– Gjennom erfaring, som ved å smake på snø eller blande vann og snø, gjør barna seg verdifulle erfaringer om sammenhenger mellom seg selv og verden rundt dem som det er vanskelig å lese seg til eller se på TV, sier forsker Jostein Rønning Sanderud fra Høgskolen på Vestlandet. Han har undersøkt hva naturlek betyr for hvordan barn skaper mening.Illustrasjonsfoto: Adobe stock
Naturlek betyr mye for barn
Gjennom utforsking og lek i naturen, utvikler barn en forståelse av hvem de er, hva de kan klare, og hvordan de løser problemer.
Det viser en ny doktorgrad av høgskolelektor Jostein Rønning Sanderud fra Høgskulen på Vestlandet. Han har undersøkt hva naturlek betyr for hvordan barn skaper mening, gjennom å studere samspillet mellom barn og naturelementer.
Annonse
– Å leke i – og med – naturen kan gi barna erfaring som hjelper dem til å forstå både seg selv og verden rundt, sier Sanderud.
– Når barn balanserer på en trestokk dekket av is, kan de erfare hva å balansere er: å være i balanse eller ubalanse. De kan gjøre seg erfaringer om is og friksjon – og om hvordan de kan forholde seg til kalde og glatte omgivelser. De finner svar på spørsmål som hva kan jeg greie? og hvilke muligheter ligger i omgivelsene?, sier Sanderud.
Forsker Jostein Rønning Sanderud ved Høgskulen på Vestlandet erfarer at nysgjerrighet og undring kan være en vel så viktig drivkraft i utelek, som for eksempel spenning knyttet til fysisk fare.Foto: HVL
Han erfarer at nysgjerrighet og undring kan være en vel så viktig drivkraft i utelek som for eksempel spenning knyttet til fysisk fare.
– Barn vet mye om hva de kan klare, samtidig som de gjerne utfordrer grensene, sier han.
Både de fysiske omgivelsene og lekemulighetene barna erfarer og «leser», forandres som følge av lek og værvariasjoner.
– Hvis det snør mye, vil det først gå sakte å ake før hastigheten øker når snøen blir mer kompakt der barna har akt. Slik bidrar barnas lek til å forme omgivelsene og mulighetene for lek. Dagen etter kan snøen regne bort, og lekeplassen blir noe annet enn hva barna forlot dagen før. Det gjør at det hele tiden kan oppstå nye lekemuligheter, sier Sanderud.
Han er opptatt av at barn må få tid og rom til å utforske og leke, for å utvikle en forståelse av hvem de er, hva de kan klare, og hvordan de løser problemer.
– Dagens kunnskap er dominert av forståelsen for at barn er tiltrukket av risiko i fysisk lek – og av studier om fysisk aktivitet og helse. Sanderud bidrar til ny kunnskap om barns nysgjerrighet i naturen. Vi trenger kunnskap om hva barn gjør ute i den norske barnehagen, knyttet til danningsperspektivet, slik at vi kan utvide grunnlaget for rammeplanen, sier Elin E. Ødegård, professor og senterleder ved BARNkunne - senter for barnehageforskning.
Høgskulen på Vestlandet, campus Sogndal. Tilknyttet BARNkunne – senter for barnehageforskning.
Disputerer: Høsten 2021.
Doktorgrad: Om barns lek i natur. Friluftsliv og utelek er vanlig pedagogisk praksis i norske barnehager og er kulturelt viktig for mange familier i Norge. Samtidig vet vi lite om hva naturlek kan bety for hvordan barn skaper mening. Derfor har Sanderud undersøkt samspill mellom barn og naturelementer. Han ville forsøke å forstå hva naturlek kan bety for barns erfaringer og danningsprosesser.
Mål med forskningen: Å utforske hvordan barn skaper mening i samspill med omgivelsene – med vekt på naturmiljøer.
Kompetente barn
– Hva overrasket deg mest?
– Det at barn er så flinke til å bevege seg i krevende vær- og føreforhold. En dag i feltarbeidet var det såpeglatt holke på lekeplassen. Jeg ser på meg selv som en flink turgåer, men hadde problemer med å gå i det glatte landskapet. Personalet brukte brodder. Barna derimot løp, hoppet og skled med tilsynelatende full kontroll. Mange mestret forholdene bedre enn oss voksne, svarer Sanderud.
– Hva er det viktigste du har lært?
– At gjennom erfaring, som ved å smake på snø eller blande vann og snø, gjør barna seg verdifulle erfaringer om sammenhenger mellom seg selv og verden rundt dem som det er vanskelig å lese seg til eller se på TV, sier forskeren.
