Framtida for Grønland: – Elever og lærere kjenner på en stor uro

Flere ganger etter at Donald Trump igjen ble president i USA, har han gjentatt kravet om at Grønland må bli en del av USA, av hensyn til amerikanske sikkerhetsinteresser i Arktis. 

Han har sagt at dette vil skje «på den ene eller andre måten». Trump har heller ikke utelukka å oppnå dette ved å bruke militær makt mot Danmark, som har ansvar for blant annet Grønlands forsvars- og utenrikspolitikk.

– Mange lærere er urolige og sinte, forteller Helene H. Heilmann, styremedlem i den grønlandske lærerorganisasjonen IMAK, som har rundt 1300 medlemmer.

Da hun og andre tillitsvalgte i nordiske lærerorganisasjoner møttes i Oslo i forrige uke, var uroen rundt Grønlands framtid blant temaene som ble diskutert.

Veileder til foreldre og lærere

Nylig sendte Grønlands utdanningsdirektorat instruksjoner om hvordan foreldre, lærere og pedagoger skal snakke med barna om uroen rundt landets framtid. 

I instruksjonene står det blant anna at det kan merkes at det ikke er en normal hverdag mer, og at det derfor er viktig at foreldre, lærere og pedagoger snakker med barna for å få dem til å falle til ro og forstå at det er noen de kan snakke med om situasjonen. 

De blir blant anna oppfordra til å spørre barna om hva de tenker og føler, og fortelle dem at det naturlig at de har disse følelsene. De blir også lagt vekt på at barn må få forklart situasjonen på en måte som er tilpassa deres evne til å forstå.

Til barn mellom tre og seks år er oppfordringa å unngå detaljer om komplekse temaer, og heller si for eksempel: «Noen voksne snakker om hva som skal skje med Grønland, men det er noe de finner ut av sammen.» Det blir også lagt vekt på å lytte til barnas følelser og skape trygghet ved å understreke det som ikke skal forandre seg, som ved å si til barna at uansett vil de fortsatt kunne gå på skole, leke med venner og bli passa på.

– Hva synes du om disse rådene?

– Jeg synes de er helt i orden, sier Heilmann, som mener de har hjulpet lærerne til å bli mer trygge på hva de skal si til barna.

Helene H. Heilmann er til daglig lærer ved en skole i byen Maniitsoq på vestkysten av Grønland. Hun har selv merka at uroen blant elevene har økt de siste ukene.

– En del elever spør om hva som vil skje om det kommer soldater som vil overta landet, forteller hun.

Frykter fattigdom og ufrihet

I en tale til kongressen i USA 5. mars sa president Trump at USA vil gjøre grønlenderne rike og «føre Grønland til høyder som dere aldri hadde trodd var mulig», dersom øya blir en del av USA.

– Kan det tenkes at det også er positive sider ved å bli en del av USA?

– Overhodet ikke. Det vil skje det samme som med urbefolkningen i Alaska. De lever under umenneskelige forhold, i hus som ikke er egna for vintervær. Det er som et lukket land der det ikke skjer noen sosial utvikling, sier Helene H. Heilmann.

Hun tror grønlenderne vil få mindre frihet under USA.

– Man snakker om at vi vil få nye bestemmelser over vårt levevis om dette skulle skje, også når det gjelder vår kultur, der det er viktig for oss å være i og med naturen.

Nordisk solidaritet

Christer Holmlund er generalsekretær i paraplyorganisasjonen Nordiske lærerorganisasjoners samråd (NLS). Han ser med uro på det som skjer, men påpeker samtidig at situasjonen er så usikker at det er vanskelig å gi konkret hjelp.

– For vår del er det viktig å rekke ut en hånd til den grønlandske lærerorganisasjonen og si at hvis dere trenger hjelp, så er vi beredt. Vi prøver å uttrykke sympati og solidaritet uten å være påtrengende. Dessverre kan de nordiske lærerorganisasjonene ikke påvirke Trump. Men vi kan gi de grønlandske lærerne følelsen av at de ikke er alene. Det er nok det viktigste for vår del i dagens situasjon, sier han.

Helene H. Heilmann er glad for solidariteten fra sammenslutningen av nordiske lærerorganisasjoner, selv om det er uklart hva konkret de kan bidra med.

– Når vi ikke selv vet hva som vil skje i morgen, er det ikke så lett å vite hva slags hjelp vi har bruk for og hvordan. Men hvis vi har behov for hjelp, skal vi henvende oss til dem.

– Finnes det også lærere som støtter Trumps ønske om å overta Grønland?

– Det har jeg ikke lagt merke til. Alle jeg har hørt, har vært imot.

Uroen mange grønlendere bærer på, føler hun også selv.

– Jo mer jeg følger med i mediene, jo reddere blir jeg. I forrige uke bestemte jeg med for å slutte å følge med for å falle mer til ro. Det har hjulpet.