Forming i barnehagen blir noe helt annet når barna får leke med ull i vinden enn rundt et bord
Forming i barnehagen blir noe helt annet når barna får leke med ull i vinden enn rundt et bord, viser ny doktorgrad.
Publisert
Sist oppdatert
1. Hva har du skrevet doktorgrad om?
– Min doktorgrad er en studie av de yngste barnas (1–3 år) eksperimentering med materialer relatert til natur, som ull, leire, pinner, ved, kongler og bomullsstoffer. Jeg undersøker det som oppstår av materielle uttrykk, hendelser, ytringer og kroppslige bevegelser: i utforskende, kollektive prosesser mellom materialer, barna og meg som aktiv medskapende forsker, a-r-t-ograf (artist, researcher, teacher). Jeg er opptatt av hvordan stedet er av betydning for den skapende prosessen. Sammen med barna har jeg undersøkt materialer inne og ute i barnehagen. Jeg har også sett på det filosofiske knyttet til materialer og eksperimentering – og sammenvevingen av natur og kultur som skjer i en skapende prosess med materialer.
LES OGSÅ: Forming i barnehagen er mer enn bordaktiviteter med maling og påskepynt
2. Hva har du funnet ut?
– I undersøkelsene mine har jeg flyttet materialene ned fra bordet og ut på gulvet – og ut på barnehagens uteområde. Dette åpner for kroppslige og kollektive handlinger med materialer i relasjon til rom og sted. Barna gjør nye oppdagelser når de skal undersøke ullens vekt idet de kaster den opp i luften og ser at vinden fører den av gårde. Det ender med at barna løper rundt med ull svevende rundt seg. Barna har fått utforske relativt store mengder med materialer i større formater enn det bordet «tillater», noe som bidrar til mer romlig utfoldelse med materialer. Barn får kjenne på kroppens potensial i handling med tunge vedkubber, lange greiner og metervis med lette tekstiler du kan rulle kroppen inn i. Forming for de yngste barna kan, ut fra min studie, sees som prosesser og noe som skapes i øyeblikket. Det er noe sanselig og kroppslig, som innebærer utforsking av materialer, noe man gjør i fellesskap.
LES OGSÅ: Barnehagene jobber minst med kunst og kultur: – Blir kanskje sett på som mindre viktig
3. Hva tror du din forskning vil bety for barnehagene i Norge?
– Jeg håper at forskningen min kan bidra til et utvidet syn på hva forming som fag og prosess kan være i barnehagen. Jeg har definert materialene i undersøkelsen som «jordede»: materialer som er tett koblet til natur og kulturarv. Jeg omtaler også forming som naturkulturfag i avhandlingen og mener at vi har mye å lære av tidligere tiders materialpraksis for en mer bærekraftig fremtid. Jeg tror avhandlingen kan bidra til å tenke mer mangfoldig rundt de yngste barnas måte å uttrykke seg gjennom materialer på. Mye fortelles gjennom handling og kollektivt skapende prosesser uten verbalspråk.
4. Hva overrasket deg mest i forskningen?
– Jeg er mest overrasket over barnas vedvarende engasjement, forventning og glede gjennom prosjektet. Jeg var sammen med barnegruppen 25 ganger, men kunne trolig mangedoblet antallet. Jeg tror det handler om materialene, om de utforskende prosessene og opplevelsen av å delta i en kollektiv skapelse.
Derfor er denne doktorgraden viktig
– Waterhouse viser hvordan forming er mye mer, og ofte noe annet enn «tinglaging», og i hvert fall noe annet enn ting voksne har tenkt ut på forhånd. Det er i oppdagelsen av og bevegelsene sammen med materialene og hverandre at de minste i barnehagen lærer verden rundt seg å kjenne, sier Kari Carlsen, formingslærer og førsteamanuensis ved Universitetet i Sørøst-Norge.
