I denne barnehagen kan alle ansatte tegnspråk

Alle barns stemme skal høres i Aulerød barnehage på Sem i Tønsberg. Det er en barnehage for både døve, hørselshemmede og hørende barn.

– God morgen, så hyggelig å se dere, sier pedagogisk leder Mariann Aas Minnesjord på tegnspråk da Rolan og mamma kommer i barnehagen. I tillegg til russisk tegnspråk, kan både Rolan og moren norsk tegnspråk. Mariann prater litt med Aljona. Stemningen er lett og god. Mariann forklarer oss at slik uformell prat er viktig både i leverings- og hentesituasjoner. Derfor må alle ansatte kunne tegnspråk, så hvem som helst kan ta imot Rolan og de andre barna.

Flere barn får spesialpedagogisk hjelp enn før, viser tall fra Utdanningsdirektoratet.

Foreldrene er døve

– Vi gir også skriftlige beskjeder, men det gir ikke den samme kontakten. Når vi skal ha mer formelle samtaler, bruker vi tolk, sier Mariann. I dag er det Jannicke Amundsen som tolker samtalen mellom Aljona og journalisten i Første steg. Rolan Urbons (4) begynte i Aulerød barnehage da han var ett år og tre måneder. Foreldrene kjører gjerne 15 minutter fra Melsomvik i Sandefjord kommune for å gi sønnen det beste tilbudet han kan få. Mor Aljona Urbone og far Vitauts Urbons er døve. De kommer fra henholdsvis Estland og Latvia, og snakker russisk tegnspråk hjemme. Rolan har tre storebrødre, to av dem er tunghørte. Selv er ikke Rolan ferdig utredet, men det er helt klart at han også har hørselsutford- ringer.

LES OGSÅ: Kommunen ansatte en spesialpedagog i hver barnehage. Antallet barn som trenger spesialpedagogisk hjelp stupte.

Trygge barn gir trygge foreldre

– Som foreldre er vi trygge på at Rolan har gode dager i barnehagen. Vi har sett en flott utvikling hos ham. Rolan er en trygg, glad, sta og bestemt gutt, sier Aljona med et stort smil.

– Han tør å si fra hvis det er noe, og blir både hørt, sett og forstått av alle i barnehagen, sier moren. Aljona skulle ønske at flere hørselshemmede barn fikk samme muligheten. Hun sier det er viktig at Rolan kan kommunisere med alle, både barn og voksne. Hun tenker med gru på om Rolan skulle gått i en vanlig barnehage, der han bare kunne kommunisere med én person. Hvem skulle han da snakke med hvis denne personen var borte?

– Jeg er også glad for at personalet legger vekt på læring gjennom lek. Jeg ser at Rolan stadig snapper opp nye tegn gjennom sosialisering med andre barn som også kan tegnspråk. Den muligheten ville han ikke hatt i en vanlig barnehage, fastslår Aljona.

LES OGSÅ: Fire tegn på at barnet ditt kan trenge hjelp i barnehagen .

Bruker både tale- og tegnspråk

Styrer Cecilie Byholt brenner for at barna skal få være aktive deltakere i et miljø hvor alle kan forstå og bli forstått. Barna skal få opplæring i og på tegnspråk, eller med tegn som støtte i et auditivt og visuelt tilrettelagt læringsmiljø. Personalet har som mål å utvikle et godt tospråklig grunnlag hos de hørselshemmede barna, både med tale og tegnspråk. Derfor har de også plasser for normalt hørende barn, slik at det auditive miljøet også er til stede i barnehagen. Både barn med ulik hørselsproblematikk, barn av foreldre som er døve, og barn med søsken som har hørselshemming, kan få tilbud om plass.

Cecilie forteller at de er avhengig av utvidet bemanning for å kunne være til stede for alle barna. De er i år 9 ansatte på 12 barn. I tillegg har de 2 spesialpedagoger. Det visuelle og øyekontakt er viktig. Å kunne kommunisere uanstrengt, takle konflikter, danne gode vennskap og dele hemmeligheter forutsetter, ifølge Cecilie, at alle snakker samme språk, som tegnspråk.

– Det nytter ikke å rope etter et barn når vi er på tur. Har barnet snudd ryggen til og går en annen vei, er det bare å løpe etter, sier pedagogisk leder Mariann.

– Vi må være på vakt hele tiden og aldri miste et barn av syne, sier hun.

LES OGSÅ: Kommunene får mer ansvar for barn som trenger spesialpedagogisk hjelp.

Tilrettelegger inne

Styreren forteller at innemiljøet er viktig, spesielt med tanke på lyset. De har derfor utvendige persienner i barnehagen, så ingen skal bli blendet slik at de ikke får med seg alle tegn. De bruker alltid runde bord, slik at alle kan se hverandre, og de spiser og gjør andre aktiviteter i små grupper.

– Barn som selv er døve og/eller har døve foreldre, har en annen kulturidentitet enn hørende barn. Naturlige måter å få kontakt på kan være å banke i bordet, trampe i gulvet, blinke med lyset eller å klappe folk på armen, sier Cecilie.

– Hos oss er alle velkomne akkurat som de er. Ingen er spesielle, alle er en del av miljøet, sier hun.

LES OGSÅ: Elias har en sjelden diagnose. Barnehagen sørger for at han kan delta i aktiviteter som andre barn