at elever har fått nok undervisning til at de er forberedt på å ta eksamen, dersom den skal gjennomføres, sier han.

– Under pandemien ble eksamen avlyst to år på rad, selv om elevene fikk nettbasert undervisning. Under streiken har elever vært helt uten undervisning. Tilsier ikke det at eksamen bør avlyses for noen, for at vurderingen skal oppleves som rettferdig?

– Det er dette som er grunnen til at vi ønsker en risikovurdering raskt.

Sparte midler må gå til elever

En ringerunde til noen av de berørte kommunene i streiken viser at de tilbakefører millioner til skolene nå, som skal gå til tiltak for å ta igjen tapt undervisning. Elevorganisasjonen mener pengene først og fremst bør brukes på tiltak som hjelper elever med psykisk helse.

– Tross alt var det på dette grunnlaget det ble vedtatt tvungen lønnsnemnd. Det vil være behov for mer tilgjengelige helsesykepleiere, miljøkoordinatorer og miljøarbeidere på skolene. Det blir også viktig å legge opp til frivillige tiltak for økt faglig læring. Da tenker vi både et tilbud i skoletiden og et frivillig tilbud utenfor skoletid, sier Husby.

– Bergen kommune svarer at de kun vil tilbakeføre halvparten av pengene. Hvilke konsekvenser mener dere at det kan få?

– En streik skal koste for arbeidsgiver. Når Bergen nå har tatt en avgjørelse om å ikke bruke minst alle midlene de sparte, så er det uansvarlig. Det er elevene som har båret konsekvensene av streiken, og Bergen har vært en av de mest utsatte områdene for streik. Elevene trenger hjelp i kommunen, og det er kommunen som har ansvaret for den psykiske helsen både til elevene i grunnskolen og på videregående skole. Så vi håper kommunen snur på den avgjørelsen.