– Når barn og voksne i barnehagen ikke deler talespråk, tolker de hverandre. De tar i bruk kroppsspråk, gjenstander, bilder og tegninger. – De ansatte bør utvide fagspråket sitt til å betrakte denne type kommunikasjon som språkarbeid, altså ikke bare norske ord og setninger, sier førsteamanuensis Katrine Giæver ved OsloMet.Illustrasjonsfoto: Adobe Stock
– Vi må utvide språkforståelsen i barnehagen
Når barn og voksne i barnehagen finner fram til noe de har felles, er det et godt utgangspunkt for å lære språk i flerkulturelle barnehager, mener forsker.
For å inkludere alle barn i barnehagen trenger vi å utvide forståelsen av språkarbeid. Om vi bare fokuserer på norske ord og setninger, går viktige stadier i barnas språkutvikling tapt, mener førsteamanuensis Katrine Giæver ved OsloMet. Hun ville i sin doktorgrad finne ut hva som skal til for å inkludere alle – uavhengig av hva slags kompetanse barna har med seg.
– Når barn og voksne i barnehagen ikke deler talespråk, tolker de hverandre. De tar i bruk kroppsspråk, gjenstander, bilder og tegninger. Barn kan for eksempel ta en voksen i hånden og leie hen bort til noe som kan forklare hva de prøver å uttrykke. Mobiltelefoner er et viktig verktøy for å lete opp bilder som kan supplere og oppklare en samtale, sier forskeren. Hun erfarte at personalet strekker seg langt for å tolke og forstå.
For å inkludere alle barn i barnehagen trenger vi å utvide forståelsen av språkarbeid. Om vi bare fokuserer på norske ord og setninger, går viktige stadier i barnas språkutvikling tapt, mener førsteamanuensis Katrine Giæver ved OsloMet.Foto: Elena Tkachenko
– De ansatte bør utvide fagspråket sitt til å betrakte denne type kommunikasjon som språkarbeid, altså ikke bare norske ord og setninger. Personalet jobbet bra på dette området, men anerkjente det ikke selv som språkarbeid, sier Giæver.
Ulike måter å møte barn på
Katrine Giæver (56)
Fra: Førsteamanuensis ved OsloMet, tok doktorgraden i regi av doktorgradsprogrammet Barns og unges deltakelse og kompetanseutvikling ved Høgskolen i Innlandet.
Disputerte: Oktober 2020.
Doktorgrad: Dialogenes vilkår i den flerkulturelle barnehagen. En etnografisk studie av barnehagens pedagogiske praksis. Giæver har undersøkt hvordan det legges til rette for barns deltakelse i dialog i flerkulturelle barnehager.
Mål med forskningen: Å finne fram til barnehagepraksis som kan inkludere barn jevnbyrdig i dialog, uavhengig av språklig og kulturell bakgrunn.
For å være i dialog må man ha noe felles å kommunisere om, ifølge Giæver.
– Når personalets og barnas talespråk og livsverdener er sammenfallende, går det gjerne av seg selv å finne et felles grunnlag for dialog. Men når man har ulike erfaringer og språk, kan det som er felles, framstå mer uklart, sier Giæver. Hun erfarte at sensitive voksne tonet seg inn på barna og fant fram til noe de hadde felles, og sier at det er i dette felles grunnlaget utgangspunktet for å lære et nytt talespråk ligger.
Personalets måte å møte barna på har betydning for muligheten deres til å delta og påvirke. Giæver snakker om fire kommunikasjonssfærer. Den første er jevnbyrdig dialog mellom barn og voksne. Den andre er myndig og kjennetegnes av planlagt aktivitet som er åpen for at barna får endre og påvirke innholdet. En monologisk sfære betyr planlagte aktiviteter med forhåndsbestemte resultater som krever helt bestemte svar – og til slutt en polyfonisk, som betyr samhandling mellom barna uten påvirkning fra voksne. Forskeren erfarer at alle formene er like viktige for å inkludere alle, også den monologiske, som pedagoger ofte er kritiske til.
Professor i pedagogikk ved OsloMet Solveig Østrem sier at en viktig styrke hos Giæver som forsker er den genuine interessen for mangfold som verdi.
– Hun har klart å komme inn under huden på barnehagens hverdagsliv og se hva som skal til for å realisere barnehagelovens intensjoner om å være et inkluderende fellesskap, sier Østrem.
