Barns ordforråd skjøt fart når barnehagene stengte ned under pandemien

Et internasjonalt forskerteam, ledet av BabyLing og Senter for flerspråklighet ved Universitetet i Oslo, har publisert en studie som undersøkte effekten av COVID-19 lockdown, med stengte barnehager, på ordforrådet til 1742 barn fra 13 ulike land (Kartushina et al., 2021). Det var barn fra blant annet Norge, England, Frankrike, Tyrkia, Israel, USA og Canada med i studien. I denne artikkelen diskuterer vi funnene fra studien, og mulige konsekvenser disse funnene har for barnehagesektoren.

LES OGSÅ: Når barna får lekeskrive, kommer fortellergleden fram

Språk er tilegnet kunnskap

Barn trenger erfaring med språk for å kunne beherske det selv. Vi vet fra en rekke studier at både kvantiteten og kvaliteten i språkmiljøet små barn har rundt seg henger sammen med deres tidlige språkutvikling. For eksempel er toåringer som mottar en høyere andel språklig input raskere på å prosessere ord og setninger (Weisleder & Fernald, 2013). 0-3-åringer som har mer variert språklig input fra sine omsorgsgivere, og som har omsorgsgivere som er mer responsive ovenfor barnets kommunikasjon, utvikler et rikere ordforråd (Anderson et al., 2021). I denne type studier er det vanligvis foreldre som informerer forskere om barnets språkferdigheter og språklige miljø. Ettersom flere og flere av de yngste barna nå går i barnehage (77 % av norske ettåringer, jf. SSB, 2021) er det derimot vanskelig å skille betydningen av miljøet i hjemmet og miljøet i barnehagen. Sannsynligvis er det slik at begge arenaer er viktige. Men er de like godt egnet for å stimulere positiv utvikling? Våren 2020 fikk vi en unik mulighet til å se på barns tidlige språkutvikling i en kontekst der vi kunne «luke vekk» effekten av nettopp barnehage og andre organiserte aktiviteter.

LES OGSÅ: – Vi må utvide språkforståelsen i barnehagen

Måling av barns ordforråd

For å undersøke effekten av lockdown på utviklingen av barns ordforråd fylte deltakerne i denne studien ut to spørreskjemaer: Det første ved begynnelsen av lockdown (når barnehagene i det respektive landet stengte), og det andre når lockdown var ferdig (når barnehagene åpnet igjen). I gjennomsnitt varte denne perioden litt over én måned. De to spørreskjemaene tok for seg tiden foreldre brukte på ulike aktiviteter sammen med barna sine, samt ordforrådsverktøyet Communicative Development Inventories (Fenson et al., 2007). Dette verktøyet består av en lang liste med ord som foreldre krysser av om barnet forstår, og eventuelt også sier. Verktøyet er brukt i både forskning og klinisk praksis, og har blitt normert på flere språk. Barna i studien vår var fra 8 til 36 måneder gamle. De var enspråklige og hadde typisk utvikling. 69 % av utvalget gikk i barnehage før lockdown, og 10 % av utvalget besto av norske barn. For hvert enkelt barn målte vi endringen i ordforråd før og etter lockdown, og sammenlignet endringen med hva som var forventet basert på normert data.

LES OGSÅ: Victoria (4) lærer fire språk i barnehagen

Flere ord enn forventet

Totalt sett fant vi at barn lærte seg flere nye ord enn forventet under lockdown, sammenlignet med førpandemi-tider (med åpne barnehager). Dette gjaldt både økning i antall ord barna forsto (reseptivt ordforråd), og økning i antall ord barna kunne si (ekspressivt ordforråd). Økningen i ordforråd gjaldt uavhengig av foreldres utdanningsnivå, barnets alder og barnets kjønn. Med andre ord; lockdown var en vokabular-booster for 0-3-åringer i en rekke land verden over. To typer aktiviteter satte gass eller brems på denne boosten: høytlesning og skjermbruk.

LES OGSÅ: – Leselysten i barnehagen økte etter at vi gjorde litteraturen mer tilgjengelig

Positivt med høytlesning

Foreldre som brukte mer tid på høytlesning med barna sine hadde barn med sterkere utvikling i reseptivt ordforråd under lockdown. Spesielt sterk var økningen hos de som brukte mer enn 1 time om dagen på høytlesning (figur 1). Vi antar at den effekten høytlesning har på tidlig ordforråd handler om barnets tilgang på billedlige referansepunkter under lesingen (sammenlignet med andre aktiviteter), og frekvensen av mer sjeldne ord i bøker (sammenlignet med hverdagslig tale). Det fascinerende med dette funnet er at den positive gevinsten av høytlesning er betraktelig, selv om vi bare så på utvikling over omtrent én måned.

LES OGSÅ: I Ilebrekke barnehage leser de ansatte oftere enn før og på en helt ny måte

Økt skjermbruk var negativt

Barn som brukte mer tid på å se på skjerm under lockdown hadde en svakere utvikling i ekspressivt ordforråd, hvis dette var mer enn 15 minutter om dagen (figur 1). Generelt brukte barn mer tid på skjerm under lockdown enn tidligere (se Bergmann et al., 2022). Mange foreldre havnet i en ny situasjon med hjemmekontor, samtidig som de måtte ta vare på og underholde små barn hele dagen, så denne økningen er forståelig. At skjermtid påvirker ordforråd i negativ forstand antar vi handler om strekket med tid som blir brukt uten at barnet nødvendigvis trenger å kommunisere språklig. Altså er det sannsynligvis ikke effekten av skjerm-aktiviteten i seg selv som er viktig, men hva barnet kunne gjort isteden – vi kan snakke om en «alternativkostnad».

Begrensninger ved studien

Som i alle typer studier er det viktig å påpeke begrensninger før vi, ukritisk, generaliserer disse resultatene til andre kontekster. Først og fremst kan det være slik at det ikke er tilfeldig hvem som sier ja til å delta i en forskningsstudie. Vi kan anta at de foreldrene som fikk den mest hektiske hverdagen under lockdown, som kanskje ikke hadde overskudd til kvalitetstid med egne barn, ikke var representert her. For denne gruppa kan det være at barnehagen er den viktigste pådriveren for språkutvikling, og vi kunne sett motsatte effekter. Det kan også være at funnene våre ikke handler om den direkte effekten av lockdown, men at foreldre under lockdown ble mer oppmerksomme på barnas ordforråd – og rapporterte det mer pålitelig etter en viss tid, eller sammenlignet med normativ data.

Konsekvenser for praksis

Slik vi ser det kan resultatene fra denne studien ha to primære konsekvenser for barnehagepraksis. For det første: Ulike aktiviteter har ulikt potensial som pådriver for språkutvikling for de minste barna. Les mye. Også for de minste barna, som kanskje ikke selv tar initiativ til høytlesning. Tilgang til et rikt utvalg av bøker, og utnyttelse av lokale bibliotek for å få tilførsel av nye titler, tror vi er viktig. Det å kunne utforske ord og verdener utover det som er her og nå har dessuten mange positive følger utover språkutvikling.

4 veier til godt språkmiljø

Når det gjelder skjermbruk antar vi barnehager opererer med ulik praksis. Vi tror konteksten av skjermbruk er betydningsfull. Det er helt sikkert pedagogiske tilnærminger til bruk av skjerm som kan fremme, og ikke sette pauseknapp, på kommunikasjon. Men hvis man tyr til skjerm som første og beste tiltak bør man være oppmerksom på alternativkostnaden.

Mer tid til hvert barn

Vår andre implikasjon er snarere en invitasjon til ettertanke. Dessverre vi at den allerede er en fanesak for mange i sektoren: Tid er et gode. Tiden 0-3-åringer brukte hjemme ser ut til å ha hatt en positiv påvirkning på deres ordforråd, til og med over så kort tid som én måned. Handler det om kvalitet, eller kvantitet av språklig input i miljøet? Handler det om omsorgsgivere som var mer oppmerksomme, og derfor lettere kunne tilpasse seg barns behov, og møte dem der de er? Vi foreslår ikke at barnehagen i seg selv legger begrensninger på de yngste barnas språkutvikling, og det er ikke dette disse funne tilsier. Barn som ikke gikk i barnehage før lockdown hadde også en sterkere utvikling av ordforrådet. Derimot peker funnene på at i ekstraordinære omstendigheter, hvor små barn og omsorgsgivere får mer tid sammen, rapporteres en raskere utvikling av ordforråd enn det som er forventet. Uavhengig av om dette er på grunn av mer kvalitetstid brukt i språkfremmende aktiviteter, eller økt bevissthet rundt barnas faktiske språkutvikling (sannsynligvis er ikke disse årsakene gjenstridige), kommer vi ikke unna at mer tid som kan kanaliseres til hvert barn er positivt. Vi foreslår at nettopp det burde legge føringer for hva som prioriteres i sektoren fremover, og vi håper studier som denne kan være et tankekors når man debatterer bemanningsnorm og barnehagekvalitet.

Litteratur

ANDERSON, N. J., GRAHAM, S. A., PRIME, H., JENKINS, J. M., & MADIGAN, S. (2021). Linking quality and quantity of parental linguistic input to child language skills: A meta‐analysis. Child Development, 92(2), 484–501. https://doi.org/10.1111/cdev.13508

BERGMANN, C., DIMITROVA, N., ALASLANI, K., ALMOHAMMADI, A., ALROQI, H., AUSSEMS, S., … & MANI, N. (2022). Young children’s screen time during the first COVID-19 lockdown in 12 countries. Scientific Reports, 12(1), 1–15. https://doi.org/10.1038/s41598-022-05840-5

FENSON, L., MARCHMAN, V. A., THAL, D. J., DALE, P. S., REZNICK, J. S., & BATES, E. (2007). The MacArthur-Bates Communicative Development Inventories (CDIs): User's guide and

technical manual. Brookes Publishing Company

KARTUSHINA, N., MANI, N., AKTAN-ERCIYES, A., ALASLANI, K., ALDRICH, N., ALMOHAMMADI, A., … & MAYOR, J. (2022). COVID-19 first lockdown as a window into language acquisition: associations between caregiver-child activities and vocabulary gains. Language Development Research, 2(1), 1–36.https://doi.org/10.34842/abym-xv34

WEISLEDER, A., & FERNALD, A. (2013). Talking to children matters: Early language experience strengthens processing and builds vocabulary. Psychological Science, 24 (11), 2143–2152. https://doi-org./10.1177%2F0956797613488145

STATISTISK SENTRALBYRÅ (2021, 2 mars). Flere ettåringer i barnehage. Hentet 4. mars, 2022, fra www.ssb.no/utdanning/artikler-og-publikasjoner/flere-ett-aringer-i-barnehage