Barnehagelærere trenger bedre arbeidsvilkår – er særaldersgrense svaret?
Debatt: Barnehagelærerne har også krav på et helsefremmende arbeidsliv – som alle andre.
Barnehagelærerne er en av yrkesgruppene med lavest avgangsalder fra yrket. Ideen om at man skal stå lengre i jobb, for å tjene opp en god pensjon, er utopisk for mange av dem. Hva skal vi gjøre med dette?
Partene i arbeidslivet har nå landet en avtale om ny pensjonsordning for yrkesgrupper i offentlig sektor som har særaldersgrenser. Parallelt med dette arbeidet har en arbeidsgruppe nedsatt av regjeringen (Molander-utvalget) vurdert det framtidige behovet for særaldersgrenser. Arbeidet bygger på at det også i fremtiden vil være behov for at stillinger i offentlig sektor skal ha særaldersgrenser, men hvilke?
Barnehagelærere er en utsatt gruppe. De er faktisk blant de yrkesgruppene med aller lavest avgangsalder, i underkant av 60 år. Det framgår av tallmaterialet i Molander-utvalgets egen rapport. Utdanningsforbundet har løftet denne problemstillingen mange ganger, og det var derfor spenning knyttet til Molander-utvalgets konklusjon om barnehagelærerne og deres behov for særaldersgrense.
Skuffende konklusjon fra utvalget
Jeg ble både skuffet og overrasket over at utvalgets
konklusjon var en utfasing av særaldersgrensene. Utvalget vurderte ikke nye yrkesgrupper
som kan ha behov for særaldersgrenser. De argumenterte bare for utfasing av
allerede eksisterende ordninger. Argumentasjonen til utvalget var etter min
mening snudd på hodet.
Utvalget skriver at psykiske og fysiske belastninger i yrker med særaldersgrenser, ligger i øvre sjikt sammenlignet med gjennomsnittet for ansatte i andre yrkesgrupper. De viser også til at barnehagelærere opplever høye emosjonelle krav i sitt arbeid. De konkluderer med at nivået av arbeidsrelaterte helsekonsekvenser for denne gruppen er om lag på samme nivå som yrkesgruppene med særaldersgrense. Slik jeg ser det, hadde det da vært fornuftig om Molander-utvalget hadde vurdert om barnehagelærere også har behov for særaldersgrense.
Hvorfor mener Molander-utvalget at det ikke vil være behov for særaldersgrenser, hverken for de som har det i dag eller for nye grupper?
Arbeidskraftreservene må mobiliseres, sier utvalget. De mener det ligger et betydelig forebyggingspotensial når det gjelder arbeidsbelastninger og god seniorpolitikk. Det hjelper lite når stadig flere kommuner sparer midler ved å fjerne gode seniortiltak med et pennestrøk. Det går feil vei.
Gode intensjoner er ikke nok
Utvalget foreslår gode tiltak for barnehagesektoren, som redusert arbeidstid, færre arbeidsoppgaver, økt grunnbemanning og faste vikarier/vikarpooler. Dette vil koste penger. Politikerne som sitter med pengesekken, må ta ansvar!
Gode intensjoner er ikke nok! Det må ligge en forpliktelse for myndigheter og arbeidsgivere om å gjennomføre gode arbeidsmiljøtiltak. Det er stort behov for seniortiltak i barnehagene, for å verne de ansattes helse, og for å sikre at kompetent personale blir i barnehagen ut yrkeslivet. Arbeidsgiver må forpliktes til tiltak i tariffavtalene som bidrar til at folk vil stå lenger i arbeid. Klarer man ikke det, så lykkes ikke pensjonsreformen.
KS har gitt innspill til utvalget, og det gleder meg å se at de ønsker å bidra til en best mulig seniorpolitikk. Utdanningsforbundet er mer enn beredt til å samarbeide om tiltak som hjelper for å få et helsefremmende arbeidsliv.