Gangsø i KS før oppgjøret:
– Vi vil bli møtt med et ganske sterkt krav om å ta igjen et etterslep
Politikerne i over 80 prosent av kommunene har gitt innspill til hvem KS bør prioritere i lønnsoppgjøret. Det er stort sprik i hva de svarer, ifølge KS.
Denne uken holdt KS pressemøte før årets forhandlingsstart i kommunesektoren.
– Det var ikke noe mindre rom som var ledig, sier forhandlingsleder i KS, Tor Arne Gangsø, etter å ha plassert et lite knippe journalister på den ene siden av det overdimensjonerte møterommet Nordkapp i Kommunenes hus i Oslo.
Sjansen er sannsynligvis stor for at det blir større presseoppbud senere i lønnsoppgjøret i kommunesektoren. To år på rad har det endt med konflikt, og det er steile fronter og dårlig stemning også før årets oppgjør.
Gangsø, med grå dressjakke for anledningen, legger ikke skjul på at de står foran et krevende oppgjør. Han understreker at kommuneoppgjøret er omfattende og komplisert.
– Det handler om å finne en løsning for nesten hundre ulike yrkeskategorier som jobber i kommunene, sier han.
Gjennom pandemiårene viser de offisielle tallene at flere yrkesgrupper har fått betydelig høyere lønnsvekst enn de ansatte i kommunene. Og lærerne har kommet spesielt dårlig ut. Til og med LO-sjefen har gått ut offentlig med at i år må det være kommuneansattes tur.
– Vi vil bli møtt med et ganske sterkt krav om å ta igjen et etterslep i årets oppgjør. Det er lett å si, men ikke så lett å håndtere, sier Gangsø.
Uavklarte inntekter
Han viser til at kommunene ikke har fått noen ekstra midler til å finansiere et slikt lønnsløft. Ifølge KS er det ikke penger i kommunekassene til å gi noen form for ekstraordinær lønnsvekst uten at kommunene i så fall må kutte kostnader et annet sted.
I statsbudsjettet legges rammene for hvor mye penger kommunene har å rutte med til lønninger. Regjeringen har selv sagt at anslaget for pris- og lønnsvekst i 2023, som ble lagt inn i statsbudsjettet i fjor, har bommet. De har varslet at det vil bli oppjustert med mer penger til kommunene i det reviderte budsjettet, men dette er ikke klart ennå.
Dermed er det fortsatt usikkert hva slags økonomiske rammer kommunene har foran årets lønnsoppgjør.
– Det vet vi ikke før vi ser det reviderte budsjettet, sier Gangsø.
Les også: 4 av 10 lærere tenker ofte på å slutte i jobben: Etter ni år i klasserommet takket Hilde for seg
Det han imidlertid vet er at frontfagsrammen landet på 5,2 prosent.
– Det er mange, mange år siden vi har hatt et lønnsoppgjør med så høy frontfagsramme, sier Gangsø.
Det er denne rammen som legger føringer for alle de andre lønnsoppgjørene. Arbeidstakerorganisasjonene krever at de kommuneansatte i år må ha enda høyere lønnsvekst enn rammen for å hente inn noe av det tapte fra årene før.
KS, på sin side, må lytte til hva deres egne medlemmer, kommunene, ønsker å prioritere i lønnsoppgjøret. Men det er ikke like enkelt i år som de siste par årene.
Sprikende tilbakemeldinger
Gangsø peker opp mot en presentasjon på de to enorme skjermene i møterommet. Der popper det opp kommunevåpen på forskjellige sider av et diagram.
– Vi har aldri før hatt så stort engasjement, sier han.
Hvert år henter KS inn svar fra politikerne i kommunene på hva slags prioriteringer som bør gjøres i lønnsoppgjøret. Disse svarene legger mye av grunnlaget for KS sitt mandat inn i lønnsforhandlingene.
I år har det vært uvanlig stor respons. 84 prosent av kommunene har hatt det oppe til politisk behandling og gitt en tilbakemelding.
Gangsø sier de aller fleste kommuner ønsker at mest mulig av pengene skal fordeles sentralt, altså at lite skal gå til lokale forhandlinger. Men at svarene deretter spriker i stor grad. Mens noen vil ha lavlønnsprofil, vil andre ha høylønnsprofil, mens atter andre gir uttrykk for «ja, takk begge deler».
– I forkant av oppgjørene i både 2022 og 2021 ga kommunene en veldig tydelig tilbakemelding om at vi skulle prioritere helse- og omsorgssektoren. Årets tilbakemeldinger spriker langt mer og gir langt mindre grunnlag for å trekke tydelige prioriteringer ut fra tilbakemeldingene, sier Gangsø.
– Politikere i skvis
Han sier de også har merket stort engasjement rundt kommunepolitikerne i dette spørsmålet.
– Mange kommunepolitikere har opplevd seg litt i en skvis etter press fra enkelte av fagforeningene i den store medlemsmassen.
– Er det én spesiell fagforening som har vært særlig ivrig i påvirkningsarbeidet mot politikerne?
– Det er ikke unaturlig at utdanningsorganisasjonene, som fikk fastsatt lønnen sin etter et stortingsvedtak i fjor, har vært misfornøyde og har prøvd å påvirke kommunestyrene. Ingen mener det er feil, det er helt greit å forsøke å påvirke et kommunestyre. Og det er ingen tvil om at utdanningsorganisasjonene har vært ganske aktive, sier Gangsø.
Les også: Jon Ola og Alexander har drevet lobbyvirksomhet siden streiken i 2022.
Han forteller at han har besøkt flere av KS’ strategikonferanser, hvor det har vært demonstrasjoner utenfor lokalene.
– Da har jeg gått bort og hilst på de som har stått utenfor, og det er gjerne representanter fra Lektorlaget eller Utdanningsforbundet. Sånn er demokratiet, sier Gangsø.
Må konkurrere om sykepleiere
I presentasjonen viste Gangsø gjentatte ganger til at det er hard konkurranse om flere av yrkesgruppene som har hatt noe høyere lønnsvekst enn andre i kommunene, som for eksempel leger, ingeniører og sykepleiere.
– Har disse gruppene en fordel fordi kommunene i større grad må konkurrere med andre arbeidsgivere om den arbeidskraften?
– Sykepleierne er i den situasjonen at de har to forhandlingsmotparter. Sykehusene på den ene siden, og primærhelsetjenesten på den andre siden. Så er det også en liten andel i privat sektor. Det er en realitet at de aller fleste lærere jobber i kommunal sektor, og det hviler et veldig stort ansvar på oss for å finne gode løsninger også for lærere, sier Gangsø.
