Utdanningsforbundet i streik fra 20. juni – varsler opptrapping
Mandag går 45 av Utdanningsforbundets medlemmer i Bergen ut i streik. Forbundet varsler opptrapping etter sommeren.
– Det er leit og sterkt beklagelig at landets elever rammes, spesielt etter to år med pandemi. De hadde trengt en god avslutning på årets skoleår og en normal oppstart av det neste. Dette er ikke noe vi ønsket, men dessverre virker det som om dette ikke er så viktig for arbeidsgiver KS. Denne streiken kunne nemlig fint ha vært unngått om KS hadde ønsket det. Det gjorde de ikke, sier leder i Utdanningsforbundet Steffen Handal i en pressemelding.
Onsdag ble det klart at mandag går de 45 første av Utdanningsforbundets medlemmer ut i streik. 40 av dem er lærere ved Gimle oppveksttun skole. I tillegg blir fem av Utdanningsforbundets tillitsvalgte i Bergen omfattet av streiken.
Da Utdanningsnytt snakket med plasstillitsvalgt ved Gimle oppveksttun, Synnøve Kirkebø, i slutten av mai var hun mer enn streikeklar.
– Vi har sakka akterut i mange år, og det er provoserende, sa Kirkebø.
Les også: En helt nødvendig lærerstreik
Sa blankt nei
I slutten av mai kom partene i kommuneoppgjøret til enighet i lønnsoppgjøret, men med ett unntak: lærerne.
Resultatet var en ramme på 3,84 prosent, som var litt over rammen fra frontfaget på 3,7 prosent. I praksis innebærer resultatet et lønnshopp på mellom 12 000 og 16 800 kroner avhengig av hvilken stillingskategori man er i.
Å komme over frontfagsrammen var et tydelig krav fra arbeidstakersiden før oppgjøret. Likevel stemte Utdanningsforbundet blankt til resultatet, og fikk følge av Skolenes landsforbund og Lektorlaget . Allerede dagen etter sa sentralstyret også nei til årets oppgjør. Dermed var streiken et faktum.
UDF-leder Steffen Handal ledet forhandlingene med KS for Unio. Han var tydelig på at resultatet som lå på bordet ikke var mulig å akseptere for Utdanningsforbundet.
– Det handler om at de med lengst utdanning og ansiennitet kommer dårlig ut sammenlignet med andre. Unio ønsket å prioritere denne gruppen i skoleverket, men det ville ikke KS. Det kommer på toppen av en historikk med dårlig lønnsutvikling for lærerne over tid. Det burde vært særskilte tiltak for lærerne i dette oppgjøret, i stedet legger KS opp til at lærerne nok en gang sakker akterut, sa han i et intervju med Utdanningsnytt.
Varsler opptrapping
I pressemeldingen fra Utdanningsforbundet onsdag peker de også på at lærerne i skolen har fått et dårligere oppgjør enn andre kommuneansatte seks år på rad.
– Lærerne er både oppgitte og bekymret, sier Handal.
Et tilleggsargument fra Utdanningsforbundet er at bedre lønn må til for å rekruttere og beholde lærere.
I pressemeldingen varsler de også at en opptrapping av streiken trolig vil komme etter sommerferien dersom det ikke blir en løsning på konflikt. Handal sier samtidig at han håper streiken ikke blir langvarig.
– Det er leit og sterkt beklagelig at landets elever rammes, spesielt etter to år med pandemi. De hadde trengt en god avslutning på årets skoleår og en normal oppstart av det neste. Dette er ikke noe vi ønsket, men dessverre virker det som om dette ikke er så viktig for arbeidsgiver KS. Denne streiken kunne nemlig fint ha vært unngått om KS hadde ønsket det. Det gjorde de ikke, sier Handal.
Lærerne sa ja i Oslo
Oslo kommune har egne lønnsforhandlinger, og her kom partene til enighet ikke så lenge etter at KS-oppgjøret kom i havn. Også der ble rammen som i KS-oppgjøret, på 3,84 prosent.
Hvor mye faktiske penger som er til fordeling avhenger imidlertid også av hvordan virkningen fra fjorårets oppgjør slår ut i årets oppgjør. Og her var utgangspunktet at det var mer faktiske penger til fordeling i årets oppgjør i Oslo kommune.
Derfor er også tilleggene større, selv om rammen er den samme som i KS-området. I Oslo ga resultatet et minimumstillegg på 18 800 kroner for alle, mens lærergruppene i all hovedsak fikk høyere tillegg enn dette.
Les også: Kontaktlærere i videregående skoler i Oslo får 50 minutter mer til hver elev
I intervjuet med Utdanningsnytt i slutten av mai sa Handal at han har forståelse for at de aksepterte oppgjøret i Oslo.
– De økonomiske forutsetningene ved inngangen til oppgjøret var annerledes i Oslo. Der var det mer penger å fordele, og de fikk i tillegg en bedre profil på oppgjøret for lærerne. De fikk også gjennomslag for kontaktlærerne. Dermed er det forståelig at de i Oslo aksepterer skissen fra mekleren, sa Handal.
Uravstemningen over resultatet i Oslo er nå til uravstemning blant medlemmene. Fristen for å stemme er 16. juni klokken 16.