Kaspara (26) kan bli nødt til å jobbe til hun er 73 år

– Kjipt, sier barnehagelærer og masterstudent Kaspara Halkjelsvik når Utdanningsnytt tar kontakt.

Halkjelsvik er født i 1997, og 1. juli tar hun over ledervervet i Pedagogstudentene, Utdanningsforbundets studentorganisasjon.

Hvis forslaget fra Pensjonsutvalget blir vedtatt, må hun stå i jobb til hun er nesten 73 år for å få prosentvis samme utbetaling som en 67-åring får i dag.

Halkjelsvik frykter at slike endringer kan gå ut over rekrutteringen til barnehagelæreryrket.

– Jeg tror ikke pensjon er den avgjørende faktoren for de som velger å utdanne seg til barnehagelærer, men vilkår knyttet til pensjon og lønn har selvsagt noe å si for rekrutteringen. Det blir en del av det helhetlige bildet som påvirker hvordan yrket oppfattes, sier hun.

– Nå går søkertalla til barnehagelærerutdanninga kraftig ned. Den trenden løses i alle fall ikke ved at pensjonsalderen økes.

Økt levealder

Årsaken til at Pensjonsutvalget foreslår å øke aldersgrensen for pensjon er rett og slett at den gjennomsnittlige levealderen øker.

– De foreslår at ingen skal få gå av med pensjon før de er 64 år, sier forsker ved NTNU, Emil Øversveen.

Øversveen er analytiker i Manifest Tankesmie, og han har regnet ut hvor lenge framtidas lærere og barnehagelærere må stå i jobb.

– Fordi gjennomsnittlig levealder øker nesten hvert eneste år, vil barnehagelærere som er født i 1995, tidligst få lov til å pensjonere seg når de er 67 år og 5 måneder, sier Øversveen.

Nederst tillatte aldersgrense for å pensjonere seg vil altså stige for alle yrkesgrupper. Nå har man lov til å gå av med pensjon når man er 62 år, mens man i 2062 må regne med å være 67 år før man får lov til å gå av med pensjon.

Økte aldersgrenser

Men dersom man i framtida vil ha full utbetaling av pensjon fra folketrygden, holder det ikke å jobbe til man er 67 år. Forslaget fra Pensjonsutvalget legger opp til at barnehagelærere som er født i 1995, må jobbe til de er 73 år for å få prosentvis samme utbetaling som en 67 åring får i dag.

– Det er noen yrkesgrupper som vil få problemer med å stå i jobb like lenge som dette utvalget legger opp til. Lærere og barnehagelærere er blant dem, sier Øversveen.

Han mener Pensjonsutvalget har gjort gode økonomiske vurderinger, men at de har glemt å se konsekvensene en slik ordning vil få for arbeidstakerne.

– Det har vært mange økonomer i utvalget, og for meg virker det som om de har glemt å tenke over om forslagene faktisk er mulige å gjennomføre, sier Øversveen.

Barnehagelærere og assistenter i barnehage er blant yrkesgruppene hvor mange velger å gå av med pensjon før de er 67. Blant annet fordi jobben er fysisk krevende.

En rapport fra SSB i 2022 viste at frafallet fra barnehagelæreryrket blant dem over femti er stort. Gjennomsnittlig avgangsalder fra yrket er 59,3 år, ifølge statistikk fra Utdanningsforbundet.

Nestleder i Utdanningsforbundet Tromsø, Gøril Nordmo, tok på fylkesårsmøtet til orde for at barnehagelærer må få en særaldersgrense for barnehagelærere, slik at de kan gå av ved fylte 65 år. Samme regel gjelder allerede for sykepleiere.

– Grunnen er stor arbeidsbelastning, ser Nordmo.

Får mindre og mindre

Øversveen har også regnet på forslaget fra Pensjonsutvalget. Der har han sett på hvor mye lærere som er født i 1965, 1975, 1985 og 1995 får i pensjon, dersom de går av når de er 67 år.

– Når barnehageassistenten får en høyere prosentvis andel av inntekten i pensjon er dette på grunn av at man blir mer skjermet for levealdersjusteringen i bunnen av inntektstabellen, sier Øversveen.