Hvorfor sørger ikke regjeringen for at ideelle barnehager blir vernet om?

Med det resultat at nye utfordringer oppstår for hvert nye grep som tas, der først og fremst ideelle og frittstående private barnehager må ta støyten. Stikk i strid med uttalt og vedtatt politikk hos de fleste partier.

Regjeringen har både gjennom Hurdalsplattformen og Kunnskapsminister Tonje Brenna gjentatte ganger fastslått at ideelle og små privateide barnehager skal få bedre rammevilkår når ny modernisert styring og finansiering av private barnehager foreligger. Kommunene skal også gis mulighet til å prioritere ideelle barnehager. Dette støtter vi fullt ut. Private barnehager er avhengige av legitimitet, og det sørger ideell drift for. Det skulle derfor bare mangle at ideelle barnehager blir prioritert og satset på. En tydelig definisjon av ideelle aktører og et nasjonalt register over ideelle virksomheter, tilsvarende Frivillighetsregisteret, er avgjørende å få på plass i dette arbeidet.

Dessverre har vi foreløpig ikke sett noe til grepene som skal styrke de ideelle og frittstående private barnehagenes posisjon, sånn at det blir mer forutsigbart og lettere økonomisk å drive slike barnehager. Snarere tvert imot.

Grep som skal sikre at tilskudd blir brukt etter intensjonen rammer feil barnehager

Fra 1. januar i år må frittstående ideelle og private barnehager forholde seg til et pensjonspåslag på 12 prosent, en nedgang fra 13 prosent i 2021. Fram til 2024 skal dette gradvis senkes til 10 prosent.

Disse barnehagene kan nå søke om å få dekket høyere pensjonsutgifter enn påslaget, opp til kommunens utgiftsnivå. Utfordringen er bare at det ikke foreligger en god mal eller veiledning for søknad om dekning av pensjonsutgifter, noe som har gjort søknadsprosessene tungvinte og krevende. Både ressursmessig og økonomisk. I tillegg blir bildet ytterligere komplisert når kommunen bruker av premiefondet sitt. Det medfører nemlig at kommunens pensjonsutgifter per årsverk blir så lave at det ikke er noe poeng for den private barnehagen å søke om sine merkostnader.

Prinsippet om å få dekket sine pensjonsutgifter faller dermed bort. En annen utfordring gjelder for barnehager som er eid og driftet av ideelle organisasjoner og studentsamskipnader. De blir nemlig behandlet likt som de kommersielle kjedene, og har fra 1. januar i år fått et pensjonspåslag på 10 prosent.

LES: Barnehagene må bemannes for barnas beste

Disse barnehagene kan da ikke søke om å få dekket høyere pensjonsutgifter enn påslaget. I snitt vet vi at de kommersielle kjedebarnehagene har pensjonsutgifter på mellom 6,9 – 8,4 prosent, mens ideelle barnehager i snitt ligger på over 10 prosent (ifølge de siste oppdaterte tallene fra Telemarksforsking).

Vi mener et forslag til løsning på disse utfordringene kan være å fryse nedtrappingsplanen i påslag på 12 prosent og ikke minst erstatte pensjonspåslaget med kostnadsdekning av pensjonsutgifter etter regning så raskt som mulig, som flertallet i Storberget-utvalget foreslo.

Det vil bidra til å skape økonomisk forutsigbarhet hos alle som nå har høyere pensjonsutgifter enn påslaget og fjerne overdekningen hos kjedene. I tillegg til at vi slipper et komplisert regelverk, at det blir mindre byråkrati, enklere og raskere prosesser, mindre tilfeldig skjønnsutøvelse, færre henvendelser og klager til Statsforvalteren og bedre tillit og samhandling mellom private barnehager og kommuner.

Innføring av selvstendig rettssubjekt fra 1. januar 2023, som er en nødvendig forutsetning for et effektivt og handlekraftig tilsyn, treffer dessverre heller ikke godt nok. Også her rammes ideelle aktører og studentsamskipnader som drifter barnehager av tiltak som er ment å kontrollere pengeflyten i de kommersielle kjedene. Konsekvensen kan bli færre barnehager, barnehageplasser og dårligere studentvelferd. Noe som henger dårlig sammen med Utdanningskomiteens flertallsmerknad til Innst. 403 L, som sier at; «ideelle organisasjoner og studentsamskipnader er i en særstilling, og at det i det videre arbeidet bør vurderes om hvordan regelverket kan tilpasses disse organisasjonenes særegenhet.»

Velferdstjenesteutvalget pekte på lavere styringskostnader ved bruk av ideelle aktører. Vi mener dette burde blitt gjenspeilet i kravene som stilles til aktørene for å unngå større inngrep enn nødvendig. Et målrettet og fornuftig grep ville derfor heller vært å skille på kommersielle og ideelle aktører som drifter flere barnehager. Der det blir stilt krav til selvstendig rettssubjekt for kommersielle aktører og krav til regnskapsmessig skille for ideelle.

Etterprøvbarheten blir vanskeligere jo «flere smutthull» kommunen har til å holde penger unna

På toppen av det hele foreligger det nå et lovforslag om å holde kommunale barnehager med høye driftsutgifter utenfor tilskuddsgrunnlaget til private barnehager, uten at det tas hensyn til helheten i barnehagesektoren og ulike barnehagetyper. Her må det da gå an å finne bedre løsninger?

Også ideelle og øvrige private barnehager kan ligge i områder med mange minoritetsspråklige familier, i levekårsutsatte områder, ha flere barn med nedsatt funksjonsevne eller ha ei personalgruppe med høy gjennomsnittsalder, som øker lønns – og pensjonsutgifter. Selv om kommunen i dag «har mulighet» til å gi private barnehager ekstra støtte utover minimumsnivået som fastsettes i finansieringsforskriften, så mener vi det er avgjørende at dette også nedfelles i økonomiforskriften. Ellers vil tilfeldighetene råde. Samtidig er det viktig at det stilles vilkår om bruk av tilskudd i private barnehager.

LES: Vi er nødt til å få ned det høye sykefraværet i barnehagene

Når skal ideelle barnehager få bedre rammevilkår?

Vi opplever at regjeringen har mange gode intensjoner for barnehagesektoren, og synes derfor det er synd at det ene grepet etter det andre virker mot sin hensikt. Hvis det ikke snart kommer på plass lovverk og mekanismer som sørger for å verne om ideelle og frittstående barnehager vil utviklingen med salg fortsette. Regjeringen vil da i praksis bidra til å utradere det reelle mangfoldet av barnehager i stedet for å nå målsettingen om å stoppe utviklinga der kommersielle aktører stadig eier flere barnehager.