Mannlige og kvinnelige ansatte tar initiativ til ulik utelek

Ny doktorgrad: Barnehagelærerne ønsker å bidra til at gutter og jenter får like muligheter til fysisk lek ute, men i praksis blir det ikke slik. Slik konkluderer Bente Gurine Kvitvær Nordmo (39) i sin ferske doktorgrad.

Publisert Sist oppdatert

1. Hva har du skrevet doktorgrad om?

– Forskningen handler om fysisk aktivitet på barnehagens uteområde – og mer spesifikt om hvordan kvinnelige og mannlige ansatte stimulerer tre til fem år gamle jenter og gutter til fysisk aktivitet på uteområdet. Jeg har observert praksisen og intervjuet ansatte på to avdelinger. På den ene avdelingen jobbet det fem kvinner, mens det på den andre jobbet to menn og tre kvinner. Barna hadde på seg aktivitetsmåler i perioden jeg var der.

Les hele studien her.

Bente Gurine Kvitvær Nordmo (39)


Stipendiat ved Universitetet i Stavanger. Dersom alt går etter planen, vil disputas bli høsten 2023.

Doktorgrad: Arbeidstittel «3–5 år gamle jenters og gutters fysiske aktivitet i barnehagens uteområde. En analyse av kvinnelige og mannlige ansattes perspektiv.»

Mål med forskningen: Å finne ut om det er forskjell på hvordan mannlige og kvinnelige ansatte stimulerer jenter og gutter til fysisk aktivitet på barnehagens uteområde. Målet er å forbedre praksisen ved å bidra til kunnskapsutvikling, samtidig som det vil kunne fremme fysisk aktivitet hos barna. Intensjonen er at prosjektet skal gi ny kunnskap innen fagområdet «Natur, helse og bevegelse» (NHB) i barnehagelærerutdanningen, samtidig som det skal styrke en forskningsbasert tilnærming til fagområdet i barnehagen.

2. Hva har du funnet ut?

– Jeg ser en del ubevisst praksis. Inntrykket er at de har en intensjon om å stimulere jenter og gutter likt, men at det ikke er sånn i praksis. Mannlige ansatte var ofte mer spontane og tok oftere initiativ til fysisk aktivitetslek, «herjelek», som tilsynelatende appellerer mest til gutter. Jentene ble inkludert om de ville, og da var leken litt «mildere». Kvinnelig ansatte satte oftere i gang regelstyrte fysiske aktiviteter og var selv ikke like spontant aktive som mannlige ansatte. Kvinnene tok også oftere «inneområdet» med ut (pledd, radio og duplo, for eksempel), noe som har motsatt effekt av å stimulere til fysisk aktivitet. Disse aktivitetene var ofte mer tiltrekkende for jentene. Jeg observerte at kvinner som jobber på samme avdeling som menn, trolig stimulerer til mer fysisk aktivitet sammenlignet med der det bare jobber kvinner.

3. Hva tror du forskningen din vil bety for barnehagene i Norge?

– Fordi det er en kvalitativ studie, kan ikke funnene automatisk generaliseres til resten av samfunnet. Funnene bekrefter likevel flere studier som peker i samme retning: nemlig at jenter og gutter blir møtt forskjellig av de voksne i barnehagen. Studien setter søkelys på et viktig tema i en tid med mye stillesitting. Det mangler fremdeles forskning på hvordan barn stimuleres til fysisk aktivitet av de ansatte. Er det sånn at menn og kvinner stimulerer jenter og gutter forskjellig når det kommer til fysisk aktivitet? Forskning viser at fysisk aktivitet er grunnleggende for barns motoriske utvikling, trivsel og læring. Min forskning kan bidra til økt bevissthet og kunnskapsutvikling, samtidig som den vil kunne fremme fysisk aktivitet. Resultatene er nylig publisert i European Early Childhood Education Research Journal. https://www.tandfonline.com/doi/full/10.1080/1350293X.2022.2151639

4. Hva overrasket deg mest i forskningen?

– Det overrasket meg litt at det var en del ubevisst praksis. Jeg oppfatter det som at ansatte har til hensikt å behandle barna likt, men jeg så likevel en del stereotypiske handlinger, som bekrefter at temaet bør belyses bedre.

Derfor er denne doktorgraden viktig

– Det mangler kunnskap om hvordan kvinnelige og mannlige ansatte stimulerer jenter og gutter til fysisk aktivitet i barnehagens uteområde, og hvordan dette gjenspeiles i barnas aktivitetsnivå. Nordmo bidrar til å synliggjøre hvordan personalet legger til rette for fysisk aktivitet, og hvilke betingelser som gjør det mulig. Forskningen vil gi ny kunnskap nasjonalt og internasjonalt, sier Aud Torill Meland, førsteamanuensis i pedagogikk ved Universitetet i Stavanger

Powered by Labrador CMS