Hva vi mener er barns beste, endrer seg stadig
Hva vi definerer som barns beste, endrer seg i takt med utviklingen av fagkunnskap, viser ny forskning.
Publisert
Jeg undret meg over hva folk egentlig tenkte og snakket om, inkludert meg selv, når det ble henvist til barnets beste, sier førsteamanuensis Evelyn Eriksen ved UiT Norges arktiske universitet. Hun har tatt doktorgrad på prinsippet om barnets beste.
Les også: Bedre start med tre måneders tilvenning
Barnets beste i barnehagen
Eriksen oppdaget at rettigheten og prinsippet barnets beste ofte ble brukt som om det hadde et avklart og bestemt innhold. Og at mye ble begrunnet i barnets beste.
– Barnets beste-prinsippet har blitt kritisert for å være vagt og innholdsløst, men også for å være individuelt orientert. Jeg ønsket å se nærmere på prinsippet i barnehagen, fordi det fantes lite forskning på området, sier forskeren. Hun sier at det som ofte sees som en svakhet ved prinsippet, nemlig det uklare og vage, tvert imot kan være prinsippets pedagogiske styrke.
– Det at barnets beste stadig diskuteres, skaper en utvikling og gjør prinsippet aktuelt, sier Eriksen.
Les også: Debatt: Det er ikke nok bare å snakke om barns rettigheter. Vi må også gjøre det i praksis
Begrep i endring
Eriksen stilte spørsmål om hvilke verdier og elementer som bør legges til grunn for å vurdere barns beste i barnehagen. Hun kom fram til at vi må anerkjenne at innholdet i barnets beste-standarden må fastlegges og forankres ut fra kunnskap og normer som ligger utenfor loven. Det betyr at innholdet endrer seg i takt med utviklingen av fagkunnskap innen praksisfeltet.
– Barnets beste-standarden må fylles av fagfolk og yrkesgrupper som har barnefaglig kompetanse. Det innebærer faglig skjønn, sier hun.
Les også: – I Norge får barna være med å koste ute - i USA ville barnehagen bli saksøkt
Et pedagogisk prinsipp
– Ved at barnets beste også tolkes som et pedagogisk prinsipp, får barnehagelærere et særlig ansvar. Både for å realisere prinsippet – og for å utvikle det gjennom praktisk pedagogisk arbeid. Barnets beste-prinsippet knyttes til holdninger som ikke er statiske, men som forandrer seg, sier Eriksen. Hun understreker at normen for hva som er «best», kan tolkes som det som er ideelt for barnet i den enkelte situasjon, og mener barnehagelærere kan gjøre en viktig forskjell her. Fra januar i år ble rettigheten barnets beste hjemlet i barnehageloven med et nytt ledd.
– Det var på høy tid. Jeg forstår barnets beste-tenkningen som både en rettighet barn har, og som en pedagogisk framgangsmåte for å ta beslutninger som angår barn, for eksempel i barnehagen, sier Eriksen.
Professor Kirsten Sandberg ved Institutt for offentlig rett ved Det juridiske fakultetet ved Universitetet i Oslo sier at det unike ved avhandlingen er at den knytter forbindelse mellom det overordnede prinsippet om barnas beste – og barnehagens hverdag.
– På den måten kan prinsippet være retningsgivende for alle sider av barnehagens virksomhet, sier hun.
